Til alle dere med prematur barn...!

Cinnamon*

Cinnamon*

Gift med forumet
Jeg vil bare få gi dere 3 klemmer!!
1 klem for redselen dere må ha følt..
1 klem for smerten dere må ha kjent ved å se barnet deres kjempe..
1 klem for styrken dere har blitt nødt til å finne langs ferden!

Sitter og ser en gammel dokumentar om premature barn, og tårene bare triller..!!
 
 
Så flott sagt! [:D] Tusen takk! [:D]

Nei, det har vært langt ifra enkelt, selv om det viser seg og gå så bra. Men selv 3 år etterpå sliter jeg veldig mye med tiden som fulgte en prematurfødsel. Synes det virker som de fleste andre takler det så bra, så jeg vet ikke om jeg er verdig til og ta i mot den siste klemmen men.. [:-][8D][8D]
 
ORIGINAL: Frk. Tvert I. Mot

Så flott sagt! [:D] Tusen takk! [:D]

Nei, det har vært langt ifra enkelt, selv om det viser seg og gå så bra. Men selv 3 år etterpå sliter jeg veldig mye med tiden som fulgte en prematurfødsel. Synes det virker som de fleste andre takler det så bra, så jeg vet ikke om jeg er verdig til og ta i mot den siste klemmen men.. [:-][8D][8D]


Så mye som du har kranglet med fastleger, sykehus og andre belærende mennesker så synes jeg du fortjener alle 3 klemmene pluss hundre til!!!
Datteren din er jo veldig prematur, og jeg kan ikke klare og sette meg inn i hvor forferdelig det må ha vært!!

Det er kun deg og mannen som har sittet ved kuvøsekanten og sett på deres barn kjempe i en verden hun egentlig ikke var klar for å møte..!!
Alle rundt dere har forholdt seg til barnet deres som nettopp det; Deres barn.

Kun du og mannen har opplevd situasjonen som foreldre til akkurat deres datter!!
 
ORIGINAL: Frk. Tvert I. Mot

Så flott sagt! [:D] Tusen takk! [:D]

Nei, det har vært langt ifra enkelt, selv om det viser seg og gå så bra. Men selv 3 år etterpå sliter jeg veldig mye med tiden som fulgte en prematurfødsel. Synes det virker som de fleste andre takler det så bra, så jeg vet ikke om jeg er verdig til og ta i mot den siste klemmen men.. [:-][8D][8D]


Må bare signere den her.
Hva heter den dokumentaren?
 
ORIGINAL: ibsensripsbusker

ORIGINAL: *SmulenOgSkalken*

ORIGINAL: Frk. Tvert I. Mot

Så flott sagt! [:D] Tusen takk! [:D]

Nei, det har vært langt ifra enkelt, selv om det viser seg og gå så bra. Men selv 3 år etterpå sliter jeg veldig mye med tiden som fulgte en prematurfødsel. Synes det virker som de fleste andre takler det så bra, så jeg vet ikke om jeg er verdig til og ta i mot den siste klemmen men.. [:-][8D][8D]


Må bare signere den her.
Hva heter den dokumentaren?

Vet ikke hvilken det er snakk om her, men på sensommeren/ tidlig høst i fjor, gikk det en på tv2 som het "livet i en tynn tråd".
Den var utrooolig sterk og jeg grein bøttevis!


Tror ikke jeg klarer å se på det jeg..
Når sykehuset på tv3 gikk så klarte jeg bare ikke å se på når det var om de premature..
Blir helt dårlig.. [:(]
Selv om det gikk bra!
 
ORIGINAL: *SmulenOgSkalken*

ORIGINAL: Frk. Tvert I. Mot

Så flott sagt! [:D] Tusen takk! [:D]

Nei, det har vært langt ifra enkelt, selv om det viser seg og gå så bra. Men selv 3 år etterpå sliter jeg veldig mye med tiden som fulgte en prematurfødsel. Synes det virker som de fleste andre takler det så bra, så jeg vet ikke om jeg er verdig til og ta i mot den siste klemmen men.. [:-][8D][8D]


Må bare signere den her.
Hva heter den dokumentaren?


Den gikk på dokument 2 på TV2 i april 2010..
 
Nå var sønnen min "bare" 9 uker prematur da, og det gikk over all forventning, men klart man er redd og engstelig likevel. Vi kunne jo ikke vite da, at han ville klare seg så utrolig bra som han gjorde[:)]

Jeg taklet det veldig bra der og da og i tiden etterpå, men nå som jeg er gravid igjen og det snart er 2 år siden han kom til verden, kjenner jeg tårene presse på ved tanken på den tiden. Det var ganske tøft, ja...
 
