lykkelita*
Forumet er livet
Nå er jeg så sinna at jeg nesten flyr i taket! Jeg hadde booka meg på en time på sats nå kl 16.30, så sier sambo for en time siden at han skal dra å trene, så sier jeg at da må han være tilbake til fire slik at jeg rekker å gå bortover til min time! Da klikker det helt for han, kjefter og kaller emg en idiot som ikke har sagt noe før, nå rekker jo ikke han å trene osv, men han visste jo at jeg skulle trene i dag! Og han kan dra når tid som helst fordi han ikke trener med instruktør, sånn som jeg gjør.
Så setter han seg i sova og er kjempe sur, kjefter og smeller og sier greit, da må jeg bare være hjemme da, så sier jeg at om han skal være sånn så kan han bare hute seg på trening for da vil jeg ikke ha han hjemme! Så da dro han... Og da ble han selvfølgelig smørblid igjen, når han fikk viljen sin, spurte om jeg skulle være sur lenge og kom og kyssa meg på panna og sa jeg er så søt når jeg er sur, han tar meg jo faen ikke alvorlig!
Det er så urettferdig at når mine planer kommer i veien for hans, så skal han bli kjempe sur og gretten, mens jeg alltid bøyer meg for han. jeg har flere ganger avlyst ting jeg skal gjøre fordi det ikke er tid nok til oss begge, ettersom noen må være hjemme med Thorbjørn. Jeg kjefter ikke og kaller han ikke stygge ting om noe skjer slik at jeg ikke får gjort det jeg skal, jeg forstår jo at av og til blir det sånn! Det verste er jo at han hadde mulighet til å dra etter meg, men det orket han ikke siden han hadde planlagt å dra nå[:@]
Det blir trening på meg alikevel, men det blir kjempe sent og ikke det jeg hadde tenkt og lyst til... Jeg synes dette er veldig urettferdig og at han skylder meg en unnskyldning, er jeg teit???
Så setter han seg i sova og er kjempe sur, kjefter og smeller og sier greit, da må jeg bare være hjemme da, så sier jeg at om han skal være sånn så kan han bare hute seg på trening for da vil jeg ikke ha han hjemme! Så da dro han... Og da ble han selvfølgelig smørblid igjen, når han fikk viljen sin, spurte om jeg skulle være sur lenge og kom og kyssa meg på panna og sa jeg er så søt når jeg er sur, han tar meg jo faen ikke alvorlig!
Det er så urettferdig at når mine planer kommer i veien for hans, så skal han bli kjempe sur og gretten, mens jeg alltid bøyer meg for han. jeg har flere ganger avlyst ting jeg skal gjøre fordi det ikke er tid nok til oss begge, ettersom noen må være hjemme med Thorbjørn. Jeg kjefter ikke og kaller han ikke stygge ting om noe skjer slik at jeg ikke får gjort det jeg skal, jeg forstår jo at av og til blir det sånn! Det verste er jo at han hadde mulighet til å dra etter meg, men det orket han ikke siden han hadde planlagt å dra nå[:@]
Det blir trening på meg alikevel, men det blir kjempe sent og ikke det jeg hadde tenkt og lyst til... Jeg synes dette er veldig urettferdig og at han skylder meg en unnskyldning, er jeg teit???