Vannet gikk av seg selv klokken 11:45 lørdag formiddag. Hadde små murringer etterpå kanskje, men ikke som jeg husker. Jeg dusjet, spiste mat og kom til sykehuset 13:45. På vei dit i bilen så kjente jeg at ting skjedde, men d var ikke vondt. Jeg bare smilte og lo.
Ble lagt på ctg men d ble liksom ikke vondt og jeg ble sur og utålmodig. Jordmora foreslo at jeg kunne reise meg og gå. 16:45 reiste jeg meg, tok et par steg og da smalt d. Da kom åpningsriene som perler på en snor. Vondt som bare f. Vet ikke om d var 1 minutt mellom en gang.
Fikk fødestue kvart over fem/halv seks. Jordmora kom ikke før 18:00, og da hadde jeg sendt mannen for å lete etter henne. Han fikk til svar at hun skulle gjøre ferdig papirarbeidet sitt.
Hun brukte en evighet på å sjekke meg etter at hun kom, jeg sa at jeg kjente at barnet var på vei, men d var akkurat som om hun ikke tok meg seriøst. Da hun endelig sjekka meg etter en evighet (kanskje ett kvarter, men d føltes som en evighet), så så hun opp på meg og trakk i snora i veggen så hardt at den falt ut. Så løp hun på gangen og ropte noe.
Da kom d to-tre andre damer inn på rommet. På dette tidspunktet klarte jeg ikke å følge med, men fikk endelig lystgass og fikk presse. 18:59 var hun ute. Jeg hadde altså vondt i 2 timer og 14 minutter forrige gang, og er derfor redd for hjemmefødsel denne gangen..
Spent på å høre om noen andre husker noe 
). Men husker ikke så mye om hva jeg opplevde i tiden før. Om det var noe spesielt som skjedde eller noe jeg merket. Husker bare at jeg var driiiitlei 
) Men kan jo krysse fingra for at det tar seg opp... 
