symptomene som forsvant..

Lillespire2205

Forelsket i forumet
Maiblomstene 2020
Oktobergull 2022
Uff, va så kvalm for to dager siden at jeg trodde jeg skulle dø, så gikk den plutselig bort og er borte enda.. er 7+1 i dag. skal til legen på tirsdag(egentlig for å få kvalmestillende), og så tul den 16 okt, men nå kjennes det bare ut som om alt håp er ute? Vet det høres så overdramatisk ut, men det er nå en gang sånn det kjennes ut.. noen som har opplevd dette og at det likevel har vært liv der inne? :(
har fortsatt litt ømme bryster og er oppblåst, men det er liksom det.. Ikke blødd noenting enda men hadde biiittelitt lysebrun utflod i helga i et døgn og føler det er med på å forsterke mistanken min, enda så lysebrun den var..

Har så vondt i magen, hadde akuratt tørt å tenke at det kunne være sant..
 
Ikke mist håpet! Symptomer kan gå veldig opp og ned, særlig etter hvor sliten man er. Kanskje begynte du å ta mer hensyn og ta det roligere når du var kvalm, noe som førte til at det har lettet symptomene. Litt brun utflod er jo helt normalt, så ikke bekymre deg for det.
Så lenge du har vært uten kraftig blødning eller smerter, så er det ingenting som tyder på noe annet :Heartbigred
Nyt heller noen symptomfrie dager, så kommer de nok kastet på deg igjen etterhvert.
 
Har hatt det slik en stund nå. Hater og gå rundt og føle noe er galt og at det ikke går denne gangen heller. Hadde en MA i mars, og psykisk, har dette svangerskapet så langt vært et helvete pga følelsen av noe er galt med tvillingene, eller en av dem.

Jeg er ikke kvalm, ikke vært det heller, men er ganske uggen noen dager. Så jeg vet absoltt hvordan det føles og ha den "nå er all håp ute". Jeg krysser alt for at det står fint til med både din lille og mine små. :Heartred
 
Ikke mist håpet! Symptomer kan gå veldig opp og ned, særlig etter hvor sliten man er. Kanskje begynte du å ta mer hensyn og ta det roligere når du var kvalm, noe som førte til at det har lettet symptomene. Litt brun utflod er jo helt normalt, så ikke bekymre deg for det.
Så lenge du har vært uten kraftig blødning eller smerter, så er det ingenting som tyder på noe annet :Heartbigred
Nyt heller noen symptomfrie dager, så kommer de nok kastet på deg igjen etterhvert.

takk for gode ord, alt er nok som du sier, mest sannsynligvis helt fint :Heartbigred
 
Har hatt det slik en stund nå. Hater og gå rundt og føle noe er galt og at det ikke går denne gangen heller. Hadde en MA i mars, og psykisk, har dette svangerskapet så langt vært et helvete pga følelsen av noe er galt med tvillingene, eller en av dem.

Jeg er ikke kvalm, ikke vært det heller, men er ganske uggen noen dager. Så jeg vet absoltt hvordan det føles og ha den "nå er all håp ute". Jeg krysser alt for at det står fint til med både din lille og mine små. :Heartred

nei, det er absolutt ikke noe særlig å kjenne på denne usikkerheten.. Man leser jo så mye på nett også å det hjelper i vertfall ikke!! Jeg klarer ikke helt å se fremover når ting blir sånn :( Hvor langt var du på vei når du oppdaget MA?
 
Var akkurat så du beskrev meg, Lillespire2205. Jeg også har mistet symptomene, og er livredd.. :/

Uff, det er bare ikke noe gøy.. Greit å ikke være kvalm, men ingenting bekymrer meg mer enn det heller.. Klarer strengt tatt ikke å tenke på noe annet :sorry: Hadde endelig begynt å glede meg litt også, men nå tror jeg ikke helt på det lenger.. er så redd for å gå helt til 16 okt og tul om det ikke skulle være liv! Krysser fingrene for at symptomene våre kommer tilbake! Ser jo på nett at folk skriver det er vanlig, det bare kjennes ikke riktig ut.
 
Det meste er normalt når man er gravid, men om du er veldig bekymret så si til legen hva du tenker. Kanskje får du sett spiren på ul med en gang :-)
 
Uff, det er bare ikke noe gøy.. Greit å ikke være kvalm, men ingenting bekymrer meg mer enn det heller.. Klarer strengt tatt ikke å tenke på noe annet :sorry: Hadde endelig begynt å glede meg litt også, men nå tror jeg ikke helt på det lenger.. er så redd for å gå helt til 16 okt og tul om det ikke skulle være liv! Krysser fingrene for at symptomene våre kommer tilbake! Ser jo på nett at folk skriver det er vanlig, det bare kjennes ikke riktig ut.

