Tidlig UL (6+1) - stor plommesekk og lav hjertefrekvens

[Løve89]

Hei. Jeg er straks 36 år, gravid for første gang og har nettopp vært på tidlig UL. Trodde jeg var 6+5 (beregnet fra positiv EL-test, siden jeg har uregelmessige sykluser), men gynekologen anslo 6+1.

Hun sa at plommesekken var stor og at hjertefrekvensen var lavere enn den burde. Jeg var nok litt uforberedt og ble litt paff, så jeg husker dessverre verken hvor stor hun sa plommesekken var eller nøyaktig hjertefrekvens. Føler meg litt dum her. Men pulsen på den lille erten var pluss-minus 90, og jeg har googlet meg fram til at den burde ha vært rundt 130 i uke 6. Det hun sa var at det var et dårlig tegn at den var under 100. Kombinert med stor plommesekk så sa hun at det så litt mørkt ut, og at jeg burde ta ny UL om 1-2 uker. Så nå sitter jeg her og gruer meg til å dele dette med samboeren min når han kommer hjem

Nå er jeg selvfølgelig veldig bekymret og i tillegg har jeg et kjempedilemma. Jeg har allerede sneket meg unna alkohol på én familiemiddag, og førstkommende helg skal jeg på en tur med min mor og tante hvor det garantert blir tilbud om et glass vin eller tre. Jeg tenkte at det beste ville være å bare avsløre den store hemmeligheten for mamma før vi drar, og det var grunnen til at jeg tok tidlig UL i dag. Ville bare få bekreftet liv før jeg sa noe når det er så tidlig. Nå som det ser så mørkt ut så er jeg veldig i villrede. Skal jeg si noe når det er så sannsynlig at noe er galt? De har nok gitt litt opp håpet om å bli besteforeldre, så jeg vet at de hadde blitt over seg av glede. Men om jeg sniker meg unna alkohol en gang til så kommer de nok til å mistenke noe likevel… Og jeg hadde så inderlig lyst til at alt dette skulle være en hemmelighet frem til vi var på den «trygge siden».

Er det noen som har lignende opplevelser fra så tidlig UL? Fra det jeg har funnet på forumer og google så ser det ut til at jeg må innstille meg på at drømmen er knust for denne gang… Noen som har noen gode råd?

 

[Lillafrosk]

Hei. Jeg er straks 36 år, gravid for første gang og har nettopp vært på tidlig UL. Trodde jeg var 6+5 (beregnet fra positiv EL-test, siden jeg har uregelmessige sykluser), men gynekologen anslo 6+1.

Hun sa at plommesekken var stor og at hjertefrekvensen var lavere enn den burde. Jeg var nok litt uforberedt og ble litt paff, så jeg husker dessverre verken hvor stor hun sa plommesekken var eller nøyaktig hjertefrekvens. Føler meg litt dum her. Men pulsen på den lille erten var pluss-minus 90, og jeg har googlet meg fram til at den burde ha vært rundt 130 i uke 6. Det hun sa var at det var et dårlig tegn at den var under 100. Kombinert med stor plommesekk så sa hun at det så litt mørkt ut, og at jeg burde ta ny UL om 1-2 uker. Så nå sitter jeg her og gruer meg til å dele dette med samboeren min når han kommer hjem

Nå er jeg selvfølgelig veldig bekymret og i tillegg har jeg et kjempedilemma. Jeg har allerede sneket meg unna alkohol på én familiemiddag, og førstkommende helg skal jeg på en tur med min mor og tante hvor det garantert blir tilbud om et glass vin eller tre. Jeg tenkte at det beste ville være å bare avsløre den store hemmeligheten for mamma før vi drar, og det var grunnen til at jeg tok tidlig UL i dag. Ville bare få bekreftet liv før jeg sa noe når det er så tidlig. Nå som det ser så mørkt ut så er jeg veldig i villrede. Skal jeg si noe når det er så sannsynlig at noe er galt? De har nok gitt litt opp håpet om å bli besteforeldre, så jeg vet at de hadde blitt over seg av glede. Men om jeg sniker meg unna alkohol en gang til så kommer de nok til å mistenke noe likevel… Og jeg hadde så inderlig lyst til at alt dette skulle være en hemmelighet frem til vi var på den «trygge siden».

Er det noen som har lignende opplevelser fra så tidlig UL? Fra det jeg har funnet på forumer og google så ser det ut til at jeg må innstille meg på at drømmen er knust for denne gang… Noen som har noen gode råd?

Ingen erfaringer, men ang å fortelle, så synes jeg du burde kjenne etter hva som blir lettest for deg. Hvis det er lettere å dele bekymringene og evt sorgen, så burde du absolutt lette på hjertet! Hvis det er lettere å ta det selv, og kun ha mannen til hjelp og støtte; så gjør det slik Jeg vet ikke, om du er litt tidligere på vei enn antatt, så er det muligens innafor? Ny UL nå jo til uansett, og dessverre blir du værende i limbo til da. Det er kjempetungt..! Masse lykke til, sender gode tanker

 

[Løven93]

Hei. Jeg er straks 36 år, gravid for første gang og har nettopp vært på tidlig UL. Trodde jeg var 6+5 (beregnet fra positiv EL-test, siden jeg har uregelmessige sykluser), men gynekologen anslo 6+1.

Hun sa at plommesekken var stor og at hjertefrekvensen var lavere enn den burde. Jeg var nok litt uforberedt og ble litt paff, så jeg husker dessverre verken hvor stor hun sa plommesekken var eller nøyaktig hjertefrekvens. Føler meg litt dum her. Men pulsen på den lille erten var pluss-minus 90, og jeg har googlet meg fram til at den burde ha vært rundt 130 i uke 6. Det hun sa var at det var et dårlig tegn at den var under 100. Kombinert med stor plommesekk så sa hun at det så litt mørkt ut, og at jeg burde ta ny UL om 1-2 uker. Så nå sitter jeg her og gruer meg til å dele dette med samboeren min når han kommer hjem

Nå er jeg selvfølgelig veldig bekymret og i tillegg har jeg et kjempedilemma. Jeg har allerede sneket meg unna alkohol på én familiemiddag, og førstkommende helg skal jeg på en tur med min mor og tante hvor det garantert blir tilbud om et glass vin eller tre. Jeg tenkte at det beste ville være å bare avsløre den store hemmeligheten for mamma før vi drar, og det var grunnen til at jeg tok tidlig UL i dag. Ville bare få bekreftet liv før jeg sa noe når det er så tidlig. Nå som det ser så mørkt ut så er jeg veldig i villrede. Skal jeg si noe når det er så sannsynlig at noe er galt? De har nok gitt litt opp håpet om å bli besteforeldre, så jeg vet at de hadde blitt over seg av glede. Men om jeg sniker meg unna alkohol en gang til så kommer de nok til å mistenke noe likevel… Og jeg hadde så inderlig lyst til at alt dette skulle være en hemmelighet frem til vi var på den «trygge siden».

Er det noen som har lignende opplevelser fra så tidlig UL? Fra det jeg har funnet på forumer og google så ser det ut til at jeg må innstille meg på at drømmen er knust for denne gang… Noen som har noen gode råd?

Har samme erfaring som deg, kom på ultralyd og ble målt tilbake i tid selv om jeg visste 110% når EL var. Så hjerteslag, men veldig svake og ikke slik de skulle være. De ville jeg skulle komme tilbake en uke etterpå, men ville bare få ett klart svar og en secon opinion raskt så ringte til annen jordmor og fikk komme inn som sa det svart på hvitt, det var ingen liv.
Du kan måle HCG hos lege og se at den stiger eller synker. Det er jo enda tidlig og det har jo hendt at folk kommer tilbake til hjerteslag og at alt er fint. Det er fortsatt veldig tidlig.

Angående og dele med noen, vi delte ikke med noen helt til jeg stod i aborten, da var jeg helt psykisk knust og fortalte min mor hvor jeg fikk MYE støtte og omsorg. Det kommer nok helt ann på forholdet en har. Jeg er glad jeg delte, men jeg delte ikke før jeg stod i det.

 

[Løve89]

Ingen erfaringer, men ang å fortelle, så synes jeg du burde kjenne etter hva som blir lettest for deg. Hvis det er lettere å dele bekymringene og evt sorgen, så burde du absolutt lette på hjertet! Hvis det er lettere å ta det selv, og kun ha mannen til hjelp og støtte; så gjør det slik Jeg vet ikke, om du er litt tidligere på vei enn antatt, så er det muligens innafor? Ny UL nå jo til uansett, og dessverre blir du værende i limbo til da. Det er kjempetungt..! Masse lykke til, sender gode tanker

