Sykemeldte?

[Spiredrøm]

Flere som har vært sykemeldt en stund? jeg måtte kaste inn håndkleet da jeg var ca 7 uker på vei pga. kvalme og oppkast i tillegg til et veldig stort press på jobb (sykepleier i turnus på psykiatrisk sengepost, ikke akuttpost). Jeg begynte å jobbe 50% i begynnelsen av desember, da oppkasten gav seg. Det var veldig tungt til å begynne med, men har gått greit. Kjenner likevel at de dagene jeg er fulle dager på jobb, er jeg helt gåen etterpå, med lite å tilby fireåringen resten av dagen. Sover ekstremt dårlig etter kveldsvakter og skal jeg på tidligvakt dagen etter, er jeg fryktelig uvel. Jeg har lavt blodtrykk og sliter med svimmelhet og blodtrykksfall og enkelte ganger må jeg bare sette med ned før jeg går i gulvet. Leder har sagt at jeg skal få holde på med andre arbeidsoppgaver, type fagutvikling og administrative oppgaver når juledriften er over. Jeg skal til legen rett over nyttår og vet ikke helt hva jeg skal tenke ift å trappe mer ned på sykemeldingen. På den ene siden vil jeg se at det i praksis blir lagt til rette for meg på jobb, uten at det belaster mine kollegaer enda mer (feks fordi det ikke leies inn, da er det nesten bedre at jeg er sykemeldt og noen andre faktisk leies inn), på den andre siden føler jeg at jeg har vært sykemeldt så lenge, at hvis jeg skal rekke å jobbe full stilling før evt. bekkenløsning eller andre plager i slutten av svangerskapet begrenser meg. Nå skal det sies at jeg i tillegg til å ha denne jobben, holder på med en videreutdanning som krever mer av meg nå enn før jeg ble gravid og jeg ser mørkt på å klare å henge med pensum hvis jeg skal jobbe full stilling... videreutdanningen er det jobb som ønsker at jeg skal ta.

ble langt dette her, men hvis det er flere som har vært sykemeldt en stund setter jeg pris på å høre deres tanker ang jobb framover.. og dere andre som har tanker å dele.

hilsen en som strides mellom dårlig samvittighet og et ønske om å ikke brenne seg ut..

 

[Gardinstanga]

Har jobbet 100% hele tiden. Jeg sover ekstremt dårlig om natta, har hodepine og er konstant utslitt, men har som mål å komme meg igjennom uten sykemelding denne gangen også.

Men jeg har kontor jobb, jeg kan sitte og stirre ut i lufta en time om nødvendig. Det blir veldig anderledes enn en aktiv jobb hvor man ikke kan hvile.

 

[Spiredrøm]

Har jobbet 100% hele tiden. Jeg sover ekstremt dårlig om natta, har hodepine og er konstant utslitt, men har som mål å komme meg igjennom uten sykemelding denne gangen også.

Men jeg har kontor jobb, jeg kan sitte og stirre ut i lufta en time om nødvendig. Det blir veldig anderledes enn en aktiv jobb hvor man ikke kan hvile.

Så bra! Jeg tror ikke jeg kunne ha vært tilstede på en kontorjobb heller de ukene oppkasten sto på, var helt tom. Men jeg ser at det kunne gått nå. Dessverre er min erfaring så langt, at dersom det legges til rette for meg ift oppfølging av pasienter (at jeg ikke får de tyngste som krever mest tilsyn slik at jeg kan kjenne etter og ta pause ved behov), ser jeg at det blir alt for mye på mine kollegaer fordi det ikke leies inn ekstra. vi er få sykepleiere og det er mye innsparinger... derfor blir dilemmaet større. Da kjenner jeg det på samvittigheten og ender opp med å ta mer enn jeg er i form til. Men det sies jo at det skal legges bedre til rette etter jul

 

[Barnehagelæreren]

Jeg har vært delvis sykemeldt siden uke 10. Da først og fremst pga kvalme og dårlig søvn. Hadde heller ingen energi til 4-åringen, noe som ga meg dårlig samvittighet, fordi jeg føler da at energien min blir brukt på feil plass, da hun hjemme også fortjener en nogenlunde frisk mamma
Legen skal ringe meg 8. januar for å høre hvordan det går, om jeg ønsker meg mer sykemelding eller mindre osv. Nå er jo kvalmen gått over, og jeg sover litt bedre, men er det ikke det ene - så er det noe annet. Har en påbegynnende bekkenløsning muligens, og smerter mye i ulike stillinger. Trening hjalp litt. Hadde ønska meg tilbake i 100% nå, men ser for meg at det kanskje ikke er det beste. Jeg jobber i barnehage og har 18 aktive barn på 3-4 år der, og det er vanskelig å tilrettelegge når man sliter kroppslig (hovedgrunnen til at folk omskoleres eller blir uføre i dette yrket). Så mulig jeg bare må fortsette med samme sykmelding.
Det er så rart, for i svangerskapet med 4-åringen hadde jeg nesten ingen plager. Jobba, skrev bachelor, var på skolen, trente, gikk nesten en mil hver dag osv.... Helt kaputt denne gang

Du kan jo alltids prøve å se hvordan det blir med tilrettelegging? Kanskje en delvis sykmelding og tilrettelegging vil være tingen for deg? Synes det er så vanskelig å vite før man har prøvd, men man kan jo kanskje tenke seg litt til hvordan det går?