Jeg er ca like langt på vei som deg, og skal også ha tul 16. okt.. kjenner det er lenge til, men at jeg gruer meg samtidig. Skal på firmatur dagen etterpå, så håper virkelig at det ikke er et negativt resultat... :/
 
Jeg er ca like langt på vei som deg, og skal også ha tul 16. okt.. kjenner det er lenge til, men at jeg gruer meg samtidig. Skal på firmatur dagen etterpå, så håper virkelig at det ikke er et negativt resultat... :/

Håper vi får se et levende foster begge to!! Kvalmen min kom tilbake i går ettermiddag etter 4 dager borte, så håpet er heldigvis litt sterkere nå, hvordan går det med deg?
 
Håper vi får se et levende foster begge to!! Kvalmen min kom tilbake i går ettermiddag etter 4 dager borte, så håpet er heldigvis litt sterkere nå, hvordan går det med deg?

Kvalmen er ikke helt tilbake. Litt ømme pupper, men ikke så ømme så de var.. Litt uggen av og til, men på langt nær det jeg hadde i uke 6. Men jeg framskynda privat tul til 10.10 i dag, så jeg ikke trenger å vente så lenge :)
 
Jeg var hos legen i dag pågrunn av at jeg var engstelig og redd for at alle symptomene er vekke. Hadde en del sterke symptomer! Kvalme, spydde, ømme puppene, mye på do, kjempe trøtt og sliten. Symptomene forsvant i uke 10. Er uke 11 i dag og fikk se et bankende hjerte og noe lite som sprellet med bena på et ultralyd apparat dem hadde! Såå letta å glaa :happy::happy::happy:
 
nei, det er absolutt ikke noe særlig å kjenne på denne usikkerheten.. Man leser jo så mye på nett også å det hjelper i vertfall ikke!! Jeg klarer ikke helt å se fremover når ting blir sånn :( Hvor langt var du på vei når du oppdaget MA?
Etter mine beregninger var jeg 9+2. Jeg skulle på tul og dagen før visste jeg at noe var galt, når jeg satt på sykehuset på venterommet visste jeg bare at jeg ikke kom til å se et bankende hjerte, og det var rett :( Dem sa fosteret målte til 9+2 også. Jeg fikk aldri kjent på om symptomene forsvant eller om dem hadde vært der fremdeles.

Jeg googler alt for my, og skremmer meg unødvendig mye hele tiden. Hjelper jo ikke at jeg har doppler og ikke finner hjertelyd som "alle andre" gjør så tidlig.
 
Etter mine beregninger var jeg 9+2. Jeg skulle på tul og dagen før visste jeg at noe var galt, når jeg satt på sykehuset på venterommet visste jeg bare at jeg ikke kom til å se et bankende hjerte, og det var rett :( Dem sa fosteret målte til 9+2 også. Jeg fikk aldri kjent på om symptomene forsvant eller om dem hadde vært der fremdeles.

Jeg googler alt for my, og skremmer meg unødvendig mye hele tiden. Hjelper jo ikke at jeg har doppler og ikke finner hjertelyd som "alle andre" gjør så tidlig.

uff, utrolig trist!! samme her, googler meg i hjeel.. Må egentlig bare slutte med det, ikke godt for noenting !
 
Her har alt av symptomer forsvunnet. De gigantiske muggene er reduser til slappe, halvtomme remaposer, kvalmen jeg så smått begynte å kjenne, forsvant plutselig. Hjelper ikke at jeg har brun utflod ca annenhver dag. Er heller ikke oppblåst lengre. Passer plutselig mine vanlige bukser. Finner heller ikke hjertelyden med doppler. Dersom dette ikke er en MA, så vet ikke jeg. Hjelper ikke å klage min nød til legen. Hun mener jeg kan vente til onsdag da jeg har tul. Håper jeg slipper innleggelse igjen.
 
Var på ultralyd den 10.10, og da var det et bankende hjerte! Det er en lettelse, men allikevel klarer jeg ikke helt å tro på det :P
 
Etter to dager med intens kvalme, så har både kvalme, ømme pupper og nattens tissebesøk bare forduftet :( i tillegg så er det fortsatt brun utflod som kommer...har ul om 1 uke igjen og blir ikke overrasket hvis det er en MA, magefølelsen min bare sier det, har tross alt vært gjennom dette noen ganger nå
Men det er så forbanna drit å ikke vite, da vil jeg heller at kroppen rydder opp av seg selv med det samme slik at man er ferdig med det.
 
Back
Topp