missme86
Betatt av forumet
Hei :-)
Endelig ble jeg mamma til en nydelig liten gutt, 31.10.11 kom han til verden. Så hærligt å få se den lille skapnigen som hadde logge i magen til mamma i 9 mnd.
Min lille gutt ville ikke ta puppen, vi prøvde i 1 mnd hver dag, hver gang han skulle ha mat, men ikke snakk om. Bare hylgrining, jeg ble skikkelig sliten å lei meg. Hvert måltid grua jeg meg skikkelig til. Jeg ga opp, å han er nå idag flaskebarn, noe som går kjempe fint. Spiser godt, trives og vokser :-) Folk ser nesten litt rart på meg når jeg gir han flaska, HVA ammer ikke du? Men det må du jo! Ehm, nei!
Ammepresse i dagens samfunn er helt horibelt spør du meg, føler meg utslitt av å ikke kunne gi sønn min pupp, men når man enda har det presse fra samfunnet føler man seg bra sliten og som en dårlig mamma.
Har mange venninner og bekjente som har fått barn og som er gravid. ALT er bare lykken. Barna sover hele tiden, spiser godt, gråter aldri, alt er bare fint å de er så syyyykt lykkelig heeele tiden. Fantstisk dag, fantsisk natt, livet er så fantatisk!
Men, er det nå sånn egentlig? Jeg er nybakt mamma, jeg er lykkelig og velsignet med å få en sønn, men guuuu så sliten og trett jeg er til tider. Vaske flasker, koke flasker, lage mat, vaske klær, brette klær, være litt kjæreste av og til, tid til meg selv (ikke hatt særlig med det ennå) Mitt barn gir lyd, åh ja, absolutt at han gråter, han blir illsint til tider, å ja han er våken om netterne av og til å lar ikke mamma eller pappa få sove. Noen dager er han så sur og lei, ingenting er bra nok. Vi varter han opp fra alle kanter. Men de små er vel som oss, og kan ha en dårlig dag av og til.
Er det bare jeg som føler det slik? Er veldig gla vi er to om lillemann, når den ene er sliten og lei er den andre på pletten å tar over. Både dag og natt :-)
Endelig ble jeg mamma til en nydelig liten gutt, 31.10.11 kom han til verden. Så hærligt å få se den lille skapnigen som hadde logge i magen til mamma i 9 mnd.
Min lille gutt ville ikke ta puppen, vi prøvde i 1 mnd hver dag, hver gang han skulle ha mat, men ikke snakk om. Bare hylgrining, jeg ble skikkelig sliten å lei meg. Hvert måltid grua jeg meg skikkelig til. Jeg ga opp, å han er nå idag flaskebarn, noe som går kjempe fint. Spiser godt, trives og vokser :-) Folk ser nesten litt rart på meg når jeg gir han flaska, HVA ammer ikke du? Men det må du jo! Ehm, nei!
Ammepresse i dagens samfunn er helt horibelt spør du meg, føler meg utslitt av å ikke kunne gi sønn min pupp, men når man enda har det presse fra samfunnet føler man seg bra sliten og som en dårlig mamma.
Har mange venninner og bekjente som har fått barn og som er gravid. ALT er bare lykken. Barna sover hele tiden, spiser godt, gråter aldri, alt er bare fint å de er så syyyykt lykkelig heeele tiden. Fantstisk dag, fantsisk natt, livet er så fantatisk!
Men, er det nå sånn egentlig? Jeg er nybakt mamma, jeg er lykkelig og velsignet med å få en sønn, men guuuu så sliten og trett jeg er til tider. Vaske flasker, koke flasker, lage mat, vaske klær, brette klær, være litt kjæreste av og til, tid til meg selv (ikke hatt særlig med det ennå) Mitt barn gir lyd, åh ja, absolutt at han gråter, han blir illsint til tider, å ja han er våken om netterne av og til å lar ikke mamma eller pappa få sove. Noen dager er han så sur og lei, ingenting er bra nok. Vi varter han opp fra alle kanter. Men de små er vel som oss, og kan ha en dårlig dag av og til.
Er det bare jeg som føler det slik? Er veldig gla vi er to om lillemann, når den ene er sliten og lei er den andre på pletten å tar over. Både dag og natt :-)