ORIGINAL: ibsensripsbusker

ORIGINAL: Cinnamon*

ORIGINAL: Frk. Tvert I. Mot

Så flott sagt! [:D] Tusen takk! [:D]

Nei, det har vært langt ifra enkelt, selv om det viser seg og gå så bra. Men selv 3 år etterpå sliter jeg veldig mye med tiden som fulgte en prematurfødsel. Synes det virker som de fleste andre takler det så bra, så jeg vet ikke om jeg er verdig til og ta i mot den siste klemmen men.. [:-][8D][8D]


Så mye som du har kranglet med fastleger, sykehus og andre belærende mennesker så synes jeg du fortjener alle 3 klemmene pluss hundre til!!!
Datteren din er jo veldig prematur, og jeg kan ikke klare og sette meg inn i hvor forferdelig det må ha vært!!

Det er kun deg og mannen som har sittet ved kuvøsekanten og sett på deres barn kjempe i en verden hun egentlig ikke var klar for å møte..!!
Alle rundt dere har forholdt seg til barnet deres som nettopp det; Deres barn.

Kun du og mannen har opplevd situasjonen som foreldre til akkurat deres datter!!


Får jeg spørre hvor prematur jenta deres var, Frk. Tvert I. Mot??

Hun ble født i uke 27. Var 620 gram, og hadde en veldig tøff start.

Når ble deres barn født?
 
er ikke så veldig aktiv, men jeg tar til meg de klemmene jeg... nettopp fordi det er få som skjønner at dette er noe som vil følge oss resten av livet...
og jeg sliter mye med mange følelser og en slags sorg selv om alt har gått kjempebra, men det sitter nok i leenge... nå gruer jeg meg til barnehage og all sykdommen det medfører....

meen takk! jeg trengte de...
 
Tusen takk, trengte de klemmene...
Nå er det snart 3 år siden livene våres ble satt på vent..
i dag slite rjeg kjempemye med alt vi var gjennom, all redelen, alt hun ble påført..
vi ahdde en gutt fra før som ikke var 2 år da, som å tok på.
etter vi kom hjem hard et vært noe hele tiden, hun har slitt en del i ettertid å vi måtte utsette barnehagestarten 1 år..

hun kom så veldig tidlig. uke 23+3 å var 600g.

jeg e rnå sykemeldt pga min tidligere jobb takler jeg ikke lenger... det har satt sine spor, jeg aldri komme rtil å glemme...
ting tar tid ihvertfall.

men hjelper så med alle dere som bryr dere...
Takk
 
TUSEN TAKK kjente jeg trengte de klemmene idag, vi var i begravelse idag til oldemora til barna mine, og jeg kunne ikke slutte å se på den kista å se for meg at den var liten å lillegutten min lå oppi der, jeg knekte sammen i tårer, kjønner ikke hvorfor jeg tenke sånn.
vannet med gutten min gikk i uke 24 av svangerskapet, jeg lå sengeliggende med vannavgang i 6 uker før han kom til verden, å trudde at gutten var kommet så langt at dette gikk bra, han ble født 1304 g 36 cm lang, yeeeeeey tenkte jeg svert nedopet, han var over 1 ett kilo. men nedturene kom en etter en med, lunger som svikta, respirator i lengre tid, magen viste ingen tenk til å ville bynne å virke, hjerneblødninger å infeksjoner, ble spurt om vi ville ha dåp, jeg nekta, jeg var ikke klarfor å gi slipp enda, men etter en mnd med nedturer så bynte ting å se lysere ut :) han ble litt å litt sterkere å finere i huden, å mer våken :) idag er han 15 mnd, å er vårt lille mirakel barn :) gjør alt som de mente å sa han antageligvis aldri kunne gjøre, eller ikke kunne før seeein alder :)
 
ORIGINAL: Cinnamon*

Jeg vil bare få gi dere 3 klemmer!!
1 klem for redselen dere må ha følt..
1 klem for smerten dere må ha kjent ved å se barnet deres kjempe..
1 klem for styrken dere har blitt nødt til å finne langs ferden!

Sitter og ser en gammel dokumentar om premature barn, og tårene bare triller..!!



Ja
 
ORIGINAL: forvirretmor


 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp