Tabu å si, men det er jo sånn det er.....

Snartmammatilto?

Flørter med forumet
Føler meg ille når jeg sier det for det viktigste er jo ikke kjønn, men jeg ønsker meg så inderlig mye en liten jente. Har en gutt fra før og har et stort håp om at det er en jente denne gangen [emoji15] Er så redd for å bli skuffet [emoji15]
Misforstå meg ikke vær så snill, jeg er så takknemlig for å bli gravid og det viktigste er at baby er frisk og vokser som den skal. Og jeg blir jo lykkelig uansett. Men håper er der så inderlig mye.....
Er det noen andre med disse tanker? [emoji173]️
 
Har ikke de tankene nå, men vet hvordan du har det. Jeg har to barn fra før, ønsket veldig ei jente og det ble ei jente, andre gangen ønsket jeg meg en gutt og det ble detxsmile9xsmile9xsmile9 har fått det som jeg vil, så nå spiller det ingen rolle.
 
Jeg skjønner veldig godt ønsket ditt :)
Forrige svangerskap ønsket jeg meg så inderlig ei lita frøken, da jeg hadde en gutt fra før. Men dette sa jeg ikke gøyt til noen. Nå går jeg og kjenner litt på at det hadde vært så moro med en liten lillebror :Heartblue Men kjære vene, uansett om det blir gutt eller jente er han/hun kjærlig velkommen:Heartbigred
 
Unødvendig å bruke energi på sånt da. Jeg har mest lyst på jente også og føler meg ikke ille når jeg sier det. Bort med det der tabuet og den skamfølelsen du har for dette. Alle vet jo at uansett kjønn så vil man elske lille over alt annet. Jeg ønsker meg jente fordi jeg kun har hatt søstre og jentevenner nesten, så er det kjønnet jeg forstår meg mest på :p
 
Jeg har ingen fra før av, så sånn sett bryr jeg meg ikke om det blir det ene eller det andre. Blir jo like glad uansett. Men må innrømme at jeg har litt lyst på ei lita jenta. Men jeg har også vært en del barnevakt for en nyydelig liten gutt, som jeg også ble helt forelsket i, så hadde vært koselig med gutt også. Derfor er jeg veldig delt. Luksusproblem for meg:)
 
Mammaen til min beste venninne sier at det er lov å ønske seg, så lenge man ikke blir skuffet om man får det andre!
Har tenkt mye på det selv. Er så mange gutter i familien, så hadde vært koselig med ei jente. Men tror jeg blir glad okke som [emoji4] tenkte mer på det før jeg ble gravid. Nå har jeg egentlig slått meg til ro med at det blir et barn! Og jeg gleder meg [emoji4]
 
Føler meg ille når jeg sier det for det viktigste er jo ikke kjønn, men jeg ønsker meg så inderlig mye en liten jente. Har en gutt fra før og har et stort håp om at det er en jente denne gangen [emoji15] Er så redd for å bli skuffet [emoji15]
Misforstå meg ikke vær så snill, jeg er så takknemlig for å bli gravid og det viktigste er at baby er frisk og vokser som den skal. Og jeg blir jo lykkelig uansett. Men håper er der så inderlig mye.....
Er det noen andre med disse tanker? [emoji173]️
Kjære deg :) Det er helt normalt å tenke slik. Helt helt normalt!
Så lenge du ikke adopterer bort barnet ditt etter fødselen så går det helt fint ;) (Håper du tar den spøken på slutten)
 
Last edited:
Jeg skjønner godt ønsket ditt [emoji4] det alle fleste har vell ett ønske om kjønn men tror alle blir like glad i det kommende barnet om det var det riktige kjønnet eller ei.

Jeg kunne selv tenkt meg en liten jente denne gangen da jeg har en liten gutt fra før! [emoji51]
 
Kunne også tenkt meg en jente nå! Har en gutt fra før av, men da ender jeg vel opp med gutt tenker jeg! [emoji23] vi får vente noen uker å se [emoji85]
 
Føler meg ille når jeg sier det for det viktigste er jo ikke kjønn, men jeg ønsker meg så inderlig mye en liten jente. Har en gutt fra før og har et stort håp om at det er en jente denne gangen [emoji15] Er så redd for å bli skuffet [emoji15]
Misforstå meg ikke vær så snill, jeg er så takknemlig for å bli gravid og det viktigste er at baby er frisk og vokser som den skal. Og jeg blir jo lykkelig uansett. Men håper er der så inderlig mye.....
Er det noen andre med disse tanker? [emoji173]️
Det må være lov å tenke sånn, det er jo bare tanker. Ønsker meg også ei jente, rett og slett fordi jeg har gutt fra før og har lyst på en av hver. Det viktigste er jo at barnet er friskt og velskapt, men syns ikke det er noe galt i å ønske seg kjønn.
 
