Tabu å ønske seg et bestemt kjønn

[meteorit]

Babyverden har en artikkel ute som traff meg rett i hjerte

https://www.babyverden.no/gravid/jeg-vil-helst-ha-ei-jente/

jeg har en fantastisk nydelig gutt i fra før. Men selv da jeg gikk med han skulle jeg ønske det var en jente.

Og nå, som jeg skikkelig ønsker det kom en jente nå! Samboer vil bare ha to barn, jeg sier nok tre fordi tenk om dette er en gutt, og jeg mistet sjansen til å prøve å få vesle jenta!

på mange måter er jeg enormt glad det ble en gitt første gang, da samboer ikle har noen erfaring med babyer eller barn fra før, og han simpelt enn elsker sin sønn. Noen ganger føler jeg mer enn hva jeg gjør. Å ha slike tanker er tabu.

Jeg er en av de som sier; Så lenge det er et friskt barn..

 

[LittleHunt]

Jeg tror det blir tabu fordi man tenker så negativt rundt det. Hvis du ønsker deg en jente så betyr jo ikke det at hvis det blir en gutt så dytter du det barnet bort. Noen gjør kanskje desverre det og gud forby noen tror det om oss ikkesant.

Det er riktig at man skal være takknemlig men det er helt greit å ønske seg en bestemt utvei også.

Pappaen her sier at hvis vi får en jente til så orker han ikke leve mer haha. Men vet jo at han vil ta like mye vare på det barnet som en gutt.

Vi må gi litt mer faen i hva folk tenker om oss tror jeg.

 

[Tufso86]

Jeg har en av hver nå, og klarer ikke si at jeg ønsker meg det ene eller det andre, men jeg sier ofte at jeg har så mange strikkekjoler og andre kjoler som jeg skulle ønske jeg fikk brukt om igjen. Jeg har mye etter gutten vår også, men dette er strikkeklær som like godt kan brukes på ei jente. Alle kjolene kan ikke brukes på en evt gutt, hehe. Nå har jeg veldig jentefølelse og har tenkt masse på det, så jeg kommer nok til å bli veldig overraska dersom det viser seg å være en gutt inni der, men ikke negativt overrasket!

Mannen var helt ærlig på at han ønsket seg en gutt første gang, men fikk ei jente. Etter det sa han at han aldri ville ha noe annet enn jenter, også kom det en gutt. Og han forguder dem begge og skjønner ikke nå hvordan han kunne ønske seg det ene eller det andre så uansett hva man ønsker seg så vet man jo hva som skjer når man får dem i armene, og da betyr det ikke noe hvilket kjønn det er

 

[meteorit]

Jeg sier heletiden at jeg tror det blir en gutt. Innrømmer også at jeg sier det for den dagen på UL når vi får vite, blir jeg kanskje mindre skuffa.

Jeg mistet i uke 13+6, og jeg går heletiden å tenker «tenk om det var jenta».
Men klart ser jeg positivt på å få to gutter, to brødre som kan leke sammen og kanskje ha felles interesser.

Men slik jeg sa til samboeren var at en jente kan også spille fotball og være med til legoland, den dagen vi fikk vite at første var gutt, hvor han var i ekstase! Men som vi begge vet, det er noe ekstra spesielt med å få ett barn av sitt eget kjønn, fordi vi sitter med en ekstra kunnskap.

 

[Tittentei89]

Jeg har to av hver. Ønsket egentlig en jente sist også, men det var fordi jeg var så vandt med jenter. Har bare søstre og har ikke hatt mye kontakt med pappan min. Så satt liksom der å tenkte at jeg ikke kom til å klare å bli like glad i en gutt. Skikkelig teit tanke..og ble jo selvfølgelig like glad i gutten som i jenta mi! Nå hadde det vært greit å få gutt, av praktiske grunner. Men blir like glad for jente. Blir spennende å se <3

 

[Cinderella89]

Jeg tror det er tabu fordi det forventes at om man ikke får det kjønnet man ønsker blir man skuffet og det er tabu å bli skuffet over en baby.

Jeg har to gutter fra før, det jeg ønsker aller mest er at babyen er frisk. Men selvfølgelig hadde det vært stas med ei lita jente i flokken vår.
Siden vi har to gutter fra før og mannen min bare har brødre så forventer jeg at vi får en gutt til og det er helt greit Blir veldig overrasket om det er ei jente.

