Tidlig ul meg her og der...

vesledue

Forelsket i forumet
Septembermødre <3
Septemberhjertene 2018
Hele dette innlegget kom bare helt feil ut :( så da sletter jeg det likegodt..

Utrolig hvordan hormoner, kvalme og utmattelse gjør at man reagerer så ekstremt på ting.. Det ble litt for mye for meg da jeg for n'te gang ble fortalt hvor heldig jeg er som er sengeliggende og ordentlig i kjelleren. Fikk beskjed om det fra en gravid bekjent uten noen plager hittil i svangerskapet..

Tente på alle pluggene da gitt :(
 
Last edited:
Jeg har vært på flere Ultralyder fordi jeg har vært nervøs. Jeg fikk faktisk noe godt ut av det! Nemmelig en bekreftelse på at alt er bra med mini. Vi er faktisk forskjellige mennesker. Noen sliter veldig med å få ro og er redd. Kjenner flere! Utsagnet om at hun skal komme seg til en psykolog passet kanskje ikke så godt inn. For da må jeg ta meg en tur også... Er 21 uker og fortsatt veldig nervøs. Støtt henne istede for og vis henne at du støtter henne. Blir ikke bedre av å få slike kommentarer. Og faktisk så gjør hormonene deg til en annen person noen ganger
 
Det er ikke så enkelt å være gravid og engstelig. Flere enn man tror som bekymrer seg. Deriblant meg.
Jeg mista forrige gang og er redd for å gjøre det igjen. Frykten sitter langt der inne. Selv om jeg prøver å ikke tenke på det. Men det var ett sjokk. Veldig vondt. Noe jeg ikke unner noen å oppleve. Det er ingen selvfølge at alt går bra. Jeg prata med legen min om dette. Hun forstod meg og sendte henvisning til tidlig ul. Og det er jeg takknemlig for. Ønsker å se at alt er bra. Mange som går ofte til ul, av forskjellige grunner og det må respekteres. Har aldri hørt at noen har tatt skade av for mye ul.

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Syns det var et litt sneversynt innlegg av deg... Noen sliter jo med større angst og frykt enn andre. Jeg har tatt flere tidlig ul allerede jeg. Nettopp fordi jeg faktisk mangler svangerskapsymptomer. Da blir man engstelig for at noe er galt.
 
Tett i pappen og ta seg en tur til psykolog fordi man engSter seg og vil se den lille har det bra?? Neeh.
 
Eg har vert på tre ul! to når eg var bare innlagt og ein kontroll igår. Når ein hat hatt to ma der alle symptom har vore lika sterke heile veien å ingenting tyda på at nåke vat galt, då blir ein redd! Redd for å gå å gleda seg igjen i vekesvis for nåke som ikkje e der. Redd for grusomme tablettkura, store blødninga, narkose og utskraping! Sjølvsagt vil ein finna fortast mulig ut om nåke sku vera galt! Å jammen e me heldige så har den muligheten! Trur da e meir skadlig for fosteret om mor e stressa å bekymra enn ein å to ekstra UL for å døyva frykten!
 
Selv om et svangerskap uten plager er best fysisk, er det ikke nødåvendigvis best psykisk. Selv har jeg hatt 3 uten plager og to med hyperemesis og selv om hyperemesis er helt jævlig, er det faktisk på en måte bedre enn de svangerskapene jeg ikke har hatt noen symptomer. Kvalme er jo et godt tegn.
Noen bekymrer seg mer enn andre, det må vi bare respektere. Alle er ikke like.
Så selv om det har blitt påvist at overdreven bruk av ul ikke er bra (tror det er ganske mange som skal til) er det heller ikke bra for fosteret at mor er konstant bekymret.
Tenk heller at det er koselig at dere skal få barn på ca samme tid:-)
Og hvis du kjenner at du blir irritert av å prate med henne, trekker du deg heller litt unna til hormonene har roet seg litt, så du ikke fornærmer henne:-)
 
Jeg forstår deg faktisk litt jeg, vesledue!

Jeg irriterer meg også grønn på de som klager over at de ikke har symptomer - det er altså ikke særlig morsomt å gå i ukesvis uten noe særlig næringsinntak, å ikke klare å være den mammaen junior fortjener fordi jeg har null energi og rett og slett ha dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg ikke duger til noen ting. Jeg føler meg heldig som får lov å ha en liten spire i magen, men jeg føler meg IKKE heldig for at jeg er dårlig.... Jeg kan på et vis forstå at folk har lyst til å kjenne at de er gravide, men tror ikke de innser hvor dårlig en faktisk er når en sier man er heldig som ligger rett ut med hyperemesis!!! En kveld forrige uke sa jeg selv til kjæresten min at jeg slår til neste dame som sier jeg er heldig for at jeg er kvalm.... :-p (Jada, litt hormonell - hadde nok ikke gjort det)

Det er selvfølgelig vondt å gå å bekymre seg, men jeg er nok litt som deg... Personlig synes jeg en del kanskje er litt hysteriske.... Jeg har selv bakgrunn som sliter, tok 3 år å bli gravid med junior og jeg har mistet to siden, så jeg vet hvor forferdelig det er å miste og at man blir mye mer redd etter å ha mistet...... Det er jeg også.. Men er jo som du sier ikke noe jeg får gjort fra eller til uansett, så for meg er det liksom bare å tenke positivt og vente å se så lenge ingenting indikerer at noe er galt......

Jeg ser imidlertid at vi er forskjellige og noen har nok behov for mer bekreftelse enn andre og vi takler ting ulikt, så hvor mange UL andre tar får være opp til dem og legen deres å vurdere. Det bryr jeg meg fint lite om.

Samtidig er vi hormonelle alle sammen, og lunta blir ikke akkurat lengre av at man er i dårlig form, så på lik linje med at de som er bekymret må få gråte sine tårer fordi de er redd for at det er noe galt og dele sine bekymringer, må også vesledue få lov å blåse ut sin frustrasjon... synes jeg da.......

:-)
 
Har ikke noe imot at hun blåser ut. Blås i vei kunne ikke brysd meg mindre. Men det er måten hun ordlegger seg på. Provoserer meg veldig at de som er bekymret er tett i pappen og må gå til psykolog. Tenk på de som faktisk går til psykolog. Det blir som å håne folk som faktisk må gå dit. Greit at man er hormonell, men hadde min vennine sitti å skrevet sånn om meg, ja da hadde hun ikke vært noen god vennine!
 
Jeg tenker at alt er relativt og at egenskapen til empati tydeligvis ikke er tilstedeværende hos deg.

Som en forumbruker her inne så fint har i signaturen sin, Tefruen

""Ingen eier sannheten, den finnes ikke i vår mangfoldige verden. Det
finnes imidlertid mange virkeligheter, og disse kan være svært
forskjellige for de forskjellige individer""

Og det er absolutt ord til ettertanke!
 
Smaken er som baken, og det er folks meninger og handlingsmåter også.
Kan ikke gjøre noe annet enn å akseptere at vi alle har ulike meninger og oppfatninger.
Hadde jo vært veldig kjedelig om vi alle skulle vært like.
Syns ikke man trenger å rakke ned eller bli fornermet og sinte på hverandre fordi man ikke opplever en situasjon likt.
Uansett om man er kjempedårlig, eller kjempe bekymret så er det ikke greit for den det gjelder og hver person må få lov til å gjøre det som er best for seg selv for å bedre situasjonen. Enten det gjelder å gå noen ekstra ganger til ultralyd, eller å blåse ut litt her inne.
 
Men selv om vi Som har lite symptomer ønsker oss flere av dem, så vi kunne fått mer tegn på at vi faktisk er gravide så betyr jo ikke det at vi ikke føler med de som er så kvalme at de ikke kan gå ut av senga engang... Det finnes en gyllen middelvei. Syns dette ble tatt litt ut av fatning jeg altså...
 
Og jeg syns også at folk må få tømme seg med både ene og det andre her... Men min mening nå jeg få ha og det er at jeg hadde vært såret om jeg var din venninne og du mente jeg måtte ha psykolog hjelp og var tett i pappen fordi JEG valgte ta flere ul og ikke du.
 
Og jeg syns også at folk må få tømme seg med både ene og det andre her... Men min mening nå jeg få ha og det er at jeg hadde vært såret om jeg var din venninne og du mente jeg måtte ha psykolog hjelp og var tett i pappen fordi JEG valgte ta flere ul og ikke du.

Absolutt helt enig i denne.

Hva hadde du følt vesledue om din venninne hadde ment dette om deg og rollene var snudd?
 
Smaken er som baken, og det er folks meninger og handlingsmåter også.
Kan ikke gjøre noe annet enn å akseptere at vi alle har ulike meninger og oppfatninger.
Hadde jo vært veldig kjedelig om vi alle skulle vært like.
Syns ikke man trenger å rakke ned eller bli fornermet og sinte på hverandre fordi man ikke opplever en situasjon likt.
Uansett om man er kjempedårlig, eller kjempe bekymret så er det ikke greit for den det gjelder og hver person må få lov til å gjøre det som er best for seg selv for å bedre situasjonen. Enten det gjelder å gå noen ekstra ganger til ultralyd, eller å blåse ut litt her inne.

Veldig bra skrevet verpehøna... Der satte du ordene jeg ikke klarte å finne... Men vi syder jo av hormoner her inne og det kan komme til utrykk i både den ene og den andre retningen...
 
Last edited:
Veldig bra skrevet verpehøna... Der satte du ordene jeg ikke klarte å finne... Men vi syder jo av hormoner her inne og det kan komme til utrykk i både den ene og den andre retningen...

Jeg for min del vil heller dele de hormonfylte utladningene her inne enn hjemme :p
Mye fordi at alle gjerne ikke er like rettferdige mot den jeg er sint på, men for meg, akkurat der og da er det jo veldig reelt og føles ikke som det er urettferdig :p Ikke alltid like lett å identifisere om man blir sint pga hormoner eller ikke hehe :D Da kan det være godt å ha en plass å dele frustrasjonene, og kanskje lette litt på trykket. Så slipper man å lage problemer og/eller såre noen hjemme ;)
 
