The Continuum Concept

winterberry

Gift med forumet
*MIA*
Noen som har noen meninger og refleksjoner om det?
(Google det om du ikke vet hva det er)
Noen her som oppdrar barna sine på den måten?

:)
 
Nei følger ikke konseptet. Men har med en del av det som en naturlig del av "oppdragelsen".

Men har f.eks. båret barna mye (men orker ikke å ha de på meg når de sover). De har fått mat når de har gitt signal på det etc. På natta har de riktignok sover i egen seng eller vugge, men jeg har stort sett sovet med en hånd på de. Har en mann som er "bevistløs" på natt, jeg kan våkne av at han f.eks. ligger på ene armen min, - han merker ingenting.

Begge mine barn har sluttet å nattamme relativt tidelig, og sluttet å amme helt ved 9 og 12mnd alder. Da har interessen for verden og det å være aktiv vært for stor.

Når de har blitt litt eldre har fått deltatt på alt som skjer i huset. De har også fått bruke skarpe kniver fra ganske lav alder.
 
Leste litt om det nå, så har ikke grublet på dette lenge, men førsteinntrykket er vel at det er en fin ting.

Det er kanskje litt i overkant ekstremt, men det er vel de fleste slike oppdragelsesting. Jeg tenker alt med måte. Men jeg tror sterkt på at barn ikke kan få for mye kjærlighet og nærhet! Og at ved å gi mye av dette vil barna utvikle seg til å bli trygge og selvstendige :) så klart skal de oppleve utfordringer(fra de er babyer og møter ting som å oppdage verden og frustrasjon ved å lære å krabbe) men man kan være med og tilstede i de situasjonene.
Når det er sagt var en av tankene som slo meg at hvis de skal bæres hele tiden må de jo få veldig lite trening som jo er kjempebra og viktig.
 
.
Når det er sagt var en av tankene som slo meg at hvis de skal bæres hele tiden må de jo få veldig lite trening som jo er kjempebra og viktig.


De bruker masse muskler på å være i sjal. Min ville ikke ligge på magen alene overhode, så han bodde i sjal, og har alltid vært litt tidlig ute med alt og ble kjempesterk.


Jeg tenker også at det er litt ekstremt. Tenker at mange av tankene bak konseptet er bra, men at det er nesten umulig å ha det sånn når man ikke lever i en stamme der barna faktisk har mulighet til å observere mange voksne som gjør "voksenting" mens de leker med en drøss med unger. Vi lever så anderledes.

Men liker veldig godt mye av tankene bak. Feks at barna skal være de voksnes "satelitter", og ikke at de voksnes liv skal dreie seg om "barneting", for hva vil barna lære da? Meningen med deres liv vil føles merkelig (og.mange utbrudd vil komme) om de ikke er en del av de voksnes liv og vi bare stopper livene våre for å se på dem leve deres liv.
 
Nei følger ikke konseptet. Men har med en del av det som en naturlig del av "oppdragelsen".

Men har f.eks. båret barna mye (men orker ikke å ha de på meg når de sover). De har fått mat når de har gitt signal på det etc. På natta har de riktignok sover i egen seng eller vugge, men jeg har stort sett sovet med en hånd på de. Har en mann som er "bevistløs" på natt, jeg kan våkne av at han f.eks. ligger på ene armen min, - han merker ingenting.

Begge mine barn har sluttet å nattamme relativt tidelig, og sluttet å amme helt ved 9 og 12mnd alder. Da har interessen for verden og det å være aktiv vært for stor.

Når de har blitt litt eldre har fått deltatt på alt som skjer i huset. De har også fått bruke skarpe kniver fra ganske lav alder.

Høres veldig naturlig og fint ut, synes jeg :)
Min har også fått bruke kniv tidlig og er med på alt som skjer.

Det å lese om dette åpnet øynene mine litt. Jeg trodde jeg var rimelig åpen og stolte veldig på mine naturlige instinkter og barnets også. Men det vestlige samfunnet bryter det mere ned enn jeg trodde det hadde. Så har gått noen runder med meg selv etter at jeg leste om dette og fått noen aha opplevelser :)
 
Back
Topp