Hei!
Vet ennå ikke om denne tråden blir for voldsom for et forum, og om den må fjernes.
Vil advare at jeg blir å be om andres erfaringer, og at det ikke er lesestoff for enhver. Legg gjerne inn egen erfaring uten å lese gjennom andres innlegg. Det jeg lurer på er om dere hadde noen tegn eller advarsler på at det gikk galt. Grunnen til at jeg spør er fordi jeg vil ha sjansen til å kanskje kunne få hjelp før det er for seint.
Jeg er ei dame på 35, som lenge prøvde å få hjelp i forhold til vår barnløshet, men etter 15år så gav vi opp drømmen om å bli foreldre. 2 desember fødte jeg en engel, han døde i uke 20 og kom ut noen dager etter hans bortgang. Jeg var ikke klar over at jeg var gravid før fødselen var i full gang, prøvde tilogmed å forklare jordmoren som hjalp meg at ikke alle damer kunne få barn til tross for at han var halvveis ute. Bestemte oss for å være glad og takknemlig for den tiden vi fikk sammen, og at vi har grav å gå til. Obduksjonen kunne fortelle at navlestrengen var twistet veldig og at han derfor ikke fikk nok næring til å overleve, men at han ellers var en frisk å fin gutt. Men jeg merket aldri noe til han, jeg kan ikke si når han døde, eller om det var noen tegn jeg burde kjent før det var for sent. Nå kunne de uannsett ikke gjort noe for Lille Stille som bare var 20 uker gammel og jeg ikke viste at jeg var gravid. Nå er jeg blitt gravid igjen, vet ikke hvor disse smårollingene kommer fra, da jeg ikke skal kunne få barn, så mulig jeg må ta en dna test
kan heller ikke huske noen drømmer med engler eller aliens som kan ha forårsaket dette, så må ta det litt på sparket. Fant ut i går at jeg er ca 26 uker på vei, så allerede forbi forrige graviditet, noe som gjør det hele litt lettere. Men siden jeg ikke selv har noe erfaring med å se tegnene hverken på graviditetene mine eller på bortgangen til min forrige gutt, så er jeg litt nyskjerrig om noen kan hjelpe meg i forhold til hvilke tegn de har hatt, slik at jeg har en større sjans for å kjenne om noe er på tur å gå galt denne gangen. Kan jo hende de kan ta ut barnet mitt allerede om det er jeg som ødelegger barnet, eller om det skal bli noe risiko for barnet. Jeg starter jo også å bli ganske gammel så vil prøve å være så godt forberedt jeg kan, da dette trolig er siste mulighet for å få etterkommere. Håper jo også at jeg vil få vite litt mer når jeg får snakket litt med en jordmor eller en lege, men foreløbig sitter jeg jo å venter på time hos noen som kan hjelpe, og redselen slår meg jo fra tid til annen, feks når jeg kjenner liv eller når det er lenge siden sist jeg kjente liv, og det å tyde alt man kjenner er ennå veldig vanskelig. Så takk om noen kan hjelpe meg.
Vet ennå ikke om denne tråden blir for voldsom for et forum, og om den må fjernes.
Vil advare at jeg blir å be om andres erfaringer, og at det ikke er lesestoff for enhver. Legg gjerne inn egen erfaring uten å lese gjennom andres innlegg. Det jeg lurer på er om dere hadde noen tegn eller advarsler på at det gikk galt. Grunnen til at jeg spør er fordi jeg vil ha sjansen til å kanskje kunne få hjelp før det er for seint.
Jeg er ei dame på 35, som lenge prøvde å få hjelp i forhold til vår barnløshet, men etter 15år så gav vi opp drømmen om å bli foreldre. 2 desember fødte jeg en engel, han døde i uke 20 og kom ut noen dager etter hans bortgang. Jeg var ikke klar over at jeg var gravid før fødselen var i full gang, prøvde tilogmed å forklare jordmoren som hjalp meg at ikke alle damer kunne få barn til tross for at han var halvveis ute. Bestemte oss for å være glad og takknemlig for den tiden vi fikk sammen, og at vi har grav å gå til. Obduksjonen kunne fortelle at navlestrengen var twistet veldig og at han derfor ikke fikk nok næring til å overleve, men at han ellers var en frisk å fin gutt. Men jeg merket aldri noe til han, jeg kan ikke si når han døde, eller om det var noen tegn jeg burde kjent før det var for sent. Nå kunne de uannsett ikke gjort noe for Lille Stille som bare var 20 uker gammel og jeg ikke viste at jeg var gravid. Nå er jeg blitt gravid igjen, vet ikke hvor disse smårollingene kommer fra, da jeg ikke skal kunne få barn, så mulig jeg må ta en dna test
kan heller ikke huske noen drømmer med engler eller aliens som kan ha forårsaket dette, så må ta det litt på sparket. Fant ut i går at jeg er ca 26 uker på vei, så allerede forbi forrige graviditet, noe som gjør det hele litt lettere. Men siden jeg ikke selv har noe erfaring med å se tegnene hverken på graviditetene mine eller på bortgangen til min forrige gutt, så er jeg litt nyskjerrig om noen kan hjelpe meg i forhold til hvilke tegn de har hatt, slik at jeg har en større sjans for å kjenne om noe er på tur å gå galt denne gangen. Kan jo hende de kan ta ut barnet mitt allerede om det er jeg som ødelegger barnet, eller om det skal bli noe risiko for barnet. Jeg starter jo også å bli ganske gammel så vil prøve å være så godt forberedt jeg kan, da dette trolig er siste mulighet for å få etterkommere. Håper jo også at jeg vil få vite litt mer når jeg får snakket litt med en jordmor eller en lege, men foreløbig sitter jeg jo å venter på time hos noen som kan hjelpe, og redselen slår meg jo fra tid til annen, feks når jeg kjenner liv eller når det er lenge siden sist jeg kjente liv, og det å tyde alt man kjenner er ennå veldig vanskelig. Så takk om noen kan hjelpe meg.
Jeg trur ikke man kan se etter tegn noe annet enn det hun skriver over på kjennliv.no og at du går time og oppfølging hos sykehuset eller lege. Sykehuset er bedre for de har jo ul. Men snakk med de på føden ja. Det eneste du kan gjøre nå er å få sjekket alt man skal sjekke og få oppfølging og prøve å forberede deg til fødsel. Vet det er lett å si, vanskelig å gjøre, men ja er gravid selv og redd hele tiden, men går til ul ofte fordi jeg er redd og vil ha bekreftet at alt er greit. Men snakk med en lege, jm eller føden så du kan få mer hjelp, siden du ikke har visst noe før nå ville jeg hastet med å få en jm og time hos noen som kan sjekke med ul og få en oul på sykehuset også så du vet termin også. Masse masse lykke til
Kanskje det var en grunn til at legen avviste alle spørsmål om at jeg var gravid... Hun ville rett å slett ha litt ørefred frem til at hun var ferdig med ferien 