Sykepenger til arbeidstakere
Sykepenger skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade.
Hvem kan få sykepenger?
Du må være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes egen sykdom eller skade.
Du må ha vært i jobb i minst fire uker.
Du må tape pensjonsgivende inntekt på grunn av arbeidsuførheten. Det er et vilkår at inntektsgrunnlaget for sykepenger utgjør minst femti prosent av grunnbeløpet (1/2 G). Denne inntektsgrensen gjelder ikke for sykepenger i arbeidsgiverperioden.
Arbeidsuførheten kan dokumenteres med egenmelding eller erklæring fra lege. Ved sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet kan også kiropraktor eller manuellterapeut dokumentere arbeidsuførhet i inntil tolv uker.
Om egenmelding
Med egenmelding menes at du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiveren om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge frem legeerklæring. Egenmelding kan bare brukes i arbeidsgiverperioden, det vil si de første seksten kalenderdagene av et sykefravær. For å få rett til å bruke egenmelding må du ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder. Ved fravær utover tre kalenderdager kan arbeidsgiveren kreve sykmelding. Det samme gjelder dersom du har brukt egenmelding fire ganger i løpet av en 12 måneders periode. Egenmeldte fraværsdager forut for sykmelding fra lege, regnes som brukte egenmeldingsdager.
Dersom bedriften du jobber i er en IA-virksomhet, kan du bruke egenmelding i opptil 8 kalenderdager. Egenmelding kan brukes i 24 kalenderdager i løpet av en 12 måneders periode. Det er ikke begrensning på antall ganger retten kan benyttes.
Om sykmelding
Er du syk utover egenmeldingsdagene, må du kontakte lege (eventuelt kiropraktor eller manuellterapeut). Legen vil vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til fravær fra jobb, både ved første gangs og senere sykmeldinger. Dersom legen mener at sykmelding er nødvendig, skal gradert sykmelding vurderes før aktiv sykmelding.
Aktivitetskrav
For å få rett til sykepenger skal du så tidlig som mulig forsøke deg i arbeidsrelatert aktivitet, se regler ved sykmelding.
Du og arbeidsgiveren din skal innen seks uker lage en oppfølgingsplan for hvordan du kan komme raskest mulig tilbake til arbeid. Hvis du ikke er i arbeidsrelatert aktivitet innen åtte uker, kreves en utvidet legeerklæring som dokumenterer at det er tungtveiende medisinske grunner som hindrer aktivitet.
Ved kortvarig sykmelding vurderes arbeidsuførheten i forhold til det yrket du har. Ved langvarig sykmelding vurderes det også om du er arbeidsufør i forhold til ethvert høvelig arbeid.
Reisetilskudd
Dersom du midlertidig ikke kan reise på vanlig måte til og fra arbeidsstedet på grunn av sykdom eller skade, kan du få rett til reisetilskudd fra 17. dag etter at arbeidsuførheten oppstod. Reisetilskuddet er begrenset til det beløp du ville ha fått utbetalt i sykepenger for samme tidsrom.
Hvordan søker du?
Kopi av attesten "Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom" sendes arbeidsgiver. På blankettens siste side er det et egenerklæringsskjema som du skal fylle ut. De første 16 dagene (arbeidsgiverperioden) er det arbeidsgiveren som skal ha skjemaet. Det samme gjelder dersom arbeidsgiveren betaler lønn utover arbeidsgiverperioden. Hvis det er NAV som betaler sykepenger direkte til deg skal skjemaet sendes dit.
Vedlegg til søknaden
Skjemaet "Inntektsopplysninger" - NAV 08-30.01. Dette fylles ut av arbeidsgiver.
Skjemaet ”Trekkopplysninger” - NAV 08-30.02. Dette fylles ut av arbeidsgiver dersom arbeidstaker har trekkpålegg, og NAV skal utbetale ytelsen direkte til bruker.
Sykepengenes størrelse
Som arbeidstaker har du rett til sykepenger fra første sykefraværsdag. Arbeidsgiver betaler sykepenger for de første 16 kalenderdagene av sykefraværet. Fra og med 17. sykedag er det folketrygden som betaler sykepengene. Utbetaling skjer direkte til deg eller arbeidsgiver kan fortsette lønnsutbetalingen og kreve refusjon i sykepenger fra folketrygden.
Sykepenger fra arbeidsgiveren.
Sykepengegrunnlaget er den inntekten som sykepengene blir beregnet etter, dvs den gjennomsnittlige ukeinntekten din i en nærmere bestemt periode før du ble arbeidsufør, som regel de siste fire ukene. I arbeidsforhold med skiftende arbeidsperioder eller inntekter kan en lengre periode legges til grunn. Dersom du har fått varig lønnsendring i løpet av de siste fire ukene, regnes inntekten fra lønnen ble endret. Bare arbeidsinntekt er med i sykepengegrunnlaget. Særgodtgjørelse som bilgodtgjørelse, diett o.l regnes ikke med. Heller ikke overtids- eller feriegodtgjørelse.
Sykepenger fra folketrygden.
Den aktuelle ukeinntekten omregnes til årsinntekt. Dersom denne inntekten avviker mer enn 25 prosent fra den pensjonsgivende årsinntekten, skal sykepengegrunnlaget likevel svare til den sistnevnte inntekten, som regel beregnet på grunnlag av gjennomsnittet av de pensjonspoengtallene som er fastsatt for de tre siste årene før du ble syk.
Sykepengegrunnlaget kan ikke overstige 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G).
Ved gradert sykmelding har du rett til sykepenger tilsvarende graden av arbeidsuførhet. Sykepengene kan graderes fra 100 prosent ned til 20 prosent.
Hvor lenge kan du ha rett til sykepenger?
Ved sykmelding i ett år, opphører retten til sykepenger. Tidsbegrensingen er den samme selv om du har vært delvis sykmeldt i hele perioden. Hvis du fortsatt ikke kan være i arbeid når sykepengene opphører, kan du ha rett til andre ytelser som arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon. For igjen å få rett til sykepenger fra NAV, må du har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at du sist fikk sykepenger fra trygden.
dette står på NAV sine sider...
kilde: http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Sykmelding/Sykepenger+til+arbeidstakere
Sykepenger skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade.
Hvem kan få sykepenger?
Du må være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes egen sykdom eller skade.
Du må ha vært i jobb i minst fire uker.
Du må tape pensjonsgivende inntekt på grunn av arbeidsuførheten. Det er et vilkår at inntektsgrunnlaget for sykepenger utgjør minst femti prosent av grunnbeløpet (1/2 G). Denne inntektsgrensen gjelder ikke for sykepenger i arbeidsgiverperioden.
Arbeidsuførheten kan dokumenteres med egenmelding eller erklæring fra lege. Ved sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet kan også kiropraktor eller manuellterapeut dokumentere arbeidsuførhet i inntil tolv uker.
Om egenmelding
Med egenmelding menes at du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiveren om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge frem legeerklæring. Egenmelding kan bare brukes i arbeidsgiverperioden, det vil si de første seksten kalenderdagene av et sykefravær. For å få rett til å bruke egenmelding må du ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder. Ved fravær utover tre kalenderdager kan arbeidsgiveren kreve sykmelding. Det samme gjelder dersom du har brukt egenmelding fire ganger i løpet av en 12 måneders periode. Egenmeldte fraværsdager forut for sykmelding fra lege, regnes som brukte egenmeldingsdager.
Dersom bedriften du jobber i er en IA-virksomhet, kan du bruke egenmelding i opptil 8 kalenderdager. Egenmelding kan brukes i 24 kalenderdager i løpet av en 12 måneders periode. Det er ikke begrensning på antall ganger retten kan benyttes.
Om sykmelding
Er du syk utover egenmeldingsdagene, må du kontakte lege (eventuelt kiropraktor eller manuellterapeut). Legen vil vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til fravær fra jobb, både ved første gangs og senere sykmeldinger. Dersom legen mener at sykmelding er nødvendig, skal gradert sykmelding vurderes før aktiv sykmelding.
Aktivitetskrav
For å få rett til sykepenger skal du så tidlig som mulig forsøke deg i arbeidsrelatert aktivitet, se regler ved sykmelding.