 

[Tiol]

Jeg ønsker meg veldig ei jente, og er ikke redd for å si det. Men mentalt forbereder jeg meg på at det kan være en gutt. Kan ikke bli urealistisk heller. Har to gutter fra før, så ei jente hadde gjort seg nå strikker jentetøy frem til magefølelsen evt blir motbevist

 

[Hannelore.tmp]

Har en gutt fra før. For hans del tenker jeg det kunne vært fint med en lillebror, men for meg er det det samme. Synes det er stas med både jente og gutt

 

[FrøkenFryd90]

Har en gutt fra før. For hans del tenker jeg det kunne vært fint med en lillebror, men for meg er det det samme. Synes det er stas med både jente og gutt

Helt enig! Føler man «vinner» litt uansett hvilket kjønn barn nummer to har, for jeg ser i alle fall store fordeler med begge kjønn som nummer to. Blir det samme kjønn som forrige så er det selvsagt veldig praktisk, og kanskje større sannsynlighet for en tett lekekamerat og like interesser i tiden fremover. Men blir det det andre kjønnet så får man jo oppleve å være både gutte- og jentemamma, noe som er stort i seg selv! 50/50 er det nå uansett - men gud så spennende det er å pønske litt på det

 

[Vela❤️]

Jeg som veldig mange andre ønsket meg veldig en jente første gangen og gleden var stor da det viste seg å være en jente denne gangen er jeg ikke like sikker og tenker jeg blir like glad uansett. Men hvis jeg skal være ærlig med meg selv så håper jeg nok litt mer på jente denne gangen også siden jeg på en måte «kan jenter». Jeg har fem venninner som alle fikk gutter første gangen og alle reagerte med skuffelse da de fikk vite det, men det gikk selvsagt raskt over og de er så glade i barna sine. Men de har alle innrømt at de svært gjerne ønsker seg en jente neste gang, og to av dem har til og med sagt at de er redd for å bli for skuffet om de får enda en gutt. Jeg tror det er veldig normalt å ha en preferanse og også føle skuffelse. De aller aller fleste blir like glad i barnet sitt uavhengig av kjønn. Her i Norge kan vi heldigvis ikke velge kjønn ved kunstig befrukting og heller ikke avslutte svangerskap basert på kjønn, mens i andre land som USA er dette mulig. Personlig syntes jeg ingenting om muligheten til å velge kjønn på barnet sitt med mindre det er medisinske årsaker for at kun det ene kjønnet kan være levedyktig, men det gjelder jo i svært få tilfeller.​

 

[Hannelore.tmp]

Helt enig! Føler man «vinner» litt uansett hvilket kjønn barn nummer to har, for jeg ser i alle fall store fordeler med begge kjønn som nummer to. Blir det samme kjønn som forrige så er det selvsagt veldig praktisk, og kanskje større sannsynlighet for en tett lekekamerat og like interesser i tiden fremover. Men blir det det andre kjønnet så får man jo oppleve å være både gutte- og jentemamma, noe som er stort i seg selv! 50/50 er det nå uansett - men gud så spennende det er å pønske litt på det

Jaa, kjempesant! Helt enig! Begge deler er bra på sin måte Og ja, det er kjempespennende å sitte og kjenne etter og tenke «er formen lik som sist? Vil det si at det er samme kjønn?» Artig å sitte og lure på hvem som gjemmer seg inni der

 

[Somuch]

Jeg legger ikke skjul på at jeg ønsket meg en jente første gang og det fikk jeg. Jeg ønsker meg også veldig en gutt nå fordi jeg har en jente fra før. Jeg ser ingenting galt i det, nettopp fordi at kommer det en jente til er hun like velkommen og jeg vil elske henne like høyt. Men Jeg har allikevel et ønske

 

[Somuch]

Også skal det sies at følelsen sier at jeg får en jente denne gangen også

 

[Mayabek39]

Jeg husker ikke hva jeg ønsket med nr 1 , men fikk jente og øsnket veldig gutt med nr 2. Nå fikk jeg annhver gutt og jente. Venter nå nr 5 og ønsker meg veldig jente, selv om jeg faktisk tror det er gutt ut fra kroppslig forandringer som jeg hadde med guttene. Er ikke tabu og ønske seg det ene eller andre men om man sliter med og akseptere at det var noe annet i lang tid etterpå, tenker jeg man bør prate med noen om dette.

 

[Blåne]

Jeg har alltid ønsket meg en av hver. Jeg er selv oppvokst med en trygg og god storebror, så det gjorde at jeg også ønsket at mitt første barn skulle være en gutt. Slik ble det også. Nå håper jeg at det kommer en liten jente. I barneårene er ikke forskjellen på gutt og jente så stor vil jeg tro, men jeg ser at forholdet jeg har til min mor i dag er ganske annerledes enn mor-sønn-forholdet mellom mamma og broren min. De drar f.eks aldri på shopping sammen eller baker julekaker før jul. I fremtiden tenker jeg derfor at det ville være veldig koselig med en datter. Samtidig vil det ikke være et stort "tap" for meg om det ikke blir sånn. Kommer det en gutt til, er det også veldig velkomment Det viktigste er såklart friske barn