Tenk om det ikke er noe der inne

Lilutta

Lilutta

Gift med forumet
Oktoberlykke2020❤
Denne tanken slår meg flere ganger hver dag :wacky: Tenk om jeg går rundt, dag etter dag og uke etter uke, og tror det er liv i magen min. Også er det ikke det allikevel? Ja, jeg har mange sterke symptomer på at jeg er gravid, men man vet jo aldri. Det er vel egentlig den største grunnen til at jeg vil på en tidlig ultralyd før den ordinære, bare for å få bekrefta at det faktisk er noe der inne :joyful: Jeg personlig skjønner ikke hvordan noen klarer å gå nesten halve svangerskapet uten en ordentlig bekreftelse. Det syns jeg faktisk er imponerende! Syns absolutt en tidlig ultralyd burde blitt tilbudt alle gravide :rolleyes:

Andre som tenker på dette? Er du en av de som venter med ultralyd til den ordinære ultralyden? Vil gjerne høre hva dere velger å gjøre og hvorfor :p
 
Jeg tenker også ufattelig mye på om det er noe der og om den lever. Ser ut til at jeg får vite dette med en mini ultralyd hos jm 1 nov når jeg er 12 uker. Føles som en evighet til
 
Jeg syntes også det er vanskelig å gå rundt uten å vite helt sikkert. Skal ikke til legen før 8. November og kjenner det er så altfor lenge til. Føler også jeg har mistet litt symptomer, så jeg er virkelig et nervevrak for tiden :(
Tror jeg må bestille tul...
 
Er tøft og bekymre seg. Men vi må nå bare håpe på det beste. Det går jo stort sett bra :)
 
Første svangerskapet mitt så tenkte jeg at enten så begynner jeg å blø ellers så er det bra. Tenkte at det ikke var noen grunn til å gå på noen ultralyd før den ordinære. Så begynte jeg å blø noen små dråper i uke 11, som verken jordmor eller lege mente det var noen grunn til å bekymre seg for, men jeg skaffet meg likevel en tul i uke 12. Da viste det seg å være MA med embryodød estimert til uke 5. Siden det har det vært fullstendig uaktuelt for meg å vente lenger enn til uke 12/13 med første ultralyd. Jeg fikk henvisning til TUL det første svangerskap etter MA, men de resterende gangene har jeg måtte betale selv. Har jo ikke vært noe mindre nervøs de påfølgende svangerskapene, så synes absolutt man skulle fått TUL alle sammen. Det som har gått igjen når jeg har kjøpt TUL privat er at de er veldig opptatt av å måle etter downs. Det kunne ikke jeg brydd meg stort mindre om. Jeg ville ikke fjernet et foster med downs. Jeg vil bare ha ro i sjela om at fosteret lever og ser levedyktig ut. Jeg bryr meg om hjerte, nyrer, ryggrad, størrelse, boldgjennomstrømning i navlestrengen og slikt.
 
Jeg var på TUL i dag i uke 8, jeg hadde aldri klart å vente til OUL! Skulle på en måte ønske jeg hadde såpass ro i sjeka at jeg klarte å vente, men for meg føles det riktig å gå et par ganger før :happy:
 
Jeg har sett to hjerteslag og tror fremdeles noe er galt... Skal igjen i uke 12/13, føles ut som en evighet til.
 
Som om jeg skulle sagt det selv. Jeg skal på TUL når jeg er 12+1. Det er nå 2 uker til og tiden går sååå sakte :p
 
Mange som deler mine tanker om dette ja :p Håper alle spirer her har det fint og at vi som enda venter på tul får en fin opplevelse :Heartred
 
Jeg har tenkt samme tanken veldig mye! Har hatt en del symptomer tidligere, men føler meg egentlig ganske frisk og fin nå. Altså: tenk om jeg skal inn til UL i uke 18, også er det ikke noen baby der o_O
 
Absolutt verdt de ca 800 kronene med tidlig ultralyd synes jeg!:)
Jeg var henvist denne gangen, men hadde uansett bestillt time:rolleyes:
 
Tenker akkurat det samme her, skal heldigvis på ultralyd på mandag (7+1 og privat). Men frykten er jo at det ikke er noe mer liv selv om jeg har alt av symptomer.
 
Jeg har vært på tidelig ultralyd, og skal på ultralyd i uke 14+5 for å se om alt er bra, og hva kjønn det er( hvis h*n ligger riktig til) og ul i uke 19- 23 og 26. Ekstra oppfølgning. Men den i uke 8 og 14 betaler jeg selv, hadde aldri klart å ventet til oul.
 
Jeg dro på TUL i uke 11 et av mine svangerskap. Var veldig usikker på om jeg skulle dra på ultralyd. Jeg er evig glad for det. Jeg hadde masse masse symptomer, men viste seg p være 2 tomme fostersekker. Jeg følte meg så lurt av kroppen min. Så selv om jeg har mye symptomer nå, føler jeg ikke det er en trygghet i det hele tatt. Denne gangen har jeg sett at det er noe der ihvertfall. Sist svangerskap hadde jeg også masse symptomer, dro til gynekologen for en celleprøve. På ultralyd var viste det er foster, hvor hjertet hadde sluttet å slå. Kun få uker før hadde vi sett og hørt hjerteslag...
 
Tenker veldig likt som deg! Det er skremmande å gå rundt å lure på om alt er som det skal. Forrige svangerskap hadde me privat ul i veke 12 og det var verdt kvar krone. Denne gongen skal me også i veke 11/12...det føles som ein evighet til Hadde aldri holdt ut til oul.
 
TUL her også. Forrige gang ventet jeg til uke 10, for å sjekke om hjertet slo. Ble et komplisert svangerskap, så fikk etterhvert minst månedlige og på slutten nesten daglige ultralyder.

Denne gangen var jeg allerede under oppfølging før svangerskapet, og ble litt overraskende gravid. Derfor ble det ul i uke 3/4 og i uke 7/8. Neste er i uke 12. Jeg har behov for å få bekreftet at hjertet er igang, og når jeg har kommet over den magiske grensen ved uke 12. Så får tiden vise om det blir ekstra oppfølging denne gangen også, eller om det kun blir med oul etter det :-)
 
Går rundt med akkurat de samme tankene! Sist fant jm hjernetyd med doppler allerede i uke 10, og det beroliget meg veldig, men denne gangen vil jeg på ul også! Skal på tul i uke 9+6
 
Jeg tenker også det samme. Mitt første svangerskap var jeg veldig kvalm, og hadde bestilt privat ul i uke 10. Der fikk vi vite at fostret hadde dødd i uke 6... hadde hatt litt småblødninger, men ellers ingen symptomer på at noe var galt. Så å vente til oul er uaktuelt for meg! Denne gangen fikk jeg TUL 6+1 og er satt opp igjen 10+0. Synes det var alt for lenge å vente mellom disse, så bestilte selv privat ul når jeg var 7+1, selv om det innebar at jeg måtte ta en dag fri fra jobb og kjøre 6 timer hver vei for å komme til nærmeste private ul...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp