Sykt lykkelig?

missme86

Betatt av forumet
Hei :-)

Endelig ble jeg mamma til en nydelig liten gutt, 31.10.11 kom han til verden. Så hærligt å få se den lille skapnigen som hadde logge i magen til mamma i 9 mnd.
Min lille gutt ville ikke ta puppen, vi prøvde i 1 mnd hver dag, hver gang han skulle ha mat, men ikke snakk om. Bare hylgrining, jeg ble skikkelig sliten å lei meg. Hvert måltid grua jeg meg skikkelig til. Jeg ga opp, å han er nå idag flaskebarn, noe som går kjempe fint. Spiser godt, trives og vokser :-) Folk ser nesten litt rart på meg når jeg gir han flaska, HVA ammer ikke du? Men det må du jo! Ehm, nei!
Ammepresse i dagens samfunn er helt horibelt spør du meg, føler meg utslitt av å ikke kunne gi sønn min pupp, men når man enda har det presse fra samfunnet føler man seg bra sliten og som en dårlig mamma.

Har mange venninner og bekjente som har fått barn og som er gravid. ALT er bare lykken. Barna sover hele tiden, spiser godt, gråter aldri, alt er bare fint å de er så syyyykt lykkelig heeele tiden. Fantstisk dag, fantsisk natt, livet er så fantatisk!

Men, er det nå sånn egentlig? Jeg er nybakt mamma, jeg er lykkelig og velsignet med å få en sønn, men guuuu så sliten og trett jeg er til tider. Vaske flasker, koke flasker, lage mat, vaske klær, brette klær, være litt kjæreste av og til, tid til meg selv (ikke hatt særlig med det ennå) Mitt barn gir lyd, åh ja, absolutt at han gråter, han blir illsint til tider, å ja han er våken om netterne av og til å lar ikke mamma eller pappa få sove. Noen dager er han så sur og lei, ingenting er bra nok. Vi varter han opp fra alle kanter. Men de små er vel som oss, og kan ha en dårlig dag av og til.

Er det bare jeg som føler det slik? Er veldig gla vi er to om lillemann, når den ene er sliten og lei er den andre på pletten å tar over. Både dag og natt :-)
 
Er så absolutt enig med deg !!!
Er kun jeg som står opp og lager melkeflasker og natten her, pappaen tar han noen ganger på morgen....Han hører ikke at babyen gråter han,det gjør jeg...Spretter opp med en gang!
Sikkert fordi han er vant med at jeg gjør det hehe.....

Men,min sønn er også blitt flaskebarn.....Ammet i 2mnd og ga 1-2flasker MME hver dag fra han var født...
Følte han ikke ble mett av pupp,og hang konstant i puppene...:S
Fikk ikke gått på do nesten en gang,og ikke spist,ikke sovet.....
Tenkte bare ; er det dette folk kaller koselig ?
Det syntes ikke jeg...Konstant vondt i brystvortene,og melkespreng ( hadde mye melk,men tydeligvis ikke så feit melk,da han ikke ble ordentlig mett,og våknet seriøst hver halvtime,time om natten)...Ikke rart man blir sliten hehe...

Gikk over til bare flakse for en mnd siden,og har fått flere kommentarer av svigermor og mannen min ( SOm er arabiske ) hehe....Om at morsmelk er best,bla bla....men,det er mitt liv...og min kropp.....og MME metter 10000 ganger mer ;) og nå sover babyen 4-6timer i strekk om natten ;)
 
Sant, det er vår kropp og vårt liv :-) Har en mann som heldigvis hjelper til både dag og natt, å d er så utrolig godt ellers tror jeg ar jeg hadde gått på en smell!
Min lillegutt sover også utrolig godt på netterne nå når han får mme på fulltid, noe jeg er så glad for. Vi bruker HIPP, kjempe fornøyd med den da han bæsjer hver dag og får ut alt luft :-)
Amming var rett og slett ikke menigen for meg, synes det var utrolig slitsomt og det gikk utover meg, mannen og babyen min tilslutt, nok var nok!

Fint å vite at det er flere der ute som føler det samme ;-)
 
Ja,ikke sant...Amming kan bare ikke passe like godt for alle...
Mye som må funke liksom...:)

Lettvint med flasker også...og som du også sier; føles ut som om det metter lengre ;) hehe
 
Helt enig! Ble ammeslutt etter 2 mnd her og, da hun ikke ville ha pupp etter hun begynte å få mme på kveldene. Ville heller ha flaska, og det gikk egentlig helt fint for meg. For ammingen var ikke kos når det ikke funka skikkelig! Jeg har heldigvis ikke møtt på så mye ammepress, sett bort ifra noen kommentarer her og der :-) Men merker at alle vennene mine aaaaldri vil inrømme at babyene deres gråter eller har dårlige dager innimellom. Skjønner ikke hvorfor?? Babyene kan kun uttrykke det de vil med gråt, og du er ingen dårlig mor selv om babyen gråter. Sykt lykkelig my ass :-p
 
Hehe, ja det er rart det der, alle er så sykt lykkelig all the time 24/7 ;-) Men hvor mye spiser babyene deres ved hvert måltid med mme? Min gutt spiser kun 60 ml på natta (2-3 flakser pr natt) så kanskje 1-2 flasker med 90 ml fra morgen til ettermiddag, men så spiser han så syyyykt mye etter den siste luren før han skal ta kveld. Da kan han ta 3-4 flasker med 90 ml på de to siste timene han er våken før han tar kveld.
 
Jeg kunne ha skrevet det innlegget selv:) Ersåå enig med deg!Jeg ammer fortsatt fullt selv om jeg egentlig har gitt opp mange ganger, føler ikke at jeg har nok så nå veier jeg en gang i uka for å sjekke at han går opp nok.
Folk er veldig flinke til å fortelle om hvor fantastisk alt sammen er, lykke meg her og lykke meg der. Blir deprimert av å lese om hvor syykt lykkelige alle er, kan ikke stemme. Derfor ble jeg kjempeglad når jeg leste innlegget ditt, endelig ei som føler det sånn som meg og vi er neimen ikke noe dårligere mødre enn alle andre!
 
Så godt å høre at vi er flere om dette :-) Klart er jeg lykkelig over å ha fått en sønn, han er verdens nydeligste for meg og min mann, men JAAA har dager som er skikkelig tung, å kjenner at søvn er sårt savnet enkelte dager og netter. Livet med barn er en omveltning, hærlig, hektisk, vanskelig, fantasisk, frusterende, ja alt i en mølje synes nå jeg :-)

Men, hver morgen når jeg våkner legger jeg den dagen som var bak meg, spesielt hvis det var en litt tung dag, å starter på en ny frisk ;-)
 
Har flaskebarn selv. Og fant fort ut at "flaske- JATAKK". orket ikke å prøve mer med pumping, amming, stimulering, ene maten etter den andre (gjør sånn ikke sånn..) ble for mye. Guttungen ble mye gladere, mor ble gladere og alle rundt oss slapp skrikingen hehe :) Men må si, til tross for maten, så sitter jeg noen dager og tenker " hvor er denne lykke følelsen?". Nå hvor han er 3 mnd så merker jeg mer og mer til at han er et menneske og ikke kun en fugleunge som skriker og skal ha mat. Så ting er helt klart enklere nå hvor han også "roper" på oss istedet for å gråte hver gang det er noe. Men tror hvertfall at for min del vil det ta en god stund før denne "lykkelige familie"-følelsen kommer. Jeg er også ung mor (21 år gammel). Og hadde bestemt ingen erfaring med spebarn fra før. jeg ville ha barn, men som jeg fortalte til JM og helsesøster sist uke " er ingen som setter seg ned og sier, det kan hende du ikke føler deg lykkelig, det kan hende du ikke kan amme, det kan hende du gråter mye, du vil ha mange spørsmål som du ikke får svar på, far vil etter 1 uke gå i jobb hvor du blir alene med babyen, du vil ikke få tid til å gjøre dine gamle rutiner, du får ikke tid til å spise da du skal, det blir et evig strev å komme seg opp av sofaen for å gjøre noe i sentrum pga alt du må pakke med deg og huske og ta hensyn til, du har ikke like mye tiden til å fikse deg på badet, du må til tider løpe for å gå på do (og ikke trio at du da kan ta nummer 2 når det trengs, hvis babyen skriker)". jeg mener, mange av disse tingene kan man tenke seg til selv, så naiv er jeg ikke. men det jeg mener er, at på helsestasjonen, alt du får høre er " tenk så deilig det blir når den kommer ut! - Gleder du deg til den kommer? - Det skal bli så godt å få den i armene dine!- gled deg til å amme, det er en egen kosestund for dere!- kjempe bra at barnefar hjelper til!- finn deres egen rytme!- hvil mye!" Jeg mener hvil mye? syns ikke jeg har hvilt siden jeg gikk høygravid jeg.. ingensom forbereder deg på VIRKELIGHETEN!

SÅ nei det er ufattelig skjønt med en baby.. men noen ganger skal jeg innrømme at jeg tenker" hva har jeg gjort". noe jeg tror og forstår er en helt vanlig tankegang :) Men det blir bedre. Når han enklere kan uttrykke sine behov, så vil jeg ha en større forståelse av det hele! Og andre dager tenker jeg, gud jeg ønsker meg en til.. Men alt er normalt når det kommer til følelser og babyer. vi er alle individer :-)
 
Jeg tror at uansett hvor mye man leser, blir fortalt og forbereder seg, så er man ALDRI forberedt på hvor stor omveltning det er å få barn. Man snakker litt spøkefult om at det kommer en ny sjef i huset - og det gjør det virkelig og det er ikke bare gøy...

Heldigvis blir det bare mer og mer kos. De fleste babyene får tydeligere rutiner nå som de runder tre mndr og man har hatt litt tid til å venne seg til omveltningen. Husk at dere har lov til å være slitne og tenke "hva har jeg gjort?" - det er en del av å være foreldre tror jeg. Men plutselig så ser du at gullet ditt foretrekker deg fremfor andre og ingen får de samme gode smila som nettopp DU får <3 Da er det liksom verdt det allikevel ;)

Jeg må si at det å bli tobarnsmor var mye lettere enn å bli mamma for første gang, nettopp fordi omveltningen ikke var så stor denne gangen - jeg har jo ikke vært sjef i eget hus på over to år :P
 
Kjente jeg fikk gåsehut av innlegget ditt, det er akkurat slik jeg føler det :-) Går ofte å tenker at jeg gleder meg til han blir større, til han blir mer menneskelig hvor han kan snakke, peke, le, kommunisere. Bruker av og til å se på kalendren å tenke, om to mnd blir det bedre, eller om tre uker kan han spise grøt osv.
Men nå som han snart er tre mnd er han blitt en hærlig gutt med masse personlighet, latter, uttrykk, ja rett og slett hærligt ;-)
Men kjenner det kan bli lange dager uten far hjemme, og det blir fort til at vi sitter kun hjemme om dagene. Orker ikke dra ut hver dag, synes det blir mye pes ang mating av han også av og til siden han er flaskebarn. Men, sånn er det bare, og de er ikke små for alltid. Må bare prøve å nyte denne spesielle tiden hjemme :-)
 
Utrolig nok går det ikke lang tid før du savner babytida ;) Er snålt det der altså, men litt godt også, at man husker de gode stundene best :D
 
Hehe, ja jeg merker det nå allerede hvor deilig det er med en liten babygutt som bare pludrer, hyler og ler :p Fint nå når de begynner å bli litt større, å når man får litt rutiner. Det som kanskje var mest rart ved å bli mamma er at jeg føler jeg mista litt kjæresten min, ikke på den måten at vi glir fra hverandre, men på den måten at vi ikke får den kjæreste tia vi var vant til. Men nå er det også bynnt å bli bedre :-)
Når lillemann tar kveld skynder vi oss å vaske flasker, ordne alt klart til neste dag, så nyter vi stillheta å hverandre i en time eller to på kvelden ;-)
 
Jeg er sykt lykkelig, alt er bare bra, babyen min får alt hun trenger når hun vil, men krever ikke så mye.. Hun er fornøyd, puppen metter lenge, jeg har perfekt mengde melk, hun suger perfekt, sover godt om natten, tar smokken fint, er blid og fornøyd, osv osv.. Men hun er mitt 3. barn. Da jeg ble mamma for 1. gang satt jeg med de samme tankene som deg og trodde det var meg det var noe galt med.. Jeg hadde fødselsdeprisjoner så noe galt var det i starten, men når det gikk over så satt jeg likevel igjen og var sliten, trøtt, lei, glad, lykkelig, sur, trist og ikke minst følte jeg meg som verdens verste som ikke ammet mitt barn.. Jeg var også veldig opptatt av å gjøre som folk sa. HS sa at han skulle gråte i sengen sin, jeg lot han gråte, men gråt mest selv.. Det er så mye man lærer av å ha en baby, det viktigste er det å stole på seg selv og vite at man gjør det som er best for sitt eget barn. Og det er klart at etter å ha levd mange år i et egoistisk liv så blir det stor forandring.. Det er jo selvfølgelig også en av grunnene til at barn nr 2-3-4-5 blir lettere.. Man vet hva man går til og man stoler på seg selv:) 

Jeg må si at jeg synes at det er flott at du sier det som det er for jeg tror dette trenger å komme mere ut i lyset, mange går og holder det inne og føler at noe er galt når det egentlig er helt vanlig:) 
 
Jeg må bare gi deg stående applaus !!!!! Jeg kjenner meg igjen på ALT! Å jeg er 30... Du skriver utrolig bra! Det du skrev burde stå i en brosjyre liggende på flere lege kontorer! Jeg skal tilåmed vise dette til en venninne som er gravid nå for sånn du skriver det er viktig å få med seg! Jeg stor koser meg med lille suppa vår:) men det er virkelig slitsomt til tider... Jeg har satt meg selv helt på vent! Jeg har ønsket meg barn i fler år og endelig har jeg funnet drømme mannen å få de med og føler økonomien er grei og har en stabil jobb og snart rekkehus og hele pakka :) Men lykkelig? Jo jeg er det. Men det er dager hvor jeg bare føler meg ikke særlig lykkelig å det har mye med søvn å gjøre... Nå er jenta vår tre måneder så en måned igjen så er det grøt :) da håper jeg at hun sover mer... For jeg holder på å bli gal :(
 
Åh, så fint du likte innlegget mitt :-) Er fint å se at andre føler det samme og at det ikke bare er fryd å gammen hele tiden. Livet med smått er godt, men også slitsomt til tider, men så tenker jeg at det er bare en fase i livet man må gjennom :-)
 
Når jeg hadde født sønnen min sa alle bekjente og venninner med barn at jeg måtte nyte tiden som kom...... Men slik var det: sønnen min ble tatt med keisersnitt etter en lang fødsel som stagnerte, han kom ikke langt nok ned i bekkenet og de prøvde sugekopp uten noe hell...fikk en komplikasjon pga den i tillegg:p Jeg var på sykehuset i en uke, og melka kom ikke skikkelig.. Fikk komme hjem en uke etter fødsel, og var allerede da i et lite mørkt hull i sinnet pga stresset med amming og en unge som skreik at sult når barnepleierene kom løpende med ham om natta så jeg skulle amme...men jeg hadde ingenting. Jeg gråt hver kveld når mannen min dro hjem og når sønnen min var sulten. Jeg tror nå at jeg var deprimert... Tenk å gru seg til babyen din våkner og skal ha mat?!?! Det gjorde jeg. Amminga slutta jeg med etter to uker med konstant pumping uten noe særlig resultat. Å fy så dårlig samvittighet jeg hadde første tiden etter! Ser jo nå at det skulle jeg ikke hatt;) I tillegg har gutten min grått mye på kveldene pga magevondt og jeg har grått sammen med ham. Alt var bare et helvete. Jeg har vært sint på gutten, og spurt ham hva han vil i frustrasjon selv om han stakkar bare trenger meg og trygghet. Mannen min jobber på plattform, er borte i to uker og heldigvis hjemme i fire! Men første turen hans etter vi fikk mini var grusomt. Det er heller ikke lett å be om hjelp, for du vil jo gjerne klare det selv. I bunn og grunn er jeg glad for at han nå er blitt tre mnd og spiser godt og jeg kan leke med ham. Nå håper jeg at søvn er det neste som går seg til;) Som jeg sa til min venninne som har ei jente på 2 mnd som gråter hele dagen og kvelden, DET GÅR OVER, selv om der og da er det vanskelig å se lyset i enden av veien. Bare husk at å spørre andre om råd og hjelp er viktig!
 