Du og arbeidsgiveren din skal innen seks uker lage en oppfølgingsplan for hvordan du kan komme raskest mulig tilbake til arbeid. Hvis du ikke er i arbeidsrelatert aktivitet innen åtte uker, kreves en utvidet legeerklæring som dokumenterer at det er tungtveiende medisinske grunner som hindrer aktivitet.
Ved kortvarig sykmelding vurderes arbeidsuførheten i forhold til det yrket du har. Ved langvarig sykmelding vurderes det også om du er arbeidsufør i forhold til ethvert høvelig arbeid.
Reisetilskudd
Dersom du midlertidig ikke kan reise på vanlig måte til og fra arbeidsstedet på grunn av sykdom eller skade, kan du få rett til reisetilskudd fra 17. dag etter at arbeidsuførheten oppstod. Reisetilskuddet er begrenset til det beløp du ville ha fått utbetalt i sykepenger for samme tidsrom.
Hvordan søker du?
Kopi av attesten "Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom" sendes arbeidsgiver. På blankettens siste side er det et egenerklæringsskjema som du skal fylle ut. De første 16 dagene (arbeidsgiverperioden) er det arbeidsgiveren som skal ha skjemaet. Det samme gjelder dersom arbeidsgiveren betaler lønn utover arbeidsgiverperioden. Hvis det er NAV som betaler sykepenger direkte til deg skal skjemaet sendes dit.
Vedlegg til søknaden
Skjemaet "Inntektsopplysninger" - NAV 08-30.01. Dette fylles ut av arbeidsgiver.
Skjemaet ”Trekkopplysninger” - NAV 08-30.02. Dette fylles ut av arbeidsgiver dersom arbeidstaker har trekkpålegg, og NAV skal utbetale ytelsen direkte til bruker.
Sykepengenes størrelse
Som arbeidstaker har du rett til sykepenger fra første sykefraværsdag. Arbeidsgiver betaler sykepenger for de første 16 kalenderdagene av sykefraværet. Fra og med 17. sykedag er det folketrygden som betaler sykepengene. Utbetaling skjer direkte til deg eller arbeidsgiver kan fortsette lønnsutbetalingen og kreve refusjon i sykepenger fra folketrygden.
Sykepenger fra arbeidsgiveren.
Sykepengegrunnlaget er den inntekten som sykepengene blir beregnet etter, dvs den gjennomsnittlige ukeinntekten din i en nærmere bestemt periode før du ble arbeidsufør, som regel de siste fire ukene. I arbeidsforhold med skiftende arbeidsperioder eller inntekter kan en lengre periode legges til grunn. Dersom du har fått varig lønnsendring i løpet av de siste fire ukene, regnes inntekten fra lønnen ble endret. Bare arbeidsinntekt er med i sykepengegrunnlaget. Særgodtgjørelse som bilgodtgjørelse, diett o.l regnes ikke med. Heller ikke overtids- eller feriegodtgjørelse.
Sykepenger fra folketrygden.
Den aktuelle ukeinntekten omregnes til årsinntekt. Dersom denne inntekten avviker mer enn 25 prosent fra den pensjonsgivende årsinntekten, skal sykepengegrunnlaget likevel svare til den sistnevnte inntekten, som regel beregnet på grunnlag av gjennomsnittet av de pensjonspoengtallene som er fastsatt for de tre siste årene før du ble syk.
Sykepengegrunnlaget kan ikke overstige 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G).
Ved gradert sykmelding har du rett til sykepenger tilsvarende graden av arbeidsuførhet. Sykepengene kan graderes fra 100 prosent ned til 20 prosent.
Hvor lenge kan du ha rett til sykepenger?
Ved sykmelding i ett år, opphører retten til sykepenger. Tidsbegrensingen er den samme selv om du har vært delvis sykmeldt i hele perioden. Hvis du fortsatt ikke kan være i arbeid når sykepengene opphører, kan du ha rett til andre ytelser som arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon. For igjen å få rett til sykepenger fra NAV, må du har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at du sist fikk sykepenger fra trygden.
dette står på NAV sine sider...
kilde: http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Sykmelding/Sykepenger+til+arbeidstakere
