Tidlig UL.

[Scrunchy]

Er det noen her inne som har erfaring med tidlig UL? Er dette noe man kan be legen om, eller må man bestille det hos klinikker som tilbyr det? Er det i så fall noen i Oslo-området som dere kan anbefale? Når bør man bestille?

Synes det er fælt å i det hele tatt tenke på Downs syndrom o.l., men jeg har Asperger syndrom (høytfungerende autisme) og et av problemene mine er at jeg ikke klarer å forholde meg til mennesker med synlige funksjonshemninger. Har ingenting imot dem, bare takler det ekstremt dårlig! Vet jo ikke hvordan dette ville blitt om jeg selv får et barn med det og sier ikke at jeg da kommer til å fjerne det om det skulle være tilfelle, men det er noe med det å vite og ha muligheten til å ta det valget.

Håper ingen av dere synes jeg er en forferdelig person som tenker i de baner, for jeg vil jo bare barnets beste og ønsker ikke å utsette dem for en mor som vil ha vansker med å være i nærheten av dem (verst tenkelige scenario).

 

[Cachee]

Har ingen erfaring med tidlig UL, men vet mange har så du får nok svar på det Ville bare si at jeg forstår deg veldig godt som tenker slik når du selv har Asperger syndrom. Du er ikke noe forferdelig person selvom. Syns det er fint at du tenker på/bekymrer deg for det når du selv reagerer slik du gjør på mennesker med funksjonshemninger, selv om det ikke er sikkert det ville blitt slik med ditt eget barn Det er jo greit å kunne titte på barnet å kanskje oppdage enkelte sykdommer/syndromer, men desverre kan man ikke oppdage alt før barnet er født likevel ;/ Er Aspergers arvelig ? Hvordan vil du i så måte takle et barn som har det ? Kanskje enklere når det er det samme du har ?

Tenker også at ditt barn/dine barn i fremtiden kanskje får venner eller bekjente med synlige funksjonshemninger, som du må forholde deg til. Kanskje du kan gjøre noe for å forberede deg selv og jobbe med deg selv, slik at slike ting kan bli enklere i fremtiden ? Dette er ikke noe slags kritikk, bare positive spørsmål og tips fra ei som selvfølgelig ikke kan sette seg helt inn i din situasjon eller skjønne hvordan du har det Men det går nok helt fint for deg

 

[Scrunchy]

Har ingen erfaring med tidlig UL, men vet mange har så du får nok svar på det Ville bare si at jeg forstår deg veldig godt som tenker slik når du selv har Asperger syndrom. Du er ikke noe forferdelig person selvom. Syns det er fint at du tenker på/bekymrer deg for det når du selv reagerer slik du gjør på mennesker med funksjonshemninger, selv om det ikke er sikkert det ville blitt slik med ditt eget barn Det er jo greit å kunne titte på barnet å kanskje oppdage enkelte sykdommer/syndromer, men desverre kan man ikke oppdage alt før barnet er født likevel ;/ Er Aspergers arvelig ? Hvordan vil du i så måte takle et barn som har det ? Kanskje enklere når det er det samme du har ?

Tenker også at ditt barn/dine barn i fremtiden kanskje får venner eller bekjente med synlige funksjonshemninger, som du må forholde deg til. Kanskje du kan gjøre noe for å forberede deg selv og jobbe med deg selv, slik at slike ting kan bli enklere i fremtiden ? Dette er ikke noe slags kritikk, bare positive spørsmål og tips fra ei som selvfølgelig ikke kan sette seg helt inn i din situasjon eller skjønne hvordan du har det Men det går nok helt fint for deg

Merker jeg er ekstra hormonell om dagen, for kommentaren din gir meg tårer i øynene. Skal ingenting til før jeg sitter og sipper, hehe!

Jeg aner jo virkelig ikke hvordan jeg vil reagere om mitt eget barn skulle få en synlig funksjonshemning, noe som er grunnen til at jeg synes det er så viktig å tenke på det. Det kan godt være at jeg ville taklet det helt fint, men siden jeg har veldig mange problemer selv så tror jeg det vil bli ekstremt vanskelig å måtte ha et så enormt ansvar resten av livet. Bare det å få et friskt barn vil jo bli tøft for meg, for jeg kommer til å måtte gjøre mye som jeg normalt ikke ville taklet.

Det er jo ikke alt som kan oppdages og skulle det komme på noe så må jeg jo bare takle det, men greit å sjekke det som kan sjekkes. Når det gjelder Asperger syndrom så tyder forskning på at det har et genetisk utgangspunkt og det går gjerne igjen i familier. Jeg har en søster med diagnosen, og flere familiemedlemmer med autistiske trekk.

