Tabu

Kassiopeia68

Venter på baby januar 2014
Januarhula 2014
På førstesiden av Aftenpostens jobbilag i dag er det et lite intervju med jordmor Siri von Krogh.
Hun sier at noen gravide opplever graviditeten som lite hyggelig, og at det er et tabu i samfunnet.
Der satte hun ord på det jeg har tenkt på gjennom hele denne graviditeten. Det er altså ikke "lov" å si at man syns hele prosessen har vært helt fryktelig.
Jeg har vært ærlig med de som har spurt meg om "hvordan går det" gjennom disse månedene, og fortalt hvor fryktelig det har vært. Nå har jeg vært (bortimot) maks uheldig med alle plagene, men folk reagerer litt rart når man sier det har vært et helvete. "Jammen du koser deg vel likevel?" og "Tenk så hyggelig resultat!"
- Ja, men det går ikke an å glede seg til baby med smerter fra helvete, kan man svare - og så gjentar de seg: "Jammen du koser deg vel likevel?"
Jeg blir helt matt.
Hvordan opplever dere andre det, som ikke syns svangerskapet har vært noe stas?
 
Jeg syns også det er vanskelig når folk sier "nyt tiden" "kos deg med magen" osv... Jeg skjønner at det er en veldig fin ting å kunne kose seg med og nyte, men med mye vonter, så null energi og masse svimmelhet så er det vanskleig å syns at prosessen er koselig. Da hjelper det ikke at man blir pålagt "dårlig samvittighet" for at man ikke klarer å nyte, at man ikke klarer å kose seg... Det er jo fint om dette er en koselig tid, men det er ikke sånn for alle, og jeg opplever ikke egentlig at det er "lov" å si. Jeg tror kanskje jeg får litt mer medfølelse og forståelse iom at det er et tvilling svangerskap, men jeg merker jo helt klart at alle vil at jeg skal si at jeg koser meg og nyter ventetiden... Men denne graviditeten er ikke som advent, den andre ventetiden vi skal inn i, for meg.Og jeg føler meg ... hva skal man si... som en dårlig person og utakknemmelig, og ikke klar for å bli mor, fordi jeg ikke kan si at jeg KOSER meg.... (Avslutter her for nå presser tårene på).
 
PS: Og joda... jeg er helt enig i at det føles som tabu å si at man ikke nyter, koser seg osv... Jeg har fått for vane å svare "er jo mye sliten og svimmel, men... Det går jo over... hehe" mens jeg setter opp et stort smil.
 
Det hender at folk som har hatt tilnærma draumesvangerskap spør kordan det går, og fristelsen for å svare at det e noko forb***a drit og at eg knapt kan vente til det heile er over er stor. Men som du seier, det er 'tabu' å ikkje vere happy-go-lucky gravid so det ender med at eg klistrer på meg eit smil og seier at det går greit, og at det er kos med sparkingen.
Heldigvis er dei fleste eg snakker med om det veldig, veldig klar over at eg har hyperemesis og kva det innebærer, so dei er mest opptatt av om eg er blitt noko betre sidan sist (svaret er: nei...)

Men INGEN skal seie at me ikkje er egna til å bli mødre berre fordi me ikkje syns at det å gå gravid er den beste følelsen ever.. Barnet er ønska som berre det her, og kjem til å bli høgt elska når ho kjem. <3
 
PS: Og joda... jeg er helt enig i at det føles som tabu å si at man ikke nyter, koser seg osv... Jeg har fått for vane å svare "er jo mye sliten og svimmel, men... Det går jo over... hehe" mens jeg setter opp et stort smil.
Nei, moderskapet har INGENTING å gjøre med hvor ille svangerskapet har vært! Klart vi er/ blir gode mødre! Det er jo uvitenhet og litt nedsatt evne til empati/ innlevelse som gjør at folk ikke"gir seg" med å repetere seg selv når man sier hvordan graviditeten har vært.
Jeg må også ta med den "men det går jo over" på slutten av samtalen, for ellers så gir de seg jo ikke. Jeg SKAL liksom bekrefte at jeg koser meg.
Idioter! Haha.. :p
 
Jeg er blitt mest overrasket over at det er så mange som selv har opplevde det samme som oss (prematurt barn), men som aldri har snakket noe om det. Opplevde det samme ift ivf. Utrolig mange ivf'ere men få som prater om det. Jeg har vært veldig åpen om hvordan ting har vært og hvordan vi har det. Har bare opplevd støtte i forhold til det. Så skjønner jeg har vært heldig der.
 
Jeg syns det er dårlig gjort at det skal være så tabu og si at dette ikke har vært/er no gøy! Eller at det er mye smerte og dritt med å gå gravid! Det er jo ikke sånn at vi er de første som opplever det sånn! De gangene jeg har sagt at jeg faktisk har mye vondt og det verker et eller annet sted hele tiden, så får folk litt sjokk. Jeg skjønner ikke det! Det er ikke sånn at bare magen vokser uten at det skjer noe annet med kroppen! At de alltid skal dra fram den som flere har sagt her "men det er jo kos forde.." eller "du må nyte tiden nå.." Til å med moren min lurer på om hvis fødselen går greit, om jeg vil ha en til... Da tenkte jeg bare at hun kan jo ikke ha fått med seg noen ting her! Jeg skal aldri si aldri, men akkurat nå, NEI! Jeg vil ikke ha disse smertene igjen med det første! Selvom det ikke er sikkert jeg får det som også alle sier. Merker at jeg blir irritert av at folk skal mase om en søsken til et barn som ikke er født engang!
Og jeg syns ingen her skal føle at de ikke er klare eller kommer til å bli gode mødre bare fordi graviditeten er dritt!! Vi kan jo ikke styre hva som skjer med kroppen vår nå, og det har ingenting med å være en dårlig mor! Vi kommer til å bli de beste mødrene med de beste bebisene!:)

Sent from my HTC One SV using BV Forum mobile app
 
Jeg syns det er et helvete å være gravid, men jeg har sluttet å svare ærlig når folk spør. Svarene man får er at det alltids er de som har det verre, og for guds skyld ikke glem de stakkarne som ikke blir gravide osv. Min største plage er at jeg har vært så ubeskrivelig trøtt, men det er det ingen som regner som en plage. Min kjære har måtte hente meg på jobb av den enkle grunn at jeg ikke har turt å ta sjansen på å kjøre selv, sikker på at jeg hadde vært mer stødig med 12 i promille.. Det er mer enn nok slitsomt å være så sliten at man begynner å kaste opp, ikke orker å svare telefonen osv. Nå har jeg endelig fått gjennomslag for at jeg kan jobbe når formen tilsier det, men fr jo så klart høre at jeg er lat. Jeg haar tatt meg selv i å være "misunnelig" på de som har synlige plager, de er det synd på, andre er bare late.. :/

Svigermor sa at vi fikk satse på tvillinger neste gang, jeg svarte at det ble nok en valp eller kattunge.. :smiley-angelic002

Også blir jeg så imponert over de som bare må si ifra om at det ikke er en sykdom å være gravid. Det er jo sant det, men at det har med seg noen uheldige bivirkninger, det trenger man liksom ikke å snakke om.

Nei, å være gravid er absolutt ingenting for meg. Jeg irriterer meg over at folk hele tiden sier at man skal kose seg og at man ikke har rett til å klage. Da syns jeg folk skal la være å spørre hvordan det går jeg.
 
Jeg syns det er et helvete å være gravid, men jeg har sluttet å svare ærlig når folk spør. Svarene man får er at det alltids er de som har det verre, og for guds skyld ikke glem de stakkarne som ikke blir gravide osv. Min største plage er at jeg har vært så ubeskrivelig trøtt, men det er det ingen som regner som en plage. Min kjære har måtte hente meg på jobb av den enkle grunn at jeg ikke har turt å ta sjansen på å kjøre selv, sikker på at jeg hadde vært mer stødig med 12 i promille.. Det er mer enn nok slitsomt å være så sliten at man begynner å kaste opp, ikke orker å svare telefonen osv. Nå har jeg endelig fått gjennomslag for at jeg kan jobbe når formen tilsier det, men fr jo så klart høre at jeg er lat. Jeg haar tatt meg selv i å være "misunnelig" på de som har synlige plager, de er det synd på, andre er bare late.. :/

Svigermor sa at vi fikk satse på tvillinger neste gang, jeg svarte at det ble nok en valp eller kattunge.. :smiley-angelic002

Også blir jeg så imponert over de som bare må si ifra om at det ikke er en sykdom å være gravid. Det er jo sant det, men at det har med seg noen uheldige bivirkninger, det trenger man liksom ikke å snakke om.

