Sykt lykkelig?



ASG skrev:


Renfo skrev:


Kiwi2o11 skrev:
Jeg må bare gi deg stående applaus !!!!! Jeg kjenner meg igjen på ALT! Å jeg er 30... Du skriver utrolig bra! Det du skrev burde stå i en brosjyre liggende på flere lege kontorer! Jeg skal tilåmed vise dette til en venninne som er gravid nå for sånn du skriver det er viktig å få med seg! Jeg stor koser meg med lille suppa vår:) men det er virkelig slitsomt til tider... Jeg har satt meg selv helt på vent! Jeg har ønsket meg barn i fler år og endelig har jeg funnet drømme mannen å få de med og føler økonomien er grei og har en stabil jobb og snart rekkehus og hele pakka :) Men lykkelig? Jo jeg er det. Men det er dager hvor jeg bare føler meg ikke særlig lykkelig å det har mye med søvn å gjøre... Nå er jenta vår tre måneder så en måned igjen så er det grøt :) da håper jeg at hun sover mer... For jeg holder på å bli gal :(


Det er bra at du kjente deg igjen! ja, jeg tror dette er viktig å få ut i lyset.. Og grunnen til at det trolig ikke er ute i lyset er, som noen skriver her inne, når man tenker tilbake på babytiden så husker man stort sett det beste! akkurat som med fødselen... du glemmer smertene! Så nå hvor jeg står midt oppi det, så kjenner jeg inen skam i å skrive det jeg gjør. der imot lettelse. og deilig å se at andre kjenner seg igjen i det jeg skriver og også kan ta skrittet ut og si "fy søren, dette var VIRKELIG tungt". Vi får se om dette ikke er noe som kan komme mere frem i dagslys. har fått tilbud fra ei, om hun kan få lov til å skrive min historie i forhold til å være mor og alle tankene og følelsene.. og der tror jeg det vil komme mye mer man kan kjenne seg igjen i.. jeg personlig er fryktelig lei alle bøkene med titlene "den lykkelige familien"- " når 2 blir til 3 " " hvordan bli lykkelig med barn"- " kosestund med de minste" osv osv... Lykke og Lykke... hmmm :-)


Jeg tror også at det viktig at dette kommer fram, samtidig er jeg usikker på om man er mottakelig for dette når man går gravid første gang... Man gleder seg så vannvittig til den lille kommer og tenker på hvor flott alt skal bli. Klart man har hørt om kolikk og at unger gråter, og man vet at man ikke har like mye fritid osv som før, men jeg tror ikke man klarer å forberede seg på følelsen av at noen tar over livet ens så totalt som det en baby gjør - på godt og vondt!


Enig :) men nå blir vi foret med veldig veldig mye positivt, og de "få" negative tngene jeg har nevnt her er bare en brøkdel av hva som egentlig skjer i hjemmet til nybakte foreldre. Skal man bli mamma så tror jeg det er bedre hvis noen klarer å forberede deg på litt mer enn bare barnesykdommer. Husker min største frykt var at babyen skulle få kollik. Hadde jeg visst om dette følelsesspekteret jeg går igjennom nå, så hadde det vært min største frykt! :) Men skjønner absolut hva du mener!!
 
Back
Topp