Tankefull

Bambi_

Bambi_

Betatt av forumet
Sitter og tenker og kjenner etter... Har mistet to ganger før, og dette nurket er så inderlig ønsket. Er derfor så uendlig redd for at det skal gå galt igjen.. Jeg klamrer meg til symptomene jeg har, men nå føles det som alt er borte.. Brystene er ikke på langtnær så ømme lengre. Jeg er så redd for å miste igjen...

Beklager at jeg lemper dette over på dere, nå som dere er i en stor lykkerus alle sammen over å være gravide. Hadde bare et behov for å uttrykke meg litt..
 
Jeg skjønner hva du mener! Jeg mistet selv, den 12. juli. Jeg var bare 7+4, men hadde allerede rukket å glede meg masse!
Er veldig redd for å miste igjen. Jeg vil ikke være så trist som jeg var da igjen :(
 
Så trist å lese! Unner ingen å miste. Vi mistet 7+5, men det ble ikke oppdaget før jeg var 12 uker på vei.. Da kom mensen.. Og sist hadde jeg svangerskap utenfor livmor. Føler det samme som deg, vil ikke bli lei meg for dette enda en gang. Vil beholde denne gangen. Tankene er mange, og jeg kjenner at jeg er veldig bekymret til tider. Skal heldigvis til legen på mandag, og da skal jeg høre om jeg kan få tidlig UL. 
 

*essun* skrev:
Så trist å lese! Unner ingen å miste. Vi mistet 7+5, men det ble ikke oppdaget før jeg var 12 uker på vei.. Da kom mensen.. Og sist hadde jeg svangerskap utenfor livmor. Føler det samme som deg, vil ikke bli lei meg for dette enda en gang. Vil beholde denne gangen. Tankene er mange, og jeg kjenner at jeg er veldig bekymret til tider. Skal heldigvis til legen på mandag, og da skal jeg høre om jeg kan få tidlig UL. 

Huff, ja det er trist :(
Stakkars deg! Det må være trist å finne det ut så sent :(
 
Jeg har selv mistet (SA) to ganger ganske tett (mai & juli 2011) ca. 5-6 uker på vei begge gangene. Så veldig tidlig, men  trist! venter nå på mens, men tenker at jeg muligens er gravid... håååper vartfal.... kommer til å være ganske redd for å miste igjen!
 
føler med deg, håper spiren holder seg fast og blir der i 9 mnd. sannsynligheten for at det skjer igjen er vel ikke så stor?
 
tror ikke det, da får en vell vartfall ekstra oppfølging for habituell abort tenker jeg?
 
Jeg forstår deg godt! Klart en rekker å glede seg masse,spesielt når noe er planlagt kanskje i lang tid i forveien. Jeg mistet også i juli,var ikke langt på vei men likevel. Merker at jeg også er kjempebekymret nå. Har foreløpig svært lite jeg kan kalle symptomer. Føler stadig at jeg begynner å blø,og må på do for å sjekke. Jeg tror nok vi bare må prøve å leve med denne usikkerheten en stund,og huske på at det er aller størst sannsynlighet for at det går godt denne gangen! Men det er absolutt ikke lett..sender deg en god klem,og vit at vi er flere i samme båt som bekymrer oss -så her er det bare å lufte seg:)
 
Tusen takk jenter! Dere er herlige :) På et vis godt å vite at jeg ikke er alene om disse bekymringene, men samtidig ønsker jeg kun det beste for dere alle sammen ;) Vi får støtte hverandre og holde fast på spiren til april :)
 
For det første er det viktig å tenke positivt, å se opp og frem! Man må heller glede seg over at man er gravid og akkurat nå er alt fint :) jeg har selv mistet og nå vært svært bekymret, å sjekket på do hver 2 time og kjent ekstra godt etter hvert symptom. Men så kom jeg på litt lysere tanker, og tenker at vist jeg nå mister, så er det ingenting jeg kan gjøre med det, og brukte all for mye verdifull energi på bekymringer og stress, men jeg vil heller kose meg å tenke at NÅ er jeg gravid, and loving it :D :) Jeg håper du får senket skuldrene etterhvert, og at du kommer til å slite med oss alle her inne i jallefall 7,5 mnd til ;) Alle gode ting er 3 vet du! Klem til deg!
 
Skjønner deg at du kjenner etter for symptomer, men når det er sagt så er svangerskap så uendelig forskjellig. Det er ikke sikkert du blir å kjenne noe særlig til at du er gravid før magen kommer...
 
Hei igjen jenter :) Tusen takk for fine svar! Og Chello har et kjempe viktig poeng - nemlig å tenke positivt. Jeg er helt enig med deg. I går hadde jeg en skikkelig crappy dag og samboeren min har uttrykt dette til meg i dag :p Jeg var nok ikke så hyggelig å bo med i går! :p hehe.. Symptomene svinger - i takt med humøret?! - og vissheten om at ingenting er trygt enda og at jeg har mistet tidligere gjør at usikkerheten trer fram. Negative tanker tar over kontrollen rett og slett. I dag derimot er jeg mer positiv igjen :) Jeg kan ikke ta sorgene på forskudd. Enn så lenge må jeg bare nyte tanken på at vi endelig skal få vårt etterlengtede nurk og nyte graviditeten :) 

Tusen takk for at dere støttet meg på min dårlige dag :) Klemmer til alle!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp