Jeg er litt tankefull i kveld, og merker jeg blir lett på gråten. Er jo overlykkelig for at vi venter en liten en i slutten av august, men i morgen hadde vi hatt termin med IVF-embryo som ble satt inn i november 2015. Embryo festet seg aldri og under en måned etterpå skjedde det et julemirakel helt på egenhånd. Vi være evig lykkelig for det, men kjenner jeg har lov å tenke på lille venn som bare ble et få dager gammelt embryo i magen min. Han/hun utviklet seg aldri til å bli vår sønn eller datter.