Tusen takk for svar! Det hjelper mye <3 Det er nok enklest for meg å slippe å forholde meg til andre om det blir en SA/MA, så jeg har landet på at jeg skal gå for den klassiske urinveisinfeksjon og antibiotika-unnskyldningen i helga. Det er nesten tradisjon for meg å få det på denne tiden uansett, så det burde være ganske troverdig. Vet at mange sier man kan drikke selv om man går på antibiotika, men jeg har som oftest måtte ta to kurer på rad for å bli kvitt det og også fått nyrebekkenbetennelse tidligere, så jeg bare sier at jeg ikke vil ta noen sjanser og håper de slår seg til ro med det.
Kjenner jeg begynner å bli litt sint på gynekologen for at hun sa det når det tross alt er så tidlig og jeg uansett må inn en ny tur for å få klarere svar. Hun kunne jo bare ha sagt at det var hjerteslag men for tidlig til å si noe sikkert! Har booket neste TUL et annet sted og håper de er litt mer empatiske der – selv om det sannsynligvis blir et vondt svar

 

[Løve89]

Har samme erfaring som deg, kom på ultralyd og ble målt tilbake i tid selv om jeg visste 110% når EL var. Så hjerteslag, men veldig svake og ikke slik de skulle være. De ville jeg skulle komme tilbake en uke etterpå, men ville bare få ett klart svar og en secon opinion raskt så ringte til annen jordmor og fikk komme inn som sa det svart på hvitt, det var ingen liv.
Du kan måle HCG hos lege og se at den stiger eller synker. Det er jo enda tidlig og det har jo hendt at folk kommer tilbake til hjerteslag og at alt er fint. Det er fortsatt veldig tidlig.

Angående og dele med noen, vi delte ikke med noen helt til jeg stod i aborten, da var jeg helt psykisk knust og fortalte min mor hvor jeg fikk MYE støtte og omsorg. Det kommer nok helt ann på forholdet en har. Jeg er glad jeg delte, men jeg delte ikke før jeg stod i det.

Tusen takk for svar. Trist å høre at at det ikke gikk veien Om du har lyst til å svare på det: Håndterte kroppen din det selv ganske raskt etter det, eller ble du henvist til sykehus for å få piller for å sette det i gang? Jeg har lest så mye forskjellig her, men kjenner at jeg bare vil få det bort så fort som mulig hvis det viser seg at det ikke er liv laga... Tanken på å få en sånn beskjed og så måtte gå rundt å vente på at det kan skje når som helst virker så forferdelig.

 

[Lillafrosk]

Tusen takk for svar! Det hjelper mye <3 Det er nok enklest for meg å slippe å forholde meg til andre om det blir en SA/MA, så jeg har landet på at jeg skal gå for den klassiske urinveisinfeksjon og antibiotika-unnskyldningen i helga. Det er nesten tradisjon for meg å få det på denne tiden uansett, så det burde være ganske troverdig. Vet at mange sier man kan drikke selv om man går på antibiotika, men jeg har som oftest måtte ta to kurer på rad for å bli kvitt det og også fått nyrebekkenbetennelse tidligere, så jeg bare sier at jeg ikke vil ta noen sjanser og håper de slår seg til ro med det.
Kjenner jeg begynner å bli litt sint på gynekologen for at hun sa det når det tross alt er så tidlig og jeg uansett må inn en ny tur for å få klarere svar. Hun kunne jo bare ha sagt at det var hjerteslag men for tidlig til å si noe sikkert! Har booket neste TUL et annet sted og håper de er litt mer empatiske der – selv om det sannsynligvis blir et vondt svar

Siden du får så alvorlige uvi-er, så er det nå helst å spille på at du vil at kroppen skal få sjansen til å fikse noe av infeksjonen selv. Da er det lurt å ikke drikke, så.

Jeg har samme erfaring med gyn. Hun sa ca det samme. Jeg var da 6+4 (i 2021) og hun sa at "det var liv, men det kunne jo gå galt uansett siden det var så tidlig"....... Kjerring.

 

[Løven93]

Tusen takk for svar. Trist å høre at at det ikke gikk veien Om du har lyst til å svare på det: Håndterte kroppen din det selv ganske raskt etter det, eller ble du henvist til sykehus for å få piller for å sette det i gang? Jeg har lest så mye forskjellig her, men kjenner at jeg bare vil få det bort så fort som mulig hvis det viser seg at det ikke er liv laga... Tanken på å få en sånn beskjed og så måtte gå rundt å vente på at det kan skje når som helst virker så forferdelig.