Kiwi2o11 skrev:
Jeg må bare gi deg stående applaus !!!!! Jeg kjenner meg igjen på ALT! Å jeg er 30... Du skriver utrolig bra! Det du skrev burde stå i en brosjyre liggende på flere lege kontorer! Jeg skal tilåmed vise dette til en venninne som er gravid nå for sånn du skriver det er viktig å få med seg! Jeg stor koser meg med lille suppa vår:) men det er virkelig slitsomt til tider... Jeg har satt meg selv helt på vent! Jeg har ønsket meg barn i fler år og endelig har jeg funnet drømme mannen å få de med og føler økonomien er grei og har en stabil jobb og snart rekkehus og hele pakka :) Men lykkelig? Jo jeg er det. Men det er dager hvor jeg bare føler meg ikke særlig lykkelig å det har mye med søvn å gjøre... Nå er jenta vår tre måneder så en måned igjen så er det grøt :) da håper jeg at hun sover mer... For jeg holder på å bli gal :(


Det er bra at du kjente deg igjen! ja, jeg tror dette er viktig å få ut i lyset.. Og grunnen til at det trolig ikke er ute i lyset er, som noen skriver her inne, når man tenker tilbake på babytiden så husker man stort sett det beste! akkurat som med fødselen... du glemmer smertene! Så nå hvor jeg står midt oppi det, så kjenner jeg inen skam i å skrive det jeg gjør. der imot lettelse. og deilig å se at andre kjenner seg igjen i det jeg skriver og også kan ta skrittet ut og si "fy søren, dette var VIRKELIG tungt". Vi får se om dette ikke er noe som kan komme mere frem i dagslys. har fått tilbud fra ei, om hun kan få lov til å skrive min historie i forhold til å være mor og alle tankene og følelsene.. og der tror jeg det vil komme mye mer man kan kjenne seg igjen i.. jeg personlig er fryktelig lei alle bøkene med titlene "den lykkelige familien"- " når 2 blir til 3 " " hvordan bli lykkelig med barn"- " kosestund med de minste" osv osv... Lykke og Lykke... hmmm :-)
 
Kjempe bra at flere kjenner seg igjen, man får liksom en godfølelse at man ikke står alene om alt :-) Godt å se at vi er mange!
 


Renfo skrev:


Kiwi2o11 skrev:
Jeg må bare gi deg stående applaus !!!!! Jeg kjenner meg igjen på ALT! Å jeg er 30... Du skriver utrolig bra! Det du skrev burde stå i en brosjyre liggende på flere lege kontorer! Jeg skal tilåmed vise dette til en venninne som er gravid nå for sånn du skriver det er viktig å få med seg! Jeg stor koser meg med lille suppa vår:) men det er virkelig slitsomt til tider... Jeg har satt meg selv helt på vent! Jeg har ønsket meg barn i fler år og endelig har jeg funnet drømme mannen å få de med og føler økonomien er grei og har en stabil jobb og snart rekkehus og hele pakka :) Men lykkelig? Jo jeg er det. Men det er dager hvor jeg bare føler meg ikke særlig lykkelig å det har mye med søvn å gjøre... Nå er jenta vår tre måneder så en måned igjen så er det grøt :) da håper jeg at hun sover mer... For jeg holder på å bli gal :(


Det er bra at du kjente deg igjen! ja, jeg tror dette er viktig å få ut i lyset.. Og grunnen til at det trolig ikke er ute i lyset er, som noen skriver her inne, når man tenker tilbake på babytiden så husker man stort sett det beste! akkurat som med fødselen... du glemmer smertene! Så nå hvor jeg står midt oppi det, så kjenner jeg inen skam i å skrive det jeg gjør. der imot lettelse. og deilig å se at andre kjenner seg igjen i det jeg skriver og også kan ta skrittet ut og si "fy søren, dette var VIRKELIG tungt". Vi får se om dette ikke er noe som kan komme mere frem i dagslys. har fått tilbud fra ei, om hun kan få lov til å skrive min historie i forhold til å være mor og alle tankene og følelsene.. og der tror jeg det vil komme mye mer man kan kjenne seg igjen i.. jeg personlig er fryktelig lei alle bøkene med titlene "den lykkelige familien"- " når 2 blir til 3 " " hvordan bli lykkelig med barn"- " kosestund med de minste" osv osv... Lykke og Lykke... hmmm :-)


Jeg tror også at det viktig at dette kommer fram, samtidig er jeg usikker på om man er mottakelig for dette når man går gravid første gang... Man gleder seg så vannvittig til den lille kommer og tenker på hvor flott alt skal bli. Klart man har hørt om kolikk og at unger gråter, og man vet at man ikke har like mye fritid osv som før, men jeg tror ikke man klarer å forberede seg på følelsen av at noen tar over livet ens så totalt som det en baby gjør - på godt og vondt!
 
Back
Topp