Nei, å være gravid er absolutt ingenting for meg. Jeg irriterer meg over at folk hele tiden sier at man skal kose seg og at man ikke har rett til å klage. Da syns jeg folk skal la være å spørre hvordan det går jeg.

Helt enig!! Hvorfor blir man sett på som lat bare fordi man ikke har no synlig smerte??! Det er helt teit!! Det lages et lite menneske inni kroppen vår, tror folk virkelig at det ikke tar noen krefter? Det sier jo seg selv at det må kreve noe fra oss selvom det ikke synes! Folk er så dumme innimellom! Syns ikke folk som aldri har opplevd å være gravid eller noe av de plagene man kan få har rett til å uttale seg om det! Som sånne dumme kommentarer som at det ikke er en sykdom å være gravid! Kjenner at jeg blir skikkelig irritert!! Når du ser en gravid kropp, tror folk virkelig at det bare er magen som er det som forandrer seg?! Helt enig i at hvis folk skal mene at man ikke har rett til å klage, så drit i å spør hvordan det går da!

Sent from my HTC One SV using BV Forum mobile app
 
Jeg er så enig med flere av dere. Jeg virkelig hater å være gravid. Har vært utrolig dårlig igjennom hele svangerskapet og kan ikke vente med å få ungen ut. Har lyst til å slå til alle som synes det er så glamorøst.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jeg syns det er et herk å gå gravid, det er tungt og vondt! HATER når damer sier at det å være gravid er ingen sykdom! Det er jeg enig i, men fy flate så mye vondt man skal ha det. Hadde jeg kunne velge så hadde jeg så klart gått hele svangerskapet uten ondter! Og når man topper alt med fødsel over tre døgn så er det vel lov å si at angsten lusker rundt hjørnet?! Gleder meg veldig til nr to kommer snart så missforstå meg rett :-)


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Jeg skjønner dere virkelig med at svangerskapet er no d****. Hadde jeg vært dere så hadde jeg svart ærlig. om folk får hakeslep, så la de få det. Det er så viktig at slike ting ikke blir tabu omeråder. Et svangerskap er tøft, og hvordan man takler det og hvilke plager man får er så forskjellig. Og hvis man hater hele svangerskapet så er det greit. Det er vel babyen man ønsker seg og ikke svangerskap og fødsel.
(Men det skal å sies at jeg ikke er helt der. For jeg koser meg skikkelig selv om jeg holder på å bli gal av alle vondtene.)
 
Jeg syns det er et herk å gå gravid, det er tungt og vondt! HATER når damer sier at det å være gravid er ingen sykdom! Det er jeg enig i, men fy flate så mye vondt man skal ha det.


Forstår ikkje heilt behovet enkelte har for å sei det der heile tida? Det å vere gravid er i seg sjølv ikkje ein sjukdom, men når ein knapt kan reise seg frå senga/sofaen/stolen, og ikkje klarer å gå, då er ein sjuk. Når ein er so trøtt at ein knapt hugser kva ein sjølv heiter, og ikjke har den fjernaste anelse om kordan man kom seg på jobb den dagen, då er ein sjuk. Når ein kaster opp 9mnd i strekk og knapt nok legg på seg eit gram i løpet av svangerskapet, ja, då ER ein faktisk - wait for it - sjuk!!
Tar meg sjølv i ofte å tenke at eg håper desse bedrevitande folka får eit skikkelig j****g svangerskap, so kan dei få kjenne på herlig det er å vere gravid...
 
Har også hatt et tøft svangerskap psykisk p.g.a hormoner. Ble helt død i følelseslivet. Jeg ønsker ikke flere en dette barnet fordi det der går jeg bare ikke igjennom en gang til. Det var som å slå av og på en bryter fra den ene dagen til den andre. Sliter ikke psykisk fra før så dette kom som en bombe og et sjokk. Jeg har ikke noe trivsel i forhold til egen kropp og føler meg kvalm på tanken på intimitet. Jeg ser kroppen min forfalle uten å ha mulighet til å gjøre noe med det. Jeg har i tillegg en kronisk lidelse å ta hensyn til. Jeg vil ikke ha flere barn men de fleste ink sambo ser helt sjokkskadet ut når jeg sier det. Det gjør meg fryktelig irritert. Synes det er så frustrerende når motkommentarene da er: ja men det kan du jo ikke si nå. *gisp* hva er det du sier?? :eek: du kommer til å forandre mening, for du kan da ikke mene det???

Joda det både kan og vil jeg mene. Det er min kropp og mit liv! Blir sur når de da prøver å fortelle meg anderledes!

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
uff jeg føler jeg skammer meg når jeg sier at nei dette svangerskape har ikke vært lett.
jeg elsker å være gravid, første svangerskap var en drøm, men så mistet vi i uke 16+6 i februar i år, også ble vi heldigvis gravide fort igjen, men det har vært tungt psykisk og også fysisk. har mye plager denne gangen,
og jeg er så lei. har jo så å si vært gravid i ...først 4 mnd med bare ubehag så knappe to mnd pause(med mye tungt psykisk og falsk positiv test og mye tårer) og så syv mnd nå:) er så lykkelig med tanken på hva som kommer, gleder meg over svangerskapet, og spark og jenta i magen. men er så lei, sliten og nei denne gangen var det ikke gøy. å så skammen over å ikke gå rundt å strutte lykkelig gravid sån som jeg gjorde forje gang med datra mi. føler jeg er "slem " mot ho i magen fordi jeg ikke er like lykkelig... å folk forventer jo et positivt svar når de spørr om hvordan det går.....
jeg svarer ærlig, men merker jeg å sier men nå er det jo kort vei igjen, stort smil og det er ikke så værts nå.og prøver å glatte over at enkelte dager er et mareritt, trekker mer fram de gode dagene.
og sex er så å si et nei nei da jeg er blir så hoven i underlive av det at det gjør vondt i timer etterpå pluss sterke kynnere...savner sex jeg....:S(gubben også) man får jo et sterkere forhold av det...er jo ikke bare nytelse, men trygghet å kjærligheten som formidles også. sukk...jordmora ber meg tenke positivt å jeg prøver virkelig, non dager er bedre, men non er også dritt. å det bør være lov!!
 
En ting skal være sikkert - og det er at, selvom jeg kunne ønske jeg var den eneste i verden som hadde et crappy svangerskap, så er det godt å ikke gå med disse følelsene alene! Så - sender til dere alle: EN KJEMPE KLEM!!!!!!
 
Slik opplever jeg det også. Får ikke så lett forståelse for "svimmel, uvel og bekkenløsning". Men når jeg sier "tja du kan jo tenke deg hvordan det ville vært å ha omgangssyke konstant 24 timer i døgnet i 4 mnd, kvalmen er hele tiden på topp som når det er rett før du kaster opp, og å kaste opp fem ganger om dagen og ikke klare å spise mer enn ei tørr brødskive daglig og derfor også ha så lite energi at du bare ligger og ikke orker å snakke med noen." Da hender det at det synker litt inn hos folk at svangerskapsplager faktisk ikke bare er mindre hos noen. Folk som sier "det er kronikken en sykdom" svarer jeg med "nei det er det ikke, men symptomene og plagene er like ikke som med alvorlig sykdom".


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Henger meg på den kjempeklemmen til alle her! Dette forumet - altså dere, folkens - har hjulpet meg masse gjennom disse helvetesmånedene! Tusen takk!
Jeg har hatt noen bra dager nå, faktisk (4), og sender all sympati til dere som sliter i kveld og natt! <3
 
Ja godt og høre at jeg ikke er den eneste! Slitt med dette, og godt er det når jeg ser dere skriver usensurert. Takker og bukker<3


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Misforstå meg rett, men jeg blir så glad når det er så mange andre som ikke syns graviditet er en dans på roser :p Å ikke storkose seg i svangerskapet er virkelig ikke godtatt.. ;)
 
  • Liker
Reactions: H27
Back
Topp