Jeg er gravid nå og har termin om 5 uker, så det går til slutt skal du se

Jeg fikk piller på sykehuset, hadde jeg venta lenger hadde nok kroppen ordna opp selv, men er slitsomt psykisk og gå og vente.

Når en er på sykehuset tar de også en ultralyd der for en 100% sikker vurdering.

 

[Løve89]

Siden du får så alvorlige uvi-er, så er det nå helst å spille på at du vil at kroppen skal få sjansen til å fikse noe av infeksjonen selv. Da er det lurt å ikke drikke, så.

Jeg har samme erfaring med gyn. Hun sa ca det samme. Jeg var da 6+4 (i 2021) og hun sa at "det var liv, men det kunne jo gå galt uansett siden det var så tidlig"....... Kjerring.

Ja, satser på at de kjøper det! Tar med meg et gammelt pillebrett med Penomax som jeg kan la ligge litt fremme for sikkerhets skyld

Så kjipt å høre at du også har hatt en dårlig opplevelse hos gynekolog. Selvfølgelig er vi forberedt på at det kan gå galt – så hvorfor legge ekstra bekymring på oss når det uansett er for tidlig å si noe helt sikkert?? Jeg så også at hun printet ut bilder, men jeg fikk dem ikke med meg. Er ikke det rart? Jeg var så forfjamset at jeg helt glemte å spørre om dem da jeg gikk, og jeg husker jo nesten ingenting annet, så hele opplevelsen var skikkelig dritt. Nå vet jeg ikke hva jeg skal google heller, for jeg aner ikke hvor stor plommesekken faktisk var. Må bare gå rundt og bære på alt dette i en uke til...

 

[Løve89]

Jeg er gravid nå og har termin om 5 uker, så det går til slutt skal du se

Jeg fikk piller på sykehuset, hadde jeg venta lenger hadde nok kroppen ordna opp selv, men er slitsomt psykisk og gå og vente.

Når en er på sykehuset tar de også en ultralyd der for en 100% sikker vurdering.

Ååå så hyggelig å høre! Gratulerer så mye Og tusen takk for svar – det var veldig betryggende å høre. Er veldig forberedt på at det er den veien det går, så det er godt å høre at man sannsynligvis ikke trenger å stå i det lenger enn nødvendig, slik at vi ganske raskt kan prøve igjen. Men skal prøve å ikke ta sorgen på forskudd...

 

[Lillafrosk]

Ja, satser på at de kjøper det! Tar med meg et gammelt pillebrett med Penomax som jeg kan la ligge litt fremme for sikkerhets skyld

Så kjipt å høre at du også har hatt en dårlig opplevelse hos gynekolog. Selvfølgelig er vi forberedt på at det kan gå galt – så hvorfor legge ekstra bekymring på oss når det uansett er for tidlig å si noe helt sikkert?? Jeg så også at hun printet ut bilder, men jeg fikk dem ikke med meg. Er ikke det rart? Jeg var så forfjamset at jeg helt glemte å spørre om dem da jeg gikk, og jeg husker jo nesten ingenting annet, så hele opplevelsen var skikkelig dritt. Nå vet jeg ikke hva jeg skal google heller, for jeg aner ikke hvor stor plommesekken faktisk var. Må bare gå rundt og bære på alt dette i en uke til...

Jepp, jeg skjønner det ikke helt jeg heller. Det er ikke vits i å gi dårlige nyheter sånn. Det holder faktisk å si "det er tidlig enda, men per nå ser det OK ut." Da har du ikke gitt noe lovnader, men kun realiteten.
Og ser det ikke OK ut, så kan man heller si at fosteret var for ungt til å gi noe endelig konklusjon; for da må man gjerne ha en oppfølging uansett for å bekrefte eller avkrefte. Man TRENGER ikke poengtere at "det kan jo gå galt uansett hvor fint fosteret er", bare for at man skal bekymre seg ekstra.

 

[Løve89]

Legger inn en liten oppdatering her i tilfelle noen får lignende beskjed og finner veien inn hit senere:
Jeg var på ny TUL i kveld og fikk dessverre bekreftet MA fra 6+3. Skulle ha vært 7+6 i dag. Har vært heldig og fått time på Ullevål nå på fredag, så da er det vel bare å grue seg til å gjennomføre, men glede seg til man kan prøve på nytt igjen. Er takknemlig for at vi fant det ut så tidlig om ikke annet...