Tappet for energi

[Hageblomsten]

Vår 3-åring er som alle andre 3-åringer. Hun er full av liv og har humørsvingninger jeg ikke klarer å holde følge med

Mannen min har en form for astma/lungesykdom som gjør at når han først blir syk, kan han være slått ut i alt fra uker til måneder. Immunforsvaret hans er ikke spesielt mye å skryte av, så han blir fort syk.
I disse periodene er det jeg som må sørge for husarbeid, mat, stå opp med jenta vår, handle og alt som hører med. Kort sagt blir jeg litt alenemor når han er syk.

Jeg blir så innmari fort tappet for energi. Hun er jo en aktiv jente som elsker å leke med mammaen og pappaen sin, og jeg setter så stor pris på å se hvordan hun er i lek.
Ettersom hun nesten utelukkende skal ha med meg (eller mannen min når han er frisk) i lekene sine, bruker jeg masse energi i leken. Denne energien varer ikke spesielt lenge før jeg må slappe av litt. Dette har jo ikke vesla forståelse for, for hun ønsker bare å leke med mammaen sin.

Dette ender ofte med at jeg ligger helt utslitt på sofaen, mens hun desperat prøver å dra meg ut («ikke lukke øynene, mamma»). Jeg får jo ekstremt dårlig samvittighet for at jeg ikke orker å leke med henne hele dagen, men jeg klarer faktisk ikke å gi mer. Spesielt ikke når jeg må ta alt av husarbeid og passe på så vi har en god middag hver dag. Da merker jeg at det ikke skal så mye til før jeg blir amper. Ofte går dette dessverre utover jenta vår ved at jeg «snapper» fortere og blir krass mot henne.

Dessverre har vi ikke så mange å støtte oss på, så vi må ordne oss selv i de fleste tilfeller.

Nå er vi i en sånn periode igjen, og jeg er så sliten og lei av å ha det slik. Jeg er ikke den mammaen jeg ønsker å være, og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å klare å «holde ut» når jeg må. Det eneste jeg tenker på når jeg står opp, er hvor mye jeg gleder meg til å legge meg igjen. Trening? Glem det. Vaske gulvet? Har ikke skjedd på et halvt år.

Flere som har kjent på denne utmattelsen? Hvordan kommer man seg ut av dette?

 

[Skach]

Det er ikke sikkert det er relevant for deg, men når jeg blir så sliten så er det stoffskiftet mitt som er ute å kjører, så hvis du ikke allerede har hatt en legesjekk ville jeg anbefale å få tatt en blodprøve for å sjekke både stoffskifte, jern, d-vit, b-vit mm, det kan hende du har noen mangler som gjør deg ekstra sliten. Krysser fingrene for at det ordner seg for deg

 

[Mia_mini]

Jeg tror nok det er normalt
Selv om vi begge to her er i god form, så er det utrolig slitsomt å holde følge med en liten frøken.
Husarbeid er sist i rekken her, alltid.
Det går innimellom så langt at ris hun har sølt på gulvet bare får ligge til dagen etter, for det går fortere å støvsuge det opp da, enn å prøve å plukke det opp før leggetid

Jeg kan være ganske morgengretten, og da hjelper en iskaffe godt for å komme igang.
Ellers vet jeg desverre ikke

 

[Hageblomsten]

Det er ikke sikkert det er relevant for deg, men når jeg blir så sliten så er det stoffskiftet mitt som er ute å kjører, så hvis du ikke allerede har hatt en legesjekk ville jeg anbefale å få tatt en blodprøve for å sjekke både stoffskifte, jern, d-vit, b-vit mm, det kan hende du har noen mangler som gjør deg ekstra sliten. Krysser fingrene for at det ordner seg for deg

Stoffskiftet, ja Kanskje det rett og slett er der det ligger. Kan høre med legen om å sjekke for mangler.
Takk for tips

 

[LilleUllsokk]

Vår 3-åring er som alle andre 3-åringer. Hun er full av liv og har humørsvingninger jeg ikke klarer å holde følge med

Mannen min har en form for astma/lungesykdom som gjør at når han først blir syk, kan han være slått ut i alt fra uker til måneder. Immunforsvaret hans er ikke spesielt mye å skryte av, så han blir fort syk.
I disse periodene er det jeg som må sørge for husarbeid, mat, stå opp med jenta vår, handle og alt som hører med. Kort sagt blir jeg litt alenemor når han er syk.

Jeg blir så innmari fort tappet for energi. Hun er jo en aktiv jente som elsker å leke med mammaen og pappaen sin, og jeg setter så stor pris på å se hvordan hun er i lek.
Ettersom hun nesten utelukkende skal ha med meg (eller mannen min når han er frisk) i lekene sine, bruker jeg masse energi i leken. Denne energien varer ikke spesielt lenge før jeg må slappe av litt. Dette har jo ikke vesla forståelse for, for hun ønsker bare å leke med mammaen sin.

