Her er en artikkel flere bør lese. Den handler om melkens farge og sammensetning, og det står også litt om hvor lenge man bør amme. Jeg tenker at om flere hadde lest den så hadde de kunnet blitt beroliget, og kanskje sett litt på egne ammemetoder og sett om de kunne ha endret noe.
Jeg fikk beskjed om å skifte pupp etter 15-20 min. Og jeg ser i denne artikkelen at det står at det er helt på slutten at den fete melken kommer. At de kan ligge å suge lenge og få i seg den beste melken. Hadde jeg visst dette for litt over 2 år siden så hadde jeg valgt å la lillemor styre hvor lenge hun ville drikke selv istedenfor å prøve mme. For den spydde hun av.
Jeg tror at mange må gi opp ammingen fordi de ikke har fått rett hjelp. Fordi de ikke vet om metoder for å redusere sjansen for brystbetennelser, de får råd om å bare amme en viss tid (som meg), de blir stresset opp av helsesøster som mener at babyen ikke legger nok på seg osv.
Jeg ble stresset over at vekten til lillemor ikke gikk opp nok etter helsesøsters ønske. Det som skjedde da var at jeg fikk en veldig urolig unge. Spurte her på forumet, og fikk beskjed om å stresse ned, mitt stressnivå kunne påvirke babyen. Jeg hørte på rådene og plutselig ble ungen sitt vanlige selv igjen. Det var rett og slett så enkelt.
Stress er drepen for ammingen, og babyen merker godt at du stresser. Derfor er mitt beste tips stressreduksjon. Slapp av. La ting fare, bare kos deg. Og må du gi mme, ja så må du det. Jeg anbefaler å jobbe for at amming skal gå, for helsefordelene er store. Og mange er rett og slett uforberedte på at amming ikke alltid kommer så lett. Men gi deg når du merker at det er nok. Det er ditt valg, ingen andres. Og andres innblanding kan være nok til at du blir så stresset at du mister taket på amminge. Så gi en lang F. Lær, forbered deg (gjerne god tid i forveien), og vær klar til å bare drite i andres meninger.