Det er veldig vanlig og en periode de må igjennom. Det er individuelt når denne perioden kommer eller hvor lenge den varer, noen har også flere. Det er ifm utvikling innen tilknytning og relasjoner, både sosial og emosjonell utvikling. Det viktigste er å ikke avvise, men også ikke respondere på en måte som forsterker seperasjonsangsten (feks hvis du syns synd i han så tenker han at det ER noe å være redd/lei seg for). Det kan også gjøre det værre hvis du blir stresset, irritert, oppgitt osv. Bare vær rolig og betrygge han på at alt er ok ved å rope tilbake feks så han hører du er der og kanskje vise deg i døråpningen. Noen ga meg et tips med eldste om å oppfordre han selv til å gå ut av rommet du var i, istedenfor omvendt. Du kan be pappaen rope på han fra et annet rom og du ber han gå til han. Så går han selv vekk fra deg. Det hjalp litt her i treningen på å være i et annet rom enn meg.