Dette ender ofte med at jeg ligger helt utslitt på sofaen, mens hun desperat prøver å dra meg ut («ikke lukke øynene, mamma»). Jeg får jo ekstremt dårlig samvittighet for at jeg ikke orker å leke med henne hele dagen, men jeg klarer faktisk ikke å gi mer. Spesielt ikke når jeg må ta alt av husarbeid og passe på så vi har en god middag hver dag. Da merker jeg at det ikke skal så mye til før jeg blir amper. Ofte går dette dessverre utover jenta vår ved at jeg «snapper» fortere og blir krass mot henne.

Dessverre har vi ikke så mange å støtte oss på, så vi må ordne oss selv i de fleste tilfeller.

Nå er vi i en sånn periode igjen, og jeg er så sliten og lei av å ha det slik. Jeg er ikke den mammaen jeg ønsker å være, og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å klare å «holde ut» når jeg må. Det eneste jeg tenker på når jeg står opp, er hvor mye jeg gleder meg til å legge meg igjen. Trening? Glem det. Vaske gulvet? Har ikke skjedd på et halvt år.

Flere som har kjent på denne utmattelsen? Hvordan kommer man seg ut av dette?

Sjekke blodprøver hos legen om du mangler noe?
Ellers høre med helsestasjonen om noen råd ift at jenten kan leke litt selv? Evt om det finnes noen hjelp i kommunen (home start el.l) som kan avlaste litt med lek? Vi har en gutt som er lik, bare eldre.

 

[Lillevesen246]

Sjekke blodprøver hos legen om du mangler noe?
Ellers høre med helsestasjonen om noen råd ift at jenten kan leke litt selv? Evt om det finnes noen hjelp i kommunen (home start el.l) som kan avlaste litt med lek? Vi har en gutt som er lik, bare eldre.

Her kan man å se litt på trygghetssirkelen tror jeg, vi har ei på snart 2 som aldri har klart å leke alene, etter at vi startet med trygghetssirklen og brukt den/sett den, så har dette blitt mye bedre. Noen barn trenger litt hjelp på veien, vite at vi er der å støttet de når de bil utforske, da må vi ikke være med alltid å leke, men vise at vi er der, snakke med de om hva de ser og gjør, også være der for en kos/trygghet da de trenger det, ikke avfeie fordi vi er opptatt med andre ting, men kanskje bare gi en kos også er det nok syns det har hjulpet mye her, men selvfølgelig veldig individuelt

 

[Barnehagelæreren]

Synes trygghetssirkelen som nevnt over er fin å ha i bakhodet
MEN skjønner man blir sliten. Her har vi en 4-åring som er aktiv og veldig glad i å inkludere oss i lek, men jeg ser at det blir mere og mere lek selv, med små duppeditter, rollelek, dupplo, tegning osv. Barna blir gjerne mer selvstendig i leken desto større de blir. Det går også an å «øve på» å leke litt for seg selv, for det er like viktig å klare å bruke egen fantasi og holde på litt for seg selv
Men skjønner godt følelsen du har, fordi man vil jo ikke at de skal føle seg avvist. Tenker det er viktig å snakke mye sammen og forklare/repetere. Når hun var mindre forklarte jeg det med at «av og til må voksne gjøre voksenting, som å lage middag, og barn gjøre barneting, som feks leke litt selv» og det hjalp veldig. Jeg var aldri langt unna, så hun kunne se meg eller snakke med meg.

Her har far i huset turnus jobb på oppdrettsanlegg, noe som også gjør at vi er mye alene i perioder. For at jeg skal klare å våkne skikkelig på morgenen, og for at vi skal klare å ha energi hele dagen, så får hun lov til å se på barnetv eller ipad på morgenen, mens jeg drikker kaffen min og våkner Dette er mest på helg, da hverdagen går utrolig fort allikevel.

 

[LilleUllsokk]

Her kan man å se litt på trygghetssirkelen tror jeg, vi har ei på snart 2 som aldri har klart å leke alene, etter at vi startet med trygghetssirklen og brukt den/sett den, så har dette blitt mye bedre. Noen barn trenger litt hjelp på veien, vite at vi er der å støttet de når de bil utforske, da må vi ikke være med alltid å leke, men vise at vi er der, snakke med de om hva de ser og gjør, også være der for en kos/trygghet da de trenger det, ikke avfeie fordi vi er opptatt med andre ting, men kanskje bare gi en kos også er det nok syns det har hjulpet mye her, men selvfølgelig veldig individuelt

Vi har brukt det og vært på kurs, men når en av foreldrene er mye alene, så har man ikke alltid tid og energi, selv om man skulle ønske det

 

[Lillevesen246]

Vi har brukt det og vært på kurs, men når en av foreldrene er mye alene, så har man ikke alltid tid og energi, selv om man skulle ønske det

Det vet jeg da jeg da jeg selv er mye alene, både med barnet og om husarbeidsoppgaver, men syns likevel det å kunne se sirkelen og bruke den litt mot at «du trenger meg kanskje ikke for å leke, men du trenger meg til å veilede/se deg leke» hjelper litt, så er jeg med når jeg orker eller ikke står med middag/oppvask altså, jeg blir utslitt å, men prøver da bare å slappe av med barnetv om hu ikke klarer å være alene i lek feks