Symptomene som forsvant?

Perlesukker

Betatt av forumet
Nå har jeg gått og gnagd litt på dette her, og må bare få det ut...

Jeg har siden positiv test ikke hatt kjempe store og voldsomme symptomer. Bare ekstremt trøtt, vonde pupper, sulten ofte og våken flere ganger om natta pga tisse eller sulten. Og har i tillegg kjent livmor vokse.

På søndag gikk jeg og stakkars sambo igjennom en Berg og dalbane av humørsvingninger, da jeg begynte å gråte av alt og ingenting. Og følte hele livet var i mot meg :) Sambo trøstet og sier at dette jo er et tegn på at alt er som det skal.
Men så... plutselig er puppene mindre vondt, og jeg kjenner ikke lenger de mensaktige murringer fra livmor. Nå er det bare litt innimellom, og kjennes mest som kløe (ikke stikk). To netter har jeg sovet natta igjennom. Og summen av dette gjør at jeg frykter at alt har stoppet opp...er min første graviditet så jeg har ingenting å sammenligne med. Men lurer på om noen av dere andre også føler at symptomene plutselig blir borte?

Jeg er i følge menstermin 9+0, men er nok litt kortere på vei. Jeg har ikke blødd eller hatt unormalt vondt noe sted. Og kan legge til at jeg i går var bittelitt svimmel...
 
Du kan vel teste igjen eller besøke legen om du er virkelig urolig? Jeg husker egentlig ingenting av de 12 første ukene jeg gikk gravid sist, ikke særlig mye symptomer, litt nå og da, og veldig avhengig av aktivitet. I helga var det full rulle hele helgen, med besøk på restaurant på kvelden, da merket jeg absolutt ingenting hele dagen før jeg satte meg ned for å spise, da hadde jeg vondt i magen hele kvelden. Ikke livmorstikkinger men mer hele "six-packen" som sto i spenn og masse luft i systemet. Neste dag kjente jeg litt normalt igjen, litt stikninger og i puppene.

Tror alt kommer i alle variasjoner og alle former - og så lenge du ikke får blødninger eller andre kraftige tegn er det ofte bare kroppen som jobber i ulike tempo.

Men føler du virkelig at noe er galt bør du dra til legen
 
Symptomene kan variere,dabbe av for så å komme tilbake. Men noen har få symptomer som gir seg tidlig. Igår var jeg helt symptomfri,ingen oppkast og kvalme, spiste godt og var ikke trøtt... idag derimot har jeg allerede kastet opp 4 ganger og kunne sovet stående.
 
Takk alle :Heartred
Tror mest jeg måtte få det litt ut av hodet.
Har rukket å ta en ny test i mellomtiden, og den viser 3+ (forrige test for 13 dager siden viste 2-3) så da satser jeg på at alt er ok og at det går rett vei.
Hadde aldri i mine ville fantasier regnet med at jeg kunne bli så lett paranoid og satt ut av småting ... men har sikkert lest for mye ;)

Takk for at dere tok dere tid til å svare :Heartbigred
 
Takk alle :Heartred
Tror mest jeg måtte få det litt ut av hodet.
Har rukket å ta en ny test i mellomtiden, og den viser 3+ (forrige test for 13 dager siden viste 2-3) så da satser jeg på at alt er ok og at det går rett vei.
Hadde aldri i mine ville fantasier regnet med at jeg kunne bli så lett paranoid og satt ut av småting ... men har sikkert lest for mye ;)

Takk for at dere tok dere tid til å svare :Heartbigred
Sender deg en klem og gode tanker. Som de andre nevner, symptomene kommer og går litt. Jeg er 9+4 nå, men opplevde vel i uke 6-7 at brystene ble mindre. For det om de har blitt større nå så er de ikke øm. Kvalmen begynner også å avta. Tror vi bare må slappe av og la kroppen styre, dessverre lite vi får gjort bortsett fra å ta det rolig. Tror det hjelper å roe ned og ta noen dager på sofaen:Heartred
 
Godt at du har fått anket skuldrene litt. Disse symptomene kommer og går litt for mange.
Kos deg med bedre form og bedre søvn :happy:
 
Sender deg en klem og gode tanker. Som de andre nevner, symptomene kommer og går litt. Jeg er 9+4 nå, men opplevde vel i uke 6-7 at brystene ble mindre. For det om de har blitt større nå så er de ikke øm. Kvalmen begynner også å avta. Tror vi bare må slappe av og la kroppen styre, dessverre lite vi får gjort bortsett fra å ta det rolig. Tror det hjelper å roe ned og ta noen dager på sofaen:Heartred

