Hei!
Det har seg sånn at jeg begynte i jobben min 1.aug i år (var nyutdannet). Så har jobbet ca 3 mnd nå. Jeg mistrives sterkt, så mye at det går utover familien min og ikke minst min egen psyke. De siste ukene har jeh gråti og vært helt hysterisk og samboer vet ikke hva han skal gjøre. Vi krangler og jeg stresser opp kroppen min til de grader. Jeg har også før svangerskapet vært noe deprimert, noe som jeg føler er forsterket nå. Jeg har og sliter fortsatt en del med kvalme, men har tvunget meg på jobb. Jeg har også ekstreme smerter i ryggen. Disse kan være noe mildere til tider, men etter å ha gått litt Stivner jeg helt noe som gjør sinnsykt vondt. Jeg jobber i psykiatrien (mild psykiatri) hvor det er eldre pasienter, men som krever en del psykisk av meg samt at jeg går mye på jobb, noe som er dritt for ryggen.
Jeg har bestilt legetime neste uke og ønsker å sykemelde meg før jeg blir helt gal også livredd for at jeg presser kroppen min så mye vil skade barnet på noen måte. Jeg holder rettt og slett ikke ut mer, både psykisk og smertene. Men jeg merker at jeg bekymrer meg over å bli sykemeldt. For det første er det dette med foreldrepenger, vil jeg ha krav på foreldrepenger? Ettersom jeg begynte 01. august og har termin 09.mai så ville vel dette gi meg rett på det? Selv om jeg evt sykemeldes?
Er også redd for å bli sagt opp hvis jeg sykemelder meg, jeg er jo fortsatt i prøvetiden, bekymrer meg over alt. Også sitter jeg der med ny leilighet og et barn og ikle har penger til å betale.
Jordmor fortalte også at det er dumt å sykemelde seg i svangerskapet da man bruker opp mye av sykepengeovoten. I tilfelle jeg blir syk etter svangerskapet. Uff. Dette er så vanskelig orker ikke stresse mer! Det føles ut som jeg ikke klarer mer. Stresser også med å få en ny jobb etter permisjonstiden er over.
Har det virkelig ikke Bra nå. Når jeg er på de værste nedturene har jeg helt katastrofale tanker om at jeg vil dø og ønske er så sterkt der og da.
Det har seg sånn at jeg begynte i jobben min 1.aug i år (var nyutdannet). Så har jobbet ca 3 mnd nå. Jeg mistrives sterkt, så mye at det går utover familien min og ikke minst min egen psyke. De siste ukene har jeh gråti og vært helt hysterisk og samboer vet ikke hva han skal gjøre. Vi krangler og jeg stresser opp kroppen min til de grader. Jeg har også før svangerskapet vært noe deprimert, noe som jeg føler er forsterket nå. Jeg har og sliter fortsatt en del med kvalme, men har tvunget meg på jobb. Jeg har også ekstreme smerter i ryggen. Disse kan være noe mildere til tider, men etter å ha gått litt Stivner jeg helt noe som gjør sinnsykt vondt. Jeg jobber i psykiatrien (mild psykiatri) hvor det er eldre pasienter, men som krever en del psykisk av meg samt at jeg går mye på jobb, noe som er dritt for ryggen.
Jeg har bestilt legetime neste uke og ønsker å sykemelde meg før jeg blir helt gal også livredd for at jeg presser kroppen min så mye vil skade barnet på noen måte. Jeg holder rettt og slett ikke ut mer, både psykisk og smertene. Men jeg merker at jeg bekymrer meg over å bli sykemeldt. For det første er det dette med foreldrepenger, vil jeg ha krav på foreldrepenger? Ettersom jeg begynte 01. august og har termin 09.mai så ville vel dette gi meg rett på det? Selv om jeg evt sykemeldes?
Er også redd for å bli sagt opp hvis jeg sykemelder meg, jeg er jo fortsatt i prøvetiden, bekymrer meg over alt. Også sitter jeg der med ny leilighet og et barn og ikle har penger til å betale.
Jordmor fortalte også at det er dumt å sykemelde seg i svangerskapet da man bruker opp mye av sykepengeovoten. I tilfelle jeg blir syk etter svangerskapet. Uff. Dette er så vanskelig orker ikke stresse mer! Det føles ut som jeg ikke klarer mer. Stresser også med å få en ny jobb etter permisjonstiden er over.
Har det virkelig ikke Bra nå. Når jeg er på de værste nedturene har jeg helt katastrofale tanker om at jeg vil dø og ønske er så sterkt der og da.