Tidenes mammadalt

Nusse84

Februar 2014
Februar 2014 - Skjult forum
Har tidenes mammadalt hjemme nå.. Pappa kan leke med han og være helt tilgjengelig.. Men går jeg i er annet rom osv.. Krabber han med en gang etter og står å roper på mamma..mye sutring om dagen. Det er så slitsomt. Begynner å jobbe om 6 uker og hadde vært greit om ting bedret seg innen den tid. Noen som har noen tips eller vil dette være en periode som går over av seg selv?
 
Det er veldig vanlig og en periode de må igjennom. Det er individuelt når denne perioden kommer eller hvor lenge den varer, noen har også flere. Det er ifm utvikling innen tilknytning og relasjoner, både sosial og emosjonell utvikling. Det viktigste er å ikke avvise, men også ikke respondere på en måte som forsterker seperasjonsangsten (feks hvis du syns synd i han så tenker han at det ER noe å være redd/lei seg for). Det kan også gjøre det værre hvis du blir stresset, irritert, oppgitt osv. Bare vær rolig og betrygge han på at alt er ok ved å rope tilbake feks så han hører du er der og kanskje vise deg i døråpningen. Noen ga meg et tips med eldste om å oppfordre han selv til å gå ut av rommet du var i, istedenfor omvendt. Du kan be pappaen rope på han fra et annet rom og du ber han gå til han. Så går han selv vekk fra deg. Det hjalp litt her i treningen på å være i et annet rom enn meg.
 
Det er veldig vanlig og en periode de må igjennom. Det er individuelt når denne perioden kommer eller hvor lenge den varer, noen har også flere. Det er ifm utvikling innen tilknytning og relasjoner, både sosial og emosjonell utvikling. Det viktigste er å ikke avvise, men også ikke respondere på en måte som forsterker seperasjonsangsten (feks hvis du syns synd i han så tenker han at det ER noe å være redd/lei seg for). Det kan også gjøre det værre hvis du blir stresset, irritert, oppgitt osv. Bare vær rolig og betrygge han på at alt er ok ved å rope tilbake feks så han hører du er der og kanskje vise deg i døråpningen. Noen ga meg et tips med eldste om å oppfordre han selv til å gå ut av rommet du var i, istedenfor omvendt. Du kan be pappaen rope på han fra et annet rom og du ber han gå til han. Så går han selv vekk fra deg. Det hjalp litt her i treningen på å være i et annet rom enn meg.
Takk for bra tilbakemld :)
 
Det er veldig vanlig og en periode de må igjennom. Det er individuelt når denne perioden kommer eller hvor lenge den varer, noen har også flere. Det er ifm utvikling innen tilknytning og relasjoner, både sosial og emosjonell utvikling. Det viktigste er å ikke avvise, men også ikke respondere på en måte som forsterker seperasjonsangsten (feks hvis du syns synd i han så tenker han at det ER noe å være redd/lei seg for). Det kan også gjøre det værre hvis du blir stresset, irritert, oppgitt osv. Bare vær rolig og betrygge han på at alt er ok ved å rope tilbake feks så han hører du er der og kanskje vise deg i døråpningen. Noen ga meg et tips med eldste om å oppfordre han selv til å gå ut av rommet du var i, istedenfor omvendt. Du kan be pappaen rope på han fra et annet rom og du ber han gå til han. Så går han selv vekk fra deg. Det hjalp litt her i treningen på å være i et annet rom enn meg.
Masse bra info her:D takk! Sliter med det samme for tiden:p
 
Med min første gikk det over av seg selv etter noen år :p Hvis du ønsker det annerledes nå, så må du komme deg ut av huset og pappa overta noen timer nå og da. Kanskje pappaen også kan ta han om natten, hvis han våkner da. Det går seg nok til skal du se ;)
 
Her har jeg første dagen tilbake på skola etter å ha hatt 3 uker hvor jeg har vært hjemme hver dag. Det merkes. Mini er plutselig blitt veldig pappadalt igjen :p
 
  • Liker
Reactions: EJ
Back
Topp