Takk takk. Du er vel go :Heartpink
Skal kose meg med julemusikk og innpakking av julegaver i kveld. Så får jeg nok slappet av litt igjen :joyful:
 
Jeg er kortere enn deg, 6+2 trur jeg. Forrige svangerskap hadde jeg nesten ingen ubehag eller plager, ikke før seiere(jeg slapp ikke unna helt). Men denne gangen har jeg følt meg helt elendig, vonde pupper, trøtt og sliten hele tia, får ikke sove/sover dårlig, og er ofte kvalm og uvel... plutselig så var det vekke... bittelitt ømme bryst, men ellers ikke noe, så begynte også å bli litt bekymret...men det varte bare noen dager, for nå er mye mere kvalm og uvel, og enda vondere pupper...:p
Det meste er vel "normalt", så så lenge det ikke er noe store blødninger er vel alt som det skal være... bare veldig uforutsigbart;p :)
 
Jeg er kortere enn deg, 6+2 trur jeg. Forrige svangerskap hadde jeg nesten ingen ubehag eller plager, ikke før seiere(jeg slapp ikke unna helt). Men denne gangen har jeg følt meg helt elendig, vonde pupper, trøtt og sliten hele tia, får ikke sove/sover dårlig, og er ofte kvalm og uvel... plutselig så var det vekke... bittelitt ømme bryst, men ellers ikke noe, så begynte også å bli litt bekymret...men det varte bare noen dager, for nå er mye mere kvalm og uvel, og enda vondere pupper...:p
Det meste er vel "normalt", så så lenge det ikke er noe store blødninger er vel alt som det skal være... bare veldig uforutsigbart;p :)

Huff da. Godt å høre at alt er bra, selv om det betyr at du er skikkelig kvalm. Synes det er så fascinerende at vi reagerer så ulikt på spirene våre, og at selv ikke dag for dag er lik. Det er en spennende reise vi er på :)
 
Er 9+5 i dag og den siste uka har vært veldig varierende i forhold til form. Dette husker jeg også fra tidligere svangerskap, så som de fleste sier, dette er helt normalt :) Nyt de gode dagene :D
 
Er flere som går gjennom svangerskapet uten så mye symptomer, så betyr ikke at noe å galt, men forstår at man kan bli bekymret! :)
 
Jeg har nesten ingen symptomer.
Er trøtt å blir veldig fort sliten, ellers merker jeg det bare på at allergien er blitt sterkere :meh:
 
Nå har jeg gått og gnagd litt på dette her, og må bare få det ut...

Jeg har siden positiv test ikke hatt kjempe store og voldsomme symptomer. Bare ekstremt trøtt, vonde pupper, sulten ofte og våken flere ganger om natta pga tisse eller sulten. Og har i tillegg kjent livmor vokse.

På søndag gikk jeg og stakkars sambo igjennom en Berg og dalbane av humørsvingninger, da jeg begynte å gråte av alt og ingenting. Og følte hele livet var i mot meg :) Sambo trøstet og sier at dette jo er et tegn på at alt er som det skal.
Men så... plutselig er puppene mindre vondt, og jeg kjenner ikke lenger de mensaktige murringer fra livmor. Nå er det bare litt innimellom, og kjennes mest som kløe (ikke stikk). To netter har jeg sovet natta igjennom. Og summen av dette gjør at jeg frykter at alt har stoppet opp...er min første graviditet så jeg har ingenting å sammenligne med. Men lurer på om noen av dere andre også føler at symptomene plutselig blir borte?

Jeg er i følge menstermin 9+0, men er nok litt kortere på vei. Jeg har ikke blødd eller hatt unormalt vondt noe sted. Og kan legge til at jeg i går var bittelitt svimmel...
Har det akkurat som deg nå, eneste jeg er bare 7+2... Har så lyst på en UL nå for å se om alt er bra!!
 
Det er jo allerede sagt, men jo flere svar, desto bedre er det for bekymringen. Jeg er halvveis i uke 9, og symptomene jommer og går. En dag er jeg helt slått ut av kvalme og oppkast, neste dag kan jeg plutselig føle meg bedre. Så kan jeg ha en tredje dag med små kvalmebyger bare. Det er altså ikke noe fast mønster. Puppene er stort sett litt ømme, men også det varierer i styrke. Jeg snakket med jordmor om denne kvalmen som kommer og går. Det er helt normalt og avhenger av stress, hvile og matinntak. Så jeg er rett og slett blitt flinkere til å nyte de kvalmefrie periodene :) Like greit å venne seg til det, for det blir nok mindre kvalme etterhvert som man nærmer seg 2.trimester :)
 
Back
Topp