Jeg synes det var veldig spennende med testingen, og ikke minst den store gleden over første positive test! 
Men det kjennes like vel greit at dette var siste graviditeten og babytiden jeg og mannen skal gjennom. Prøver derfor å nyte det så godt jeg klarer…
Kroppen min tåler neppe en graviditet til spesielt godt - har fått nok fødselsskader. Også synes jeg det var tøft å være både mamma til en ett/toåring som gravid med bekkensmerter. Akkurat nå har jeg såvidt nok energi til barna jeg har…
Så av hensyn til barna vi har allerede, sier vi stopp på 2. 
Men det kjennes like vel greit at dette var siste graviditeten og babytiden jeg og mannen skal gjennom. Prøver derfor å nyte det så godt jeg klarer…

Kroppen min tåler neppe en graviditet til spesielt godt - har fått nok fødselsskader. Også synes jeg det var tøft å være både mamma til en ett/toåring som gravid med bekkensmerter. Akkurat nå har jeg såvidt nok energi til barna jeg har…
Så av hensyn til barna vi har allerede, sier vi stopp på 2. 
Last edited:
Jeg vet selv at jeg ikke har kapasitet til å følge de opp så godt som de fortjener om jeg får en til, så jeg må gi meg her. Men jeg skulle gjerne ha skrudd tida tilbake og få oppleve dette her igjen. Eller bare den første positive testen. Sånn sett kjipt at jeg ikke er influenser, skulle gjerne hatt både reaksjonen min på tester (negative og positive) og fødsel på film til å se tilbake på