Har to jenter fra før og tenker at det hadde vært moro med gutt, men det viktigste er at babyen er frisk og rask når h*n kommer til verden :)
 
Det må være lov å ønske seg noe.[emoji7] vi håper på en lita jente ,men siden jeg alt har gutter og ei jente spiller det liten rolle egentlig [emoji2] men to av hver hadde vært perfekt og skammer meg ikke for å tenke slik. Blir spennende å se hvem som ligger å spirer under hjertet mitt i mai [emoji7] [emoji173] [emoji64] [emoji170]
 
Jeg ønsket meg veldig gutt med førstemann, og var oppriktig lettet da de så på Ul at det var det jeg ventet. Denne ganger er det ikke så viktig, nå kan det komme jente om det vil :D
 
Ønsker meg jente denne gang, siden vi har en gutt fra før [emoji5] men vi blir glad uansett hva det viser seg å være [emoji1]
 
Jeg har alltid sett for meg at jeg kom til å bli en jentemamma. Har bare søstre, bare jente-søskenbarn og lite guttekompiser.. Så da jeg var gravid sist tok jeg det som en selvfølge at det var en jente:dummy1: og for et sjokk jeg fikk da det viste seg å være en gutt!

I all hemmelighet var jeg kjempe skuffa og lei meg, og skjemtes over dette:bag:... hele hodet måtte omstilles.. Jeg elsker selvfølgelig sønnen min over alt på jord:Heartblue men denne gangen kjenner jeg på at jeg gruer meg litt til å få vite kjønnet.. og jeg vet at det er kjempe teit av meg. Men føler selv at jeg ikke kommer til å bli ferdig med barn før jeg får jenta mi:Heartpink
 
Føler meg ille når jeg sier det for det viktigste er jo ikke kjønn, men jeg ønsker meg så inderlig mye en liten jente. Har en gutt fra før og har et stort håp om at det er en jente denne gangen [emoji15] Er så redd for å bli skuffet [emoji15]
Misforstå meg ikke vær så snill, jeg er så takknemlig for å bli gravid og det viktigste er at baby er frisk og vokser som den skal. Og jeg blir jo lykkelig uansett. Men håper er der så inderlig mye.....
Er det noen andre med disse tanker? [emoji173]️

Jeg har hatt det ganske likt..
Da jeg ble gravid første gang var jeg så innstilt på at vi skulle få en jente, at jeg nesten ikke skjønte at vi fikk en gutt før den dagen han kom.
Jeg går rundt med samme håpet som det akkurat nå, så du er ikke alene om å ha det slik.
Meld meg gjerne om du vil prate mer om det ;)
 
Forstår deg SÅ godt! Jeg har det på samme måte. Har to gutter fra før. Var helt overbevist om at jeg skulle ha jente sist, fikk nesten sjokk når vi var på ultralyd. Og gikk i kjelleren til langt etter fødselen.. hadde aldri trodd jeg skulle bli sånn, men følelsene lot seg ikke styre. Savnet etter en datter er stort, derfor er både jeg og mannen ekstra nervøse dette svangerskapet. Men ja, vi skal jo bare være glad om han/hun er frisk. Det er jo ingen selvfølge..men kjenner at for balansen i familien sin skyld er jeg veldig klar for en jente. Vi har to ganske viltre gutter, selv var jeg en rolig jente-jente i barndommen og ser fremdeles ikke på meg selv som noe guttemamma. Klarer ikke å interessere meg for noe gutteting, må late som hele tiden at jeg er interessert. Dette gjør naturlig nok at jeg får en del skyldfølelse.
 
Forstår godt kva du tenker, og sjølvsagt må det vera lov å snakka om det!
Eg har og eit lite håp om jente denne gongen. Har fyrst ei jente, og så to guttar etterpå frå før. Så med ei jente nå hadde me hatt to av kvar. Men blir det ein gutt til, blir det og kjempe stas: :Heartred
 
Back
Topp