Jeg håper inderlig ikke at barnet mitt får diagnosen, for det unner jeg ingen. Det er jo mye positivt med det, men det negative er utrolig slitsomt og jeg ønsker ikke at barnet mitt skal gå igjennom det. Men om det likevel skulle skje, så vil jeg jo ha en bedre forståelse enn mange andre når jeg selv vet hva og hvordan det er. Familie er ekstremt viktig i en slik situasjon! Barnefar er jo også veldig forståelsesfull og hensynsfull, noe jeg er utrolig glad for. Noe annet som også er fint er jo at vi er klar over diagnosen og vet hvilke tegn vi skal se etter, og vil derfor ha et bedre grunnlag for å oppdage det tidlig. Selv har jeg bare hatt diagnosen i et års tid, og skulle ønske at jeg hadde fått vite det tidligere. Mye hadde vært lettere da!

Om barnet mitt får venner eller bekjente med en synlig funksjonshemning, må jeg jo bare gjøre alt jeg kan for å takle det best mulig. Jeg har jo som sagt ingenting imot dem, og ønsker jo ikke at de skal merke at jeg har problemer med dem. Men det må jeg nesten bare ta som det kommer. Innen den tid har jeg antakelig blitt enda mer voksen, så kan være at det er lettere da.

 

[Mariamani]

Må vel ta ul i uke 12-13 for å kunne oppdage down syndrom, før dette er for tidlig og etter for sent, i de fleste tilfeller oppdages det ikke uansett.. Masse lykke til

 

[Cachee]

Merker jeg er ekstra hormonell om dagen, for kommentaren din gir meg tårer i øynene. Skal ingenting til før jeg sitter og sipper, hehe!

Jeg aner jo virkelig ikke hvordan jeg vil reagere om mitt eget barn skulle få en synlig funksjonshemning, noe som er grunnen til at jeg synes det er så viktig å tenke på det. Det kan godt være at jeg ville taklet det helt fint, men siden jeg har veldig mange problemer selv så tror jeg det vil bli ekstremt vanskelig å måtte ha et så enormt ansvar resten av livet. Bare det å få et friskt barn vil jo bli tøft for meg, for jeg kommer til å måtte gjøre mye som jeg normalt ikke ville taklet.

Det er jo ikke alt som kan oppdages og skulle det komme på noe så må jeg jo bare takle det, men greit å sjekke det som kan sjekkes. Når det gjelder Asperger syndrom så tyder forskning på at det har et genetisk utgangspunkt og det går gjerne igjen i familier. Jeg har en søster med diagnosen, og flere familiemedlemmer med autistiske trekk.

Jeg håper inderlig ikke at barnet mitt får diagnosen, for det unner jeg ingen. Det er jo mye positivt med det, men det negative er utrolig slitsomt og jeg ønsker ikke at barnet mitt skal gå igjennom det. Men om det likevel skulle skje, så vil jeg jo ha en bedre forståelse enn mange andre når jeg selv vet hva og hvordan det er. Familie er ekstremt viktig i en slik situasjon! Barnefar er jo også veldig forståelsesfull og hensynsfull, noe jeg er utrolig glad for. Noe annet som også er fint er jo at vi er klar over diagnosen og vet hvilke tegn vi skal se etter, og vil derfor ha et bedre grunnlag for å oppdage det tidlig. Selv har jeg bare hatt diagnosen i et års tid, og skulle ønske at jeg hadde fått vite det tidligere. Mye hadde vært lettere da!

Om barnet mitt får venner eller bekjente med en synlig funksjonshemning, må jeg jo bare gjøre alt jeg kan for å takle det best mulig. Jeg har jo som sagt ingenting imot dem, og ønsker jo ikke at de skal merke at jeg har problemer med dem. Men det må jeg nesten bare ta som det kommer. Innen den tid har jeg antakelig blitt enda mer voksen, så kan være at det er lettere da.

Skjønner deg svært godt selv om jeg ikke er i akkurat samme situasjon da. Jeg har også noen utfordringer som jeg må trosse som mamma, men skal få hjelp til å jobbe med dem, og med meg selv, så håper det blir enklere etterhvert. Barn er i alle fall stor motivasjon for å klare det meste !

 

[Scrunchy]

Skjønner deg svært godt selv om jeg ikke er i akkurat samme situasjon da. Jeg har også noen utfordringer som jeg må trosse som mamma, men skal få hjelp til å jobbe med dem, og med meg selv, så håper det blir enklere etterhvert. Barn er i alle fall stor motivasjon for å klare det meste !

Det er helt klart en stor motivasjon! Helt siden vi bestemte oss for å prøve har jeg snudd om på livet mitt. Har begynt å trene, spise sunt og arbeide mer for at det skal bli orden rundt oss her hjemme. Og nå blir det enda enklere å være bestemt med meg selv, for nå har jeg et holdepunkt også.

 

[Johma]

Noen som har erfaringer? Må man bestille selv og hvordan gjør man det? Vil veldig gjerne høre om hjertet slår. Klarer ikke vente til uke 11-12


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[♥Tullerusk♥]

Sniker litt

Er i uke 11-13 man kan finne ut om barne har Downs eller ikke.

Før blir for tidlig. Men rundt 6-7 kan man vel se hjertet slå, med innvendig UL.