Nu har jeg kommet dit hvor jeg føler jeg ikke tør og fortsette dette svangerskapet. Da jeg brakk foten i går kjente jeg på den samme engstelsen og hjelpesløsheten jeg følte for et år siden da jeg ble satt igang pga svangerskapsforgiftning. Det endte i ks. Pga korona var jeg mye alene på sykehuset både før og etter gutten vår kom til verden. Jeg kjenner nå på den samme frykten jeg kjente på på sykehuset. Jeg er så redd for narkose og operasjoner, i.v, spinalbedøvelse osv. Har snakket med legen min om abort med tabletter. Hun sier det er uproblematisk å gjennomføre. Jeg kjenner hode mitt jobber for harde livet og kroppen har angst symptomer. Jeg vil bare ikke dø ifra familien min. Jeg er overvektig med bmi på 39 så alle sånne ekstra inngrep vil være tyngre for meg enn for en med normal bmi. Føler meg så dum som ble gravid nå. Skulle ha ventet og gått ned i vekt. Mannen min er veldig støttende og ønsker bare St jeg skal føle meg trygg, heldigvis. Derfor jeg elsker han <3 Måtte bare tømme meg litt. Vet at noen har prøvd kjempe lenge og ikke forstår min situasjon, det hadde ikke jeg heller gjort for 10år siden.