Oi, herlighet.. så mye negativt pga ett innlegg har jeg aldri fått rettet mot meg før... Tårene triller her nå gitt.. :(
Jeg ordla meg veldig feil og jeg mente på INGEN måte at alle som tar tidlig eller ekstra ul trenger å dra til noe psykolog. Var heller på ingen måte ment som "hån" mot de som trenger psykologhjelp :( jeg skal på tidlig ul selv og sliter også med endel frykt for at noe skal gå galt. Men jeg forsøker det jeg kan å tenke "før 12 uker får jeg ikke gjort noe fra eller til"
Jeg hadde bare behov for å få ut frustrasjonen min over denne dama og har ingen andre enn dere å prate med dette om.. Det blei en bitteliten brøkdel av hvorfor jeg er så gæærn på henne som kom ut.. Føler for min egen del at jeg burde forsøke å forklare litt mer om hva som ligger bak innlegget, nå som jeg ikke er så sinnsykt forbanna på henne. så får de av dere som vil, lese det jeg har å si...
Jeg møtte denne jenta på legesenteret og da så hun tilfeldigvis at jeg holdt svangerskapsboka. Vi har aldri vært venninner, bare bekjente i samme vennegjeng. Hun er eksen til en kompis og endel år yngre enn oss. På begynnelsen var det hyggelig å ha noen å prate med om svangerskapet. Hun har vært åpen om det på Facebook fra hun fant det ut. Jeg har heletiden vært klar på at her skal det ikke fortelles før i slutten av mars. Tante, onkel og bestefar har uhelbredelig kreft og derfor skal jeg vente til det er så sikkert som mulig før noen får vite det. Hun forstod meg kjempegodt og lovet å holde tyst. Plutselig begynte hun å tagge meg i innlegg som hadde med graviditeten å gjøre. Etter hun var på første ul kom denne statusen"som den gode mammaen jeg er, har jeg vært å sett på lille spira mi denne uka<3 snart er det din tur .." og tagget meg! Jeg fikk henne til å slette det og trodde vi var ferdig der. Det var bare starten. Hun fortsatte å legge ut statuser på face hvor alle som kjenner meg forstod at hun hintet til at jeg også er gravid. Fikk blant annet mld av eksen hvor han gratulerte med bolle. Hun la også ut "mens enkelte velger bort vennene sine pga "omgangssyke" så velger jeg å dra på ul for å hilse på spira igjen<3". Dette var 10 min etter jeg sa jeg hadde omgangssyke og ikke kunne være med på tacokveld. Jeg ringte henne og ba henne la være å legge ut ting som åpenbart handlet om meg. Hun beklaget seg og fortalte meg om hvordan det gikk på ul, alt så fint ut. Så da svarte jeg, naturlig nok, gratulerer, så heldig du er med at både du og spira har det så bra. Da ble hun sint og forklarte meg at det var jeg som var heldig! Jeg kjenner trossalt graviditeten hver dag. Senere på kvelden fikk jeg denne sms "Hei. Jeg vil bare si at jeg synes det er ganske dårlig av deg å gni det inn at du kjenner graviditeten så godt! Det er flere her som er enige med meg. Synes du kan tenke litt på at ikke alle er så heldige. Jeg skulle gitt mye for å ha et så enkelt svangerskap som deg! Må på ul igjen til uka for er så redd noe er galt...." Da hadde hun sittet på tacokvelden og fortalt folk at jeg er gravid!! Forbanna sendte jeg tilbake "Syns du skal gå litt inn i deg selv og tenke etter hvordan du oppfører deg nå. 1. Du lovet meg å holde graviditeten min skjult!! 2. Man har på INGEN måte et enkelt svangerskap bare fordi man kjenner at man er gravid 3. Hvis alt så bra ut sist uke, så er sannsynligheten stor for at alt gjør det denne uken også. Men du får ha lykke til. Du og jeg skal ikke ha mer med hverandre å gjøre!! Håper du får et bra svangerskap.." Da stoppet alle mld fra henne.
De neste to gangene hun var på ul kom det igjen ut på Facebook. Den siste gangen (kvelden jeg la ut det ikke særlig gjennomtenkte innlegget) skrev hun "spira mi vokser og gror som den skal<3 skjønner godt at enkelte drøyer lengst mulig med å hilse på spira si. Kan ikke være så gøy å skulle se miniatyrutgave av noe så fælt no.. Husk at abortloven lar deg få lov frem til uke 12 a! Hahahaha"
Jeg føler meg tilbake på ungdomsskolen med baksnakking, mobbing og umodne kommentarer. Jeg har valgt å totalignorere henne og forsøke å heve meg over det. Men tilslutt ble det for mye for meg. Jeg måtte bare få det ut. Og da ble det veldig preget av alle disse tidlige ul hennes. Selvom det ikke er de i seg selv som gjør at jeg er så provosert.
Det var virkelig ikke meningen å vinkle innlegget som om det kunne vært rettet mot noen av dere..
Jeg fikk rett og slett bare nok. Mener likevel at ul etter ul uten noen form for medisinsk årsak heller mot hysteri. Og at man tar en sjanse hver gang man tar en sånn type "unødvendig" medisinsk undersøkelse. Men det er såklart ikke opp til meg å bedømme når ul er nødvendig og unødvendig. Så jeg må ta meg sammen der.
Men! Jeg føler ikke selv at jeg mangler hverken empati eller er noe dårligere enn andre selvom jeg hadde en skikkelig dårlig utblåsning..
 
Det er ikke alltid lett når ikke får helt frem hva en mener med tråden. Men skjønner godt du ble sint på henne! Du kan godt få det ut her :-) Jeg tror ikke du har noe imot tidlige ul, eller at du dømmer folk som går psykolog. Jeg tror du bare fikk nok av et irriterende kvinnemenneske :-) Stor klem til deg :-)
 
Ta det ikke så tungt vesledue. Til syvende og sist er dette bare et forum på internett, og jeg vil tippe at de aller fleste av oss er ganske så hormonelle. Personlig hevet jeg ingen øyenbryn over innlegget ditt, derav heller ikke noe svar i tråden (før nå), men jeg skjønner godt at det kunne trykke på noen knapper hos endel av de andre, som sikkert er like hormonelle som deg ;)

Man må ikke alltid være enige i en diskusjon, men det er lett å være hårsår, særlig på internett hvor man mangler alt av kroppsspråk og fakter, og ofte også hele bakgrunnshistorien, slik som det jo viste seg å være tilfellet her.

Et siste ord: for et hespetre den kjerringa var.
 
Back
Topp