Hei damer.
Vet ikke helt hvordan jeg skal starte... Jeg har merket de siste dagene at jeg ikke klarer å glede meg over dette svangerskapet føler alr bare ble feil. Går og bekymre meg for at jeg er for tung, alle komplikasjonene som hører med det, har en sønn som er så avhengig av meg. Vi samsover enda og han skal i gjennom en del ting fremover der jeg føler jeg må være en mamma som er der 100% Denne uken har jeg nesten ikke ville vært våken, har bare følt at alt er dritt. Vi skulle begynne å prøve på nr 2, men den ene gangen vi gjor det i januar var vi helt sikker på at jeg hadde hatt eggløsning 9 dager tidligere...Men syklusen må være fucked etter vaksinene. Jeg vet det heter man aldri angrer på et barn, men har ikke lyst og gå 9 mnd og være livredd og ikke skjønne hvordan ting skal gå. Har ikke bestemt noe enda, men trenger bare å få lufte disse tankene før jeg blir helt gal.. Føler bare nå at tiden var ikke rett og har så lyst at mitt siste svangerskap skal være et svangerskap jeg gleder meg til å gå til kontrollen til legen, glede meg til å skal føde. 9 mnd er lenge å skal gå sånn så jeg gjør nå. Å jeg vet hvor redd jeg var i mitt første svangerskap.. Syns dere jeg er et kjempe dårlig menneske for å føle det slikt? Samboer er enig og har egentlig de samme følelse at vi burde være der før sønnen vår og at han trenger oss nå og han vil ikke at jeg skal ha det slik jeg har det nå.. han støtter meg uansett sier han
Vet ikke helt hvordan jeg skal starte... Jeg har merket de siste dagene at jeg ikke klarer å glede meg over dette svangerskapet føler alr bare ble feil. Går og bekymre meg for at jeg er for tung, alle komplikasjonene som hører med det, har en sønn som er så avhengig av meg. Vi samsover enda og han skal i gjennom en del ting fremover der jeg føler jeg må være en mamma som er der 100% Denne uken har jeg nesten ikke ville vært våken, har bare følt at alt er dritt. Vi skulle begynne å prøve på nr 2, men den ene gangen vi gjor det i januar var vi helt sikker på at jeg hadde hatt eggløsning 9 dager tidligere...Men syklusen må være fucked etter vaksinene. Jeg vet det heter man aldri angrer på et barn, men har ikke lyst og gå 9 mnd og være livredd og ikke skjønne hvordan ting skal gå. Har ikke bestemt noe enda, men trenger bare å få lufte disse tankene før jeg blir helt gal.. Føler bare nå at tiden var ikke rett og har så lyst at mitt siste svangerskap skal være et svangerskap jeg gleder meg til å gå til kontrollen til legen, glede meg til å skal føde. 9 mnd er lenge å skal gå sånn så jeg gjør nå. Å jeg vet hvor redd jeg var i mitt første svangerskap.. Syns dere jeg er et kjempe dårlig menneske for å føle det slikt? Samboer er enig og har egentlig de samme følelse at vi burde være der før sønnen vår og at han trenger oss nå og han vil ikke at jeg skal ha det slik jeg har det nå.. han støtter meg uansett sier han
Har ikke svaret du trenger, det er det nok bare du som vet, men sender en klem 
Med nr. 1 for 9 år siden hadde jeg ikke et snev av bekymring, men nå er jeg jo klok av erfaring og vet litt hva jeg går til… myyyye skumlere nå tross at dette er en planlagt graviditet og alt ligger til rette for en ny baby
