Tette eggledere

Pocahontas79

Pocahontas79

Betatt av forumet
Hei,

Jeg er nybegynner på forumet, men prøver meg. Samboeren min og jeg har forsøkt bli gravide i ett år uten hell. Jeg er 35 år. Har denne uken vært til lapraskopi og fått konstatert tette eggledere som ikke lar seg åpne. Prøverør er eneste mulighet sa legen. Jeg er nå så bunnfortvilet og fullstendig knust. Er redd jeg aldri skal få oppleve min største drøm som er å bli mamma:( Føler meg også mislykket som kvinne. Så og si alle rundt meg har barn, dette har vært sårt lenge og med beskjeden jeg nå har fått vet jeg ikke hvordan jeg skal holde ut. Er det noen som har noen erfaringer eller råd å dele? Hadde satt stor pris på det!:)
 
Det er jo ikke noe som tilsier at du aldri kan få barn. Bare at eggene fra deg må tas ut og befruktes før de settes inn igjen. Så bra at vi i dag har kommet så langt at man finner ut av slike ting og at det finnes løsninger. Sikker på at prøverør vi gå kjempebra for dere.

Lykke til :-)
 
Skjønner at du syns det er tøft, det å få et endelig svar var et større slag for meg enn jeg hadde trodd. Vi viste at det var noe som ikke stemte, men å få det bekreftet er virkelig ikke lett.

Men det positive med å vite er jo at det er nå man kan få den riktige hjelpe. Har vært langt nede ei stund i frykten for at vi ikke kommer til å få barn, men kommer gode dager med håp også, prøv og hold fast ved de.

Har desverre ikke noen gode råd eller erfaringer enda, men håper det ordner seg for dere :)
 
Det er en del av forumet her som heter Vi som prøver/Før svangerskapet :)
Stikk snuta di innom der. Der finnes det til og med eget forum for de som er igjennom assistert befruktning :)
Velkommen inn
 
Opto skrev:
Skjønner at du syns det er tøft, det å få et endelig svar var et større slag for meg enn jeg hadde trodd. Vi viste at det var noe som ikke stemte, men å få det bekreftet er virkelig ikke lett.

Men det positive med å vite er jo at det er nå man kan få den riktige hjelpe. Har vært langt nede ei stund i frykten for at vi ikke kommer til å få barn, men kommer gode dager med håp også, prøv og hold fast ved de.

Har desverre ikke noen gode råd eller erfaringer enda, men håper det ordner seg for dere :)
Klikk for å utvide …


Trist å høre du har fått samme beskjed. Hvor lang tid brukte du på å fordøye dette? Jeg klarer ikke tenke på annet. Føler sjansene mine er betraktelig redusert, men har ikke fått noen god prat med noen lege ennå. Synes de har vært så diffuse i svarene sine de som jeg snakket med på sykehuset.
 
meredith skrev:
Det er jo ikke noe som tilsier at du aldri kan få barn. Bare at eggene fra deg må tas ut og befruktes før de settes inn igjen. Så bra at vi i dag har kommet så langt at man finner ut av slike ting og at det finnes løsninger. Sikker på at prøverør vi gå kjempebra for dere.

Lykke til :)
Klikk for å utvide …
Takk for lykkeønskninger. Jeg føler bare at sjansene mine er så redusert nå, men håper jeg klarer å tenke mer positivt etter hvert.
 
Pocahontas79 skrev:
Trist å høre du har fått samme beskjed. Hvor lang tid brukte du på å fordøye dette? Jeg klarer ikke tenke på annet. Føler sjansene mine er betraktelig redusert, men har ikke fått noen god prat med noen lege ennå. Synes de har vært så diffuse i svarene sine de som jeg snakket med på sykehuset.
Klikk for å utvide …

Klarer ikke ta det ordentlig innover meg. Første ukene var verst. Men etter hva jeg har lest og hørt fra andre blir det nok mange følelser man må gjenom, gang på gang.

Føler ikke at det er lett å få svar. Man vil vel gjerne slippe og gå rundt å tenke, lure og fokusere på det hele tiden, men blir vel lett til det når man ikke vet helt sikkert hva som skjer videre. Er også vanskelig når man ikke kjenner noen andre som sliter, men her inne på bv er du ikke alene. Du kan gå inn på underforumene på "vi som prøver", kan hjelpe på og kanskje du får flere svar der :)
 
Opto skrev:
Klarer ikke ta det ordentlig innover meg. Første ukene var verst. Men etter hva jeg har lest og hørt fra andre blir det nok mange følelser man må gjenom, gang på gang.

Føler ikke at det er lett å få svar. Man vil vel gjerne slippe og gå rundt å tenke, lure og fokusere på det hele tiden, men blir vel lett til det når man ikke vet helt sikkert hva som skjer videre. Er også vanskelig når man ikke kjenner noen andre som sliter, men her inne på bv er du ikke alene. Du kan gå inn på underforumene på "vi som prøver", kan hjelpe på og kanskje du får flere svar der :)
Klikk for å utvide …
Ja, man føler seg fryktelig alene, "alle andre" går det jo så utrolig enkelt for, i hvert fall i min omgangskrets. Men skal ta en titt inne på underforumet "vi som prøver" :) Klarer ikke tenke på annet, men får jo håpe at det er den første tiden som er verst som du sier. Har du blitt henvist videre til IVF da?
 
