Tanker om fødselen?

Har født en gang og synes det gikk veldig bra, så gruer meg ikke! 
Fra første forsiktige rie til hun var ute gikk det i underkant av 6 timer :)

Eneste komplikasjonen var at det var rester ettermorkaken som ikke kom ut så eg mistet 1,5 liter blod og måtte i narkose og til utskrapning 5 min etter hun var født.... men man sover jo godt i narkose- så det gikk veldig fint, men ble jo veldig lett svimmel i noen dager etterpå pga blodtapet...
 
emoticon jeg gjør desverre ikke annet en og tenke på fødselen... :( hadde en trasig fødselsopplevelse med lillesnuppis, er blitt lovet keisersnitt om jeg vil ha, men sitter å kverner og tenker daglig over det likevell ...
 

tosmå123 skrev:
emoticon jeg gjør desverre ikke annet en og tenke på fødselen... :( hadde en trasig fødselsopplevelse med lillesnuppis, er blitt lovet keisersnitt om jeg vil ha, men sitter å kverner og tenker daglig over det likevell ...

Klemmepå <3
Håper du har noen å snakke med dette om og får den hjelpen du trenger. Ikke noe godt å skulle grue seg sånn
 
Jeg gledet meg veldig til forrige fødsel, og så på det som den ultimate mestringsopplevelse.  Ble lagt inn med alvorlig svangerskapsforgiftning og ble satt i gang med stikkpiller og drypp.  Begge barna lå i sete, og jeg må innrømme at underveis hadde jeg bare lyst til å si "jeg køddet.  Drit i barna - jeg dropper hele fødselen".  Heldigvis fikk jeg epidural etter hvert, og da var det bare fryd og gammen.  Veldig glad for det siden legen stakk hånden inn og dro nummer to ut etter foten til slutt.  Etterpå var jeg skuffet og lei meg og syntes fødselen hadde vært en utrolig kjip og vond opplevelse.  Var sur på barna også siden det var deres "feil". Men det er utrolig hvordan kroppen er!  Det gikk ikke lang tid før jeg glemte det, og så begynte jeg å glede meg til neste gang.  Skjønner du?? Vi er jo ikke helt gode i hodet!  Nå bare gleder jeg meg.  Og jo eldre barna jeg har blir, jo mer fremstår fødselen som en liten fisating i forhold til hvor fantastisk det er å ha dem hver dag.  Og det er det jeg tenker på nå.  Uansett om det blir en god eller kjip opplevelse neste gang, så er det tusen ganger verdt det og fort glemt!
 
Jeg hadde en fin fødselsopplevelse, og gleder meg veldig til neste! Håper neste blir mindre dramatisk og at jeg får føde vaginalt.

Riene mine startet plutselig i uke 35 mens jeg var på jobb. Jeg jobbet videre en stund, men begynte å blø, så vi kjørte direkte på sykehuset kl 7 om morgenen. Riene fortsatte hele dagen til kl 19, da gikk vannet. William lå i seteleie, så det ble tatt røntgen av bekkenet, de fant at jeg var akkurat på grensen til stor nok for setefødsel, men skulle prøve uansett. Lå hele natten med rier, og kom helt til full åpning kl 7 neste morgen, men da var William så sliten og hjertelyden hans var veldig svak, så det endte med hastesnitt.

Grunnen til at jeg likevel synes det var en fin fødselsopplevelse var at jeg følte meg utrolig godt ivaretatt gjennom det hele. Jordmoren min var helt fantastisk, og alle legene var helt supre (det er ganske mange på teamet når de venter setefødsel). Ja, det var vondt, men det var en god smerte på den måten at det var en smerte med mening, med en hensikt, og med en fantastisk premie på slutten.

Vil veldig gjerne føde vaginalt neste gang, da tiden etter keisersnittet var vond, og det tok laaang tid å leges igjen. Men uansett, jeg GLEDER meg!
 
Min fødsel varte over 30 timer, og jeg sov kun 2timer på 2 døgn så var kjempe sliten! Fikk heller ikke spise siden jeg fikk epidural (som forøvrig ble skrudd neste helt ned etter 4 timer) hadde 9cm i 5 -6timer. Snuppa ville ikke gå helt ned. Mn presset til gjengjeld bare 15 min, ble sydd en del og det kjentes noen uker ja :p. Skal prøve meg uten bedøvelse denne gangen, og håper det går litt fortere denne gangen :) vet litt mer hva jeg går til denne gangen.
 
Eneste som skremmer meg er at jeg skal nå sykehuset i tide. Hadde drømmefødsel sist. En uke før termin. første tegn på at fødselen var i gang var en rie og tre timer senere var han ute. hadde akupunktur i ryggen og lystgass som smertelindring. Måtte ikke sy et sting:) Hadde egentlig ønsker om vannfødsel.men siden jeg bare var45 min på sykehuset før han var ute, så fikk vi ikke tid.
 
Fødselen var ingenting å klage på forgie gang. Det eneste var at jeg mistet 2 l. blod og hadde ikke pressrier pga. epiduralen. Det eneste jeg håper på er et svangerskap uten for mange plager. Forgie svangerskap var et risikosvangerskap med premature rier og sykehusinnleggelser i massevis.. krysser fingrene for at det ikke skjer igjen!! :-)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp