Tenker for mye?

N

Niski

Første møte med forumet
Gammel bruker, men vil ikke skrive dette med den ordentlige da enkelte kjenner meg her inne IRL!



[hr]




Jeg tenker veldig mye på døden jeg. Helt sykt. Jeg er livredd noe skal skje babyen min hele tiden. Ser for meg når jeg er ute å kjører bil gjerne at vi blir påkjørt. Jeg klarer å se for meg at det skjer noe med henne, med meg, noe som gjør at jeg ikke klarer å redde henne!

Når jeg ser det, er det så virkelig. Det er blod, knust bil, politi, ambulanse. Ja, you name it... Jeg må stoppe bilen og trekke pusten dypt å tørke bort tårer.

Kjører jeg alene, skjer det samme. Tenker, hva om jeg kjører rett inn i denne veggen! Kommer jeg til å dø? Eller bare ligge i virkelig sterke smerter? Jeg kan se sårene mine etter kræsjet!

Hva skjer da med babyen min? Med min samboer?

Ligger jeg i badekaret, legger jeg meg under vann. Tenk om jeg ikke kommer meg opp? Om jeg bare svelger vannet og blir liggende under der?

Har alle disse tankene! Men eneste tanken som aldri skremmer meg er om jeg selv dør! Og det syns jeg er skremmende! Om min samboer dør, eller min baby, da legger jeg meg ned på bakken å dør selv. Det hadde jeg ikke taklet!

Fra før har jeg enorme kutt på venstre håndleddet mitt. Dette er fortid, men med så mye, frister det enda... Min samboer vet om disse, og han er enda redd for noe skal skje. Men ingenting viser at noe skal skje med meg. Hvertfall ikke for andre sine øyne, kun inni meg!

Av og til vil jeg bare vite om det gjerne hadde vært best å dø... Men vil ikke miste minn samboer og baby!


Nei, utrolig mye tanker og vet ikke en gang om jeg er på riktig plass for å skrive dette, måtte bare ha det ut.
 
Dette er vel ikke normalt, er det vel? [&:]

Tusen takk til dere som leste.
 
ORIGINAL: Homer

Slike tanker dukker vel opp hos de fleste innimellom, men det høres ut som dine tanker går litt lenger hvis du forstår hva jeg mener. Anbefaler deg å snakke med noen om dette, enten din samboer eller andre i familien som du stoler på. Evt støttetelefon eller psykolog. Lykke til.
Tusen takk for svar [:)]
 
Jeg får se hva jeg klarer med tiden. Vil gjerne ha hjelp på samme tid jeg virkelig ikke vil ha hjelp.. Om du forsto den da... [&:]
 
sign homer her,snakk med samboern din, så kan dere sammen finne ut hva dere skal gjøre
lykke til
 
Du tenker som meg du[&o] Har hatt det sånn lenge, aldri fortalt så mange om de syke tankene mine før nå... For litt siden tippet begeret over og jeg innså at for min egen og min families del, måtte jeg be om hjelp. Så jeg sendte et brev inn til Lommelegen.no og fortalte alt. Der fikk jeg beskjed om å søke hjelp, så jeg ringte fastlegen min og fikk time kjapt. Fastlegen min var så utrolig å snakke med, han skrev ut Cipralex til meg og jeg føler meg bedre allerede- fordi jeg har begynt å snakke om det.
 
Håper du vil gjøre det samme!!
 
Jeg er også en slik som tenker masse, altfor masse... men ikke helt på samme måten som deg.
Det er slitsomt!
Jeg syns du skal prøve å få hjelp, tror det kan være veldig lurt.
Ønsker deg masse lykke til! [:)]
 
jeg mener du trenger profesjonell hjelp.... før det går lenger..
jeg vet og forstårat du vil ha hjelp men vil ikke.. det er mye vondt som må dras opp og du må face mye... men jeg tror det er vært det i din situasjon.snakk med legen din og legen sender hennvisning til noen som kan hjelpe deg.
 
sender masse positive tanker og håper du får den hjelpen du trenger[:)] lykke til. med litt hjelp klarer du deg helt fint tror jeg[;)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp