Tabu om graviditet

BenteP

Forelsket i forumet
Jeg har tenkt litt på dette med tabuer anngående graviditeter.

Og den aller største jeg kan tenke på er å ønske seg enten jente eller gutt. Alle de jeg har snakket med om dette innrømmer å ha i all hemmelighet ønsket seg den ene mer enn den andre, men aldri tørt å si noe i redsel for å bli hetset og sett ned på.

Neste barn vi får håper jo jeg at blir jente, slik at vi har en av hver. Men jeg blir jo ikke noe mindre glad i barnet om det blir en gutt.

Hva syntes dere om dette? Er det bare jeg som syntes det er litt trist at det ikke er lov å offentlig ønske seg jente eller gutt?
 
Jeg driter i hva andre syns jeg, så jeg sier gjerne at jeg ønsker meg jente denne gangen. De fleste forstår jo at man blir like glad i barnet uansett, og de som ikke velger å forstå gir jeg blanke F i altså[;)]
 
helt enig med deg!! jeg tror alle innerst inne har ett lite ønske om det ene eller andre, uten at det er unromalt!! men er som du sier, man blir jo ikke mindre glad i ungen hvis det viser seg å være noe annet enn det "du håpet på" forde!..folk er så rare..

jeg ønsket meg sterkt en jente, samme med sambo faktisk..
husker jeg gruet meg litt til ul, for jeg tenkte hele tiden på hvordan jeg kom til å reagere hvis det var en tissefant der[:-] men ikke noe jeg skammer meg over[;)] hadde jo blitt like glad i gutten liksom,men nå var det jo jente da, så..[8D]
 
Jeg har begge deler jeg, så det er faktisk akkurat det samme for meg hvilket kjønn spiren er, men forstår jo at man kan ha ønsker [:)] Så lenge man blir glad i barnet uansett, så har vel ikke det så mye si hva man ønsker [:)]
 
Føler mange av plagene også er tabu. Som f.eks hemorider osv[:-]
Mange prater om hvor rosenrødt det er å være gravid, for det skal jo være koselig å ditt og datt. men det er jo mange som sliter også, som kanskje ikke alltid tør å si noe. for svare man som regel får er : du valgte det jo selv.
 
Men hvis så mange er enige med meg om at det ikke er farlig å ønske seg et spesielt kjønn, hvorfor er det så fryktelig tabu da? Er liksom en ting å innrømme det her på et anonymt forum, men ute i den virkelige verden er det ikke lett å finne noen som tør å innrømme et slikt ønske.

Merker selv at jeg ikke liker å snakke om det. Men vet liksom ikke hvorfor.
 
ORIGINAL: dalensjenta

Føler mange av plagene også er tabu. Som f.eks hemorider osv[:-]
Mange prater om hvor rosenrødt det er å være gravid, for det skal jo være koselig å ditt og datt. men det er jo mange som sliter også, som kanskje ikke alltid tør å si noe. for svare man som regel får er : du valgte det jo selv.


Helt enig! Hemoroider er tabu! Man kan klage og syte over ting som bekkenløsning, kvalme og ryggsmeter, men så snart man nærmer seg plager hemoroider som er minst like vanlig som bekkenløsning, det skal man ikke prate om!
 
Jeg har ikke opplevd noe tabu rundt temaet kjønn på fosteret, og hadde ikke inntrykk av at dette er tabu, med mindre man er helt sykelig opptatt av å kun få et bestemt kjønn. Og det er vel det som er tabu, det (p)sykelige. Det å ha det så dritt under svangerskapet (fysisk og/eller psykisk) at man ikke ønsker babyen er tabu. Å angre på barn er generelt tabu.
 
Jeg har aldri vært redd for å innrømme at jeg håpte på ei jente da jeg ble gravid, og at jeg håper på ei jente en gang iløpet av mitt fruktbare liv..[8D] Det betyr overhode ikke at jeg ikke er glad for at jeg fikk en sønn, eller at jeg er mindre glad i han fordi han er gutt![:D]

En annen ting jeg har oppfattet som tabu er at det faktisk ER en større utfordring for unge å få barn. (under 20). JO, man mister ungdomstiden selv om man aldri har vært "så voldsom på dette med festing og herjing", og NEI, man har ikke alltid mer lyst til å være hjemme med barnet istedetfor å gå ut med venner uten barn. 
 
Jeg gikk og ønsket meg gutt som mitt første barn, og var fast bestemt på at det fikk vi. Men på UL var det ingen tissefant. Jeg ble skikkelig skuffa, og brukte sikkert en uke på å venne meg til tanken på ei jente, og ikke den lille herremannen jeg hadde "bestilt".

Jeg elsker så klart jenta mi over alt på jord, og kan faktisk ikke se for meg hvordan det er å ha gutt. Nå vil jeg ha jente neste gang også, for nå vet jeg åssen alt fungerer. Hehe.
 
Jeg mener folk kan få lov å ønske seg det ene eller det andre kjønnet, så lenge man ikke blir dødsskuffa og la det gå ut over barnet om man får det andre kjønnet.
 
jeg klarer ikke ha noe mening om det jeg.
og absolutt helt ærlig er jeg når jeg sier at jeg ikke ønska meg det ene eller det andre første gangen, jeg ville ha et friskt barn og jeg ville føde naturlig, vel.. fikk hvertfall et friskt barn [:D]

neste gang er det også akkurat det samme hva vi får, men siden jeg har et enormt ønske om å få føde naturlig da så håper jeg litt på jente fordi jenter ofte er litt mindre enn gutter og da er det større sjanse for at jeg får født vaginalt. men utenom det er det bare et friskt barn jeg håper på!
 
ORIGINAL: *Nothernstar*

Jeg driter i hva andre syns jeg, så jeg sier gjerne at jeg ønsker meg jente denne gangen. De fleste forstår jo at man blir like glad i barnet uansett, og de som ikke velger å forstå gir jeg blanke F i altså[;)]


signerer denne!
 
Jeg har altid hatt lyst på en jente, så en gutt.
Så neste unge håper jeg er en gutt[:)]
 
Med nr 1 ønska eg meg inderlig ein gut, fordi me va 3 søstre, og syns det var kjekt om me kunne få ein gut inn i familien og . :)
Med nr 2 ønska eg meg ei jente.

Har vore heldig begge gangene å fått det eg ønska meg. Sjølv om eg som alle andre her hadde blitt like glad i ungen uansett kjønn.[:)]
No har eg jo ein av kvar.. Men må seie at eg ønska meg ei jente til. Kvifor ana eg ikkje. Men har alltid sagt fra eg va ei lita jente at først skulle eg få ein gut og deretter 2 jenter, så langt har det stemt. [8D] Så gjennstår å sjå no da.. Har god tid.[:)]
 
 
Eg huska når eg var liten så sa eg alltid at eg skulle ha 3 unger og rekkefølgen skulle være slik : Gutt - Jente - Gutt [8D]

Men på ul med førstemann var det ei jenta
Og andremann ble en gutt
[:)]

Og tredjemann blir det ikkje[:'(][:(]

Men eg vet mannen ønsket seg sterkt en gutt når vi var gravid med nummer 2 [:)]
 
For meg spiller det absolutt ingen rolle. Har gutt fra før, og om det blir en gutt neste gang så er jo det kjekt! Og blir det jente, så er jo det kjekt og[:D] Bare h*n er frisk. Også ønsker jeg å føde vanlig.
 
Her er det sånn. Alle sier det ikke spiller NOEN rolle så lenge barnet er friskt. Og det er jeg jo enig i. Det er jo det som i bunn og grunn betyr noe.

Vi har en gutt fra før og jeg ønsket veldig gjerne at den lille i magen skulle være jente. Var litt redd jeg skulle bli skuffet om det viste seg på UL at det var gutt.

Det er en gutt denne gangen også, men skuffelsen kom ikke når jordmor sa det. Merkelig nok.
Nå er vi jo glad alt står bra til.
Men av og til tenker jeg fortsatt at en jente hadde vært stas det også.
 
Jeg har HELT motsatt erfaring, det er IKKE tabu å ønske seg et spesifikt kjønn (særlig om en har barn fra før), det er tvertimot FORVENTET at en skal ønske seg begge kjønn.. Tabuet slår inn når du har et kjønn fra før og IKKE ønsker deg motsatt kjønn, da er ALLE ANDRE forferdelig opptatt av at DU MÅ få motsatt kjønn [:@]

Det virker også noe tabu å syns at KS er positivt.. Skal alle andre ha det vondt og jævlig under fødsel, så skal JAMMEN meg ikke DU slippe unna.. Og der er mange vrangforestillinger ute og går ift. hvordan dette praktiseres.. JA, en skal vite hva en går til og om farene som KAN oppstå- men en trenger virkelig ikke rosemale vaginale fødsler heller, det KAN oppstå mange komplikasjoner her og!
 
Back
Topp