Synes du det er greit å snakke om samlivsbrudd i barnehagen?

JanetMH

Flørter med forumet
Moderator
⭐️ Babyverden Stab ⭐️
VIP
Et barn som opplever samlivsbrudd kan ha behov for å snakke med noen om følelsene sine - også når det er i barnehagen. Barnehagepersonell får nå nytt materiale som kan gjøre det lettere å møte både foreldre og barn på en god måte.

Les sak på Familieverden.

Hva synes du? Er det vanskelig å snakke om samlivsbrudd i barnehagen? Hvis du er i situasjonen selv, hvordan har dere taklet dette?
 
Om barnet har behov for å snakke med en utenforstående om det så er det bare bra barnehagepersonalet har kunskap nok til å faktisk hjelpe barnet...

Barnehagen har barnet mye av tiden, de ser og opplever barnets reaksjoner på ting i hverdagen godt...
For meg er det en selfølge at barnehagen er der for å snakke med barnet om noe plager det...
 

Jeg tenker ja. Det er viktig for barnet å ha en nøytral person å forholde seg til å kunne snakke med. Sånne ting går mer inn på barna enn man ser eller tror. 

Har tenkt tanken på det med når foreldre skiller seg, så må de til megling på familievernskontoret. Men kanskje burde barna få et tilbud også? De burde få noen de kan snakke med om det de står ovenfor, for det er jo de som lider mest i dette (spesielt om bruddet er vanskelig for mor og far). 

Jeg tror det er viktig at barnehagepersonell får tilstrekkelig med informasjon/kunnskap om hvordan håndtere dette, siden dette er et såpass vanlig fenomen nå for tiden.. 

 
min erfaring som førskolelærer er at mange foreldre lar være å informere barnehagen om samlivsbrudd... noe som ender med at personalet går å lurer på hvorfor barnet har endret atferd. hadde de sagt i fra så kunne vi gitt barnet en mye bedre hverdag, ikke bare etter bruddet men før og under. Jeg har også måttet spørre foreldre direkte om det er noe hjemme som gjør at barnet er sint/lei seg e.l. og foreldrene har ikke skjønt før da at kranglingen eller den "dårlige stemningen" som de trodde ungen(e) ikke oppfattet påvirket barnet/barna i så stor grad. Selv de små barna på 1 og 2 år. Mange tenker nok at det er privat anliggende og at barna ikke trenger å forholde seg til andre enn foreldrene og det de forteller barna sine ang siutasjonen. Men foreldrene selv kan forandre atferd og ikke gi den tryggheten barna søker. I tillegg er det kanskje vanskelig å se at barna er bekymret over andre ting enn det man selv som forelder legger vekt på når man er midt oppi situasjonen. Så en tredjepart å snakke med er asolutt positivt for barna - eller bare at bhg kan ta seg ekstra av barnet i en periode.

Personlig føler jeg ikke at jeg trenger noe matriell. Hverken for å tørre å stå for foreldrene å si hvordan situasjonen kan påvirke barna, hva som bør gjøres/ikke gjøres og hvorfor, eller hvordan snakke med/til barna om hjemmesituasjonen eller temaet på generelt grunnlag. Men det er sikkert nyttig for mange.
 
Jeg synes dette burde være en sak i bhg, akkurat som andre ting. Det at de ansatte har noe å slå opp på, lese og da skjønne barnet mer, gagner jo bare barnet,og det er jo det viktigste!

Selv er jeg midt oppi et samlivsbrudd. Det har jeg vært åpen mot bhg om, og de har vært fantastiske! Barna får den omsorgen de trenger i en slik situasjon, pluss alt annet!!!
 
Både samlivsbrudd og dødsfall er temaer jeg syns det er viktig for barnehagepersonalet å kunne snakke med barna om. Det er de som håndterer barnas følelser når de er i barnehagen, og det er viktig at de vet hva de skal si og gjøre.
 


Dollface skrev:
Både samlivsbrudd og dødsfall er temaer jeg syns det er viktig for barnehagepersonalet å kunne snakke med barna om. Det er de som håndterer barnas følelser når de er i barnehagen, og det er viktig at de vet hva de skal si og gjøre.


Enig. Det er jo ikke som om følelsene ikke er der når de er i barnehagen, så jeg mener det er et must.
 
Jeg snakker ikke med barnehagen om sånt nei. Hvis de vil snakke med min sønn om det, så er det helt greit. Men jeg sitter IKKE å åpner meg for ansatte i barnehagen.
 
Men det skal sies at han ikke er faren til min sønn. og vi har ikke vært sammen veldig lenge heller. Han har vært så lite hjemme, at min sønn neppe vil savne han eller spørre etter han lenge. Dessverre.
 


Sweet Chili83 skrev:
Jeg snakker ikke med barnehagen om sånt nei. Hvis de vil snakke med min sønn om det, så er det helt greit. Men jeg sitter IKKE å åpner meg for ansatte i barnehagen.


Det er ikke snakk om at du skal åpne deg, men det er snakk om at du skal informere, så barnehagen kan takle barnet bedre om barnet skal få en reaksjon...
Man trenger ikke si mere enn "du, vi er gjennom ett samlivsbrudd nå, synes det var greit å si i fra i tilfelle **** skulle få en reaksjon av noe slag"...

Alternativet KAN jo være at barnet får en reaksjon, barnehagen har ingen aning hvorfor, og dermed tenker sitt om sitvasjonen, noe som kan slå veldig feil ut...
 


Rekekreke skrev:


Sweet Chili83 skrev:
Jeg snakker ikke med barnehagen om sånt nei. Hvis de vil snakke med min sønn om det, så er det helt greit. Men jeg sitter IKKE å åpner meg for ansatte i barnehagen.


Det er ikke snakk om at du skal åpne deg, men det er snakk om at du skal informere, så barnehagen kan takle barnet bedre om barnet skal få en reaksjon...
Man trenger ikke si mere enn "du, vi er gjennom ett samlivsbrudd nå, synes det var greit å si i fra i tilfelle **** skulle få en reaksjon av noe slag"...

Alternativet KAN jo være at barnet får en reaksjon, barnehagen har ingen aning hvorfor, og dermed tenker sitt om sitvasjonen, noe som kan slå veldig feil ut...

Barnehagen sier til meg om han oppfører seg anderledes og man må nå nesten klare å vurdere dette selv. Han som jeg har bodd med har knapt sett guttungen de siste månedene. For meg er det nok bare å holde meg på beina. Det kommer litt an på situasjonen.
 
jeg og barnefar var ganske ferske i bruddet når pjokken starta i bh ifjor. og da bf har vært i avrusning siden bruddet, samt at lillegutt har ekstra oppfølging i bh har jeg automatisk hatt et unormal tett samarbeid med bh fra dag 1 og snakket åpent og ærlig om bruddet og daværende situasjon med samtlige ansatte i bh :) følt at jeg har måtte på en måte, og det har falt meg helt naturlig ;)
 


JanetMH skrev:
Et barn som opplever samlivsbrudd kan ha behov for å snakke med noen om følelsene sine - også når det er i barnehagen. Barnehagepersonell får nå nytt materiale som kan gjøre det lettere å møte både foreldre og barn på en god måte.

Les sak på Familieverden.

Hva synes du? Er det vanskelig å snakke om samlivsbrudd i barnehagen? Hvis du er i situasjonen selv, hvordan har dere taklet dette?



 
Jeg synes det er hårreisende når foreldre ikke informerer barnehagen om samlivsbrudd.. Da tenker man ikke lenger enn sin egen nese.
 
Jeg ble veldig tatt på senga da jeg ble spurt av styrer om det "var skjærings", i tillegg når både jeg og pappaen var der. Nå var mine små da det ble slutt, men om de hadde vært større hadde jeg informert barnehagen selv. Nå har det ikke vært noen reaksjoner overhodet.
 
Ja, det slår meg som naturlig å informere barnehagen om det.
Nå var Jr. så liten at han ikke gikk i barnehagen da PtG og jeg skilte lag, men jeg mener å huske at vi (jeg) informerte barnehagen da vi startet opp med samvær noen måneder etter barnehagestart, både fordi PtG nå skulle hente/levere noen dager, og fordi det KUNNE komme noen reaksjoner på endringene.

Virker for meg utrolig merkelig at folk kan informere om at "Jr. sov dårlig i natt og vesla er litt forkjølet", men ikke nevne at "forresten flyttet far ut i forrige uke" eller "jeg og barna flytter til ny leilighet om to uker uten kjæresten min" - det har da MINST like mye å si for barnas "dagsform"?
For ikke å snakke om at det er greiere for både barn og ansatte at de vet bakgrunnen når barna begynner å snakke om hva som skjer på hjemmeplan - ellers blir barna fort avfeid med at de bare fabler eller finner på, eller blir ikke forstått i det hele tatt fordi det er tatt ut av kontekst.
 
Back
Topp