Frøken Happy
Glad i forumet
TANKER VED EI BARNESENG
Jeg undrende ser, er du alt sovna?
Før jeg rakk inn å be kveldsbønn med deg - Og sei godnatt?
Det er bare e liten stund siden du ropte:
"Kom inn til meg mamma, det er noe jeg vil si deg".
Stemmen min var vel litt trøtt, litt hard
Da jeg svarte: "Ja, vent nå litt, - Jeg skal rydde etter deg først".
Det lå leker og bøker og klær overalt.
Jeg ryddet og kava, "sjå nå er jeg ferdig, - Nå kommer jeg til deg".
Då svarte du ikke, nei for du søv.
Jeg ble så liten, så fattig så veik. Her jeg står ved di seng,
Du trudde vel det nå at mamma deg sveik.
Hvorfor gikk jeg ikke med det samme du ropte?
Jeg kunne vel ryddet etterpå da du hadde sovna.
Nå fikk jeg ikke vite hva det var du ville.
Var du sorgfull for noe, eller glad?
Skulle du fortelle om den vesle døde fuglen - Du fant på veien,
eller kor katten gikk hen
Då du slapp han ut i sted?
Skulle jeg fortelle om engler, om himlen, - Eller om stjerna som tindra så klart?
Jeg får ikke vite det nå, du søv.
Snart er du stor, blir voksen, flytter ut. - Du trenger ikke rope på mamma.
Du er ikke lengre mitt vesle barn, jeg vet vel knapt - Hvor du for,
her jeg sitter alene i stua.
Det er ryddig og fint nå. - Det ligger ikke leker og slenger.
Da tenker jeg vel: Hvorfor maste jeg sånn?
Hvorfor hadde jeg så liten tid?
Hva gjorde vel rotet mot det å få kjenne - To barnearmer om halsen min,
Og en munn så varm imot øret kviskra:
"Mamma jeg er Jenta di".
Jeg bøyer meg ned.
Da ser jeg en tåre som ligg her på kinnet.
Jeg stryker deg så fint over luggen din. "Tilgi meg, Barnet mitt".
Da våkner du brått og ser opp. Du drar meg så fast ned til deg.
Og munnen kviskrer mot kinnet mitt:
"Jeg er så glad i deg mamma, det var det
jeg ville si deg,"