Pocahontas79 skrev:
Ja, man føler seg fryktelig alene, "alle andre" går det jo så utrolig enkelt for, i hvert fall i min omgangskrets. Men skal ta en titt inne på underforumet "vi som prøver" :) Klarer ikke tenke på annet, men får jo håpe at det er den første tiden som er verst som du sier. Har du blitt henvist videre til IVF da?
Klikk for å utvide …

Kjenner til følelsen av at det går så utrolig lett for alle andre. Har nesten mistet kontakt med en av mine beste venner på grunn av at jeg ikke takler det så bra.
Når mannen er klar for det skal vi til gyn for å bli henvist til icsi, håper ikke det tar lang tid, føler at jeg har ventet lenge på svar, så er vanskelig å vente på at mannen skal bli helt klar.
 
Opto skrev:
Kjenner til følelsen av at det går så utrolig lett for alle andre. Har nesten mistet kontakt med en av mine beste venner på grunn av at jeg ikke takler det så bra.
Når mannen er klar for det skal vi til gyn for å bli henvist til icsi, håper ikke det tar lang tid, føler at jeg har ventet lenge på svar, så er vanskelig å vente på at mannen skal bli helt klar.
Klikk for å utvide …
Jeg forstår det godt i forhold til vennene dine, kjenner meg litt igjen. Det er enklere å holde avstand når det blir så sårt. Huff, forstår godt det er vanskelig å vente på at mannen din skal bli klar. Du for forsøke å bearbeide ham, han ønsker seg jo barn. Man føler jo ikke akkurat at man har mer tid til å vente enn nødvendig i en situasjon som vi nå befinner oss i. Kommer jo litt an på din alder, da. Men venting og usikkerhet er jo den store påkjenningen.
 
Pocahontas79 skrev:
Jeg forstår det godt i forhold til vennene dine, kjenner meg litt igjen. Det er enklere å holde avstand når det blir så sårt. Huff, forstår godt det er vanskelig å vente på at mannen din skal bli klar. Du for forsøke å bearbeide ham, han ønsker seg jo barn. Man føler jo ikke akkurat at man har mer tid til å vente enn nødvendig i en situasjon som vi nå befinner oss i. Kommer jo litt an på din alder, da. Men venting og usikkerhet er jo den store påkjenningen.
Klikk for å utvide …

Jeg er 20, og mannen er 25. Vi er ung, men det gjør igjen at vi ikke blir tatt på alvor. Måtte gå privat for å møte på noen som ville hjelpe oss, men hva gjør man ikke når ønsket er så stort.
Mannen har et sterkt ønske om barn, så vet ikke helt hvorfor det stopper opp litt nå. Håper bare han trenger litt tid til å komme over sjokket og at vi kommer igang om ikke lenge.

Er dere henvist til ivf?
 
Da har dere god tid på dere og gode sjanser for å lykkes :) Forstår frustrasjon ved å ikke bli tatt på alvor, men det er bare å ikke gi seg og mase. Du har jo et helt reelt problem som du trenger hjelp og behandling for. Det høres vel ut som mannen din kun trenger litt tid til å fordøye det dere har fått vite. I og med at han ønsker barn sterkt vil han nok bli klar for ivf etter hvert.
Jeg fikk snakket med gynekologen min i dag, så han henviser oss til IVF så snart min samboer har tatt noen blodprøver. Det er bare å manne seg opp og håpe at dette kan gå, jeg har jo heller ikke så god tid på meg pga alder så blir mange bekymringer dette her :(
 
Bestemor hadde tette eggledarar og fekk beskjed om at ikkje kunne få barn. Ho har to barn, tre barnebarn og snart to oldebarn ;)
 
Jeg har ikke opplevd det samme nei, men vil bare si at du kan jo prøve å tenke på det slik at sjansen deres jo er mye større nå som dere vet hva som er problemet. Dersom egg og sædceller ellers er fint, så går det sikkert bare bra med prøverør.

Svigerbror og kona fikk sin baby via prøverør, der var det vist hans svømmere som var problemet. De prøvde i fire år, og på andre prøverørsforsøk ble det baby. :)
 
toneany skrev:
Jeg har ikke opplevd det samme nei, men vil bare si at du kan jo prøve å tenke på det slik at sjansen deres jo er mye større nå som dere vet hva som er problemet. Dersom egg og sædceller ellers er fint, så går det sikkert bare bra med prøverør.

Svigerbror og kona fikk sin baby via prøverør, der var det vist hans svømmere som var problemet. De prøvde i fire år, og på andre prøverørsforsøk ble det baby. :)
Klikk for å utvide …
Takk for optimistiske ord :) Jeg er bare blitt så satt ut av at jeg ikke er i stand til å bli gravid på egenhånd, det føles så ille. Men skal forsøke å ikke gi opp håpet. Alt annet ser ut til å være i orden, både hos meg og samboeren min, så håper jo da at det skal gå bra til slutt. Var bare ikke forberedt eller innstilt på den dårlige beskjeden og på tiden vi nå har foran oss. Skal forsøke tenke som du sier :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp