Ikke noe problem at du spør! Vi har ikke gjort annet enn å bearbeide siden i sommer, og er veldig åpne om hva som skjedde. De fant ikke ut hvilken infeksjon det var, men den var oppadstigende, det vil si at den kom fra skjeden og ikke inn via blod og morkake. Alle har jo bakterier i og på kroppen. Så en trøst i det hele er jo at det er egentlig ikke var noe galt verken med min kropp eller henne, hun ble bare syk - og en ufødt baby har jo ikke immunforsvar. Det var heller ikke noe vi kunne ha merket på noen måte, det var hun, og ikke jeg, som var syk. Under og etter fødselen ble jeg imidlertid smittet, jeg hadde CRP-verdi på 240, tror jeg det var, så jeg måtte bli på sykehuset noen dager og få intravenøs antibiotika. Jeg ble aldri syk, men kunne nok blitt det.
Jeg synes det er bra at vi har like stor sjanse som alle andre for at påfølgende svangerskap skal gå bra. Vi er lovet ekstra oppfølgning og tidlig igangsettelse i neste svangerskap, ikke fordi vi har noe høyere risiko enn andre, men for at vi skal føle oss trygge. Og vi kommer aldri til uke 41 igjen!