 

[Spiredrøm]

Jeg har vært delvis sykemeldt siden uke 10. Da først og fremst pga kvalme og dårlig søvn. Hadde heller ingen energi til 4-åringen, noe som ga meg dårlig samvittighet, fordi jeg føler da at energien min blir brukt på feil plass, da hun hjemme også fortjener en nogenlunde frisk mamma
Legen skal ringe meg 8. januar for å høre hvordan det går, om jeg ønsker meg mer sykemelding eller mindre osv. Nå er jo kvalmen gått over, og jeg sover litt bedre, men er det ikke det ene - så er det noe annet. Har en påbegynnende bekkenløsning muligens, og smerter mye i ulike stillinger. Trening hjalp litt. Hadde ønska meg tilbake i 100% nå, men ser for meg at det kanskje ikke er det beste. Jeg jobber i barnehage og har 18 aktive barn på 3-4 år der, og det er vanskelig å tilrettelegge når man sliter kroppslig (hovedgrunnen til at folk omskoleres eller blir uføre i dette yrket). Så mulig jeg bare må fortsette med samme sykmelding.
Det er så rart, for i svangerskapet med 4-åringen hadde jeg nesten ingen plager. Jobba, skrev bachelor, var på skolen, trente, gikk nesten en mil hver dag osv.... Helt kaputt denne gang

Du kan jo alltids prøve å se hvordan det blir med tilrettelegging? Kanskje en delvis sykmelding og tilrettelegging vil være tingen for deg? Synes det er så vanskelig å vite før man har prøvd, men man kan jo kanskje tenke seg litt til hvordan det går?

Oi det er jo helt samme med meg i forrige svangerskap! Da var jeg i praksis på sykehjem, hadde to jobber, trenge og var supersosial. Denne gangen er jeg bare konstant på underskudd.. så forskjellig det kan være. Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal gjøre det altså og må se hva legen mener. Men jeg tror egentlig det beste for meg hadde vært å fortsatt i 50% sykemelding med tilrettelegging og heller trappe opp når jeg vet at det går bra..

 

[Barnehagelæreren]

Oi det er jo helt samme med meg i forrige svangerskap! Da var jeg i praksis på sykehjem, hadde to jobber, trenge og var supersosial. Denne gangen er jeg bare konstant på underskudd.. så forskjellig det kan være. Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal gjøre det altså og må se hva legen mener. Men jeg tror egentlig det beste for meg hadde vært å fortsatt i 50% sykemelding med tilrettelegging og heller trappe opp når jeg vet at det går bra..

Høres veldig lurt ut. Da kan de jo også leie inn for deg, så trenger du ikke å føle på det med at andre kollegaer må ta mer

 

[Eplejus]

Har vært delvis eller helt sykemeldt siden uke 7, og er uke 17 nå og 100 % sykemeldt til midten januar i første omgang. Har kontorjobb, men med hypermesis lot det seg ikke kombinere likevel. Har også en på 1,5 år som krever sitt, så jeg kan liksom ikke bare kollapse når jeg kommer hjem. Jeg er mye bedre for kvalmen nå, men fremdeles veldig svimmel og mye utslitt, så formen må stige mye før jeg kan klare å komme tilbake i jobb. Er konsulent, så å jobbe gradert er litt vanskelig det også med tanke på tidsfrister og kundeoppfølging. Jobben er veldig forståelsesfull, og jordmor står på at jeg bør være sykemeldt så lenge det trengs. Men selv syns jeg det er litt vanskelig, for jeg vil jo gjerne være «flink og nyttig», og jeg fikk det jo til forrige gang. Men helsen, baby og ettåringen kommer først - og akkurat nå betyr det at jeg må hvile. Så det får ta den tiden det tar, om jeg må jobbe redusert hele svangerskapet. Lykke til

 

[Desembermamma88]

Jeg har vært 100% sykmeldt siden uke 7, og er 100% sykmeldt til 10.januar. Har hatt hyperremesis som jeg holder på å komme meg fra, men fungerer ikke før ca 12 om dagen. Har også høy risiko for ny prematurfødsel, så min lege har fra dag en forberedt meg på at det blir lite jobbing i svangerskapet.

Jeg er i utgangspunktet en som synes det er vanskelig å være sykmeldt, og føler mye på at jeg må tilbake på jobb om jeg har en god dag. Samtidig lærte jeg en del under forrige svangerskap, at det å presse kroppen kan få store konsekvenser mtp prematuritet. Så denne gangen har jeg bestemt meg for å stole på det legene sier, og faktisk ta litt vare på meg selv. Da vet jeg at om det blir prematur, har jeg gjort alt jeg kunne. Nå er kanskje den prematurgreia ikke et like stort tema for deg, men jeg synes uansett at det er viktig for alle å lytte til kroppen
Ingen er tjent med at du sliter deg helt ut!! Regner ikke med du skal gå for ti unger heller, så det er snakk om en veldig kort del av ditt yrkesaktive liv. I forhold til det du skriver, høres det på ingen måte ut som du skal trappe opp, heller ned. <3 og, tar du vare på deg selv nå, kan det være du holder lenger i tilrettelagt arbeid enn du ville gjort om du makser deg nå. Masse lykke til!

 

[BlomsterEjlis]

100 % sykemeldt siden ca uke 7 her også. Litt merkelig å være hjemme men greier ikke jobbe stor nok prosent til at jeg greier å holde meg oppdatert og da velger jeg heller å være sykemeldt. Legen er enig. Setter ikke liv i fare fordi jeg på død og liv skal jobbe.

Også vet jeg at om jeg går på jobb så har jeg så vondt i bekkenet når jeg kommer hjem at jeg ikke vil være en god mamma for snuppa på 10 mnd eller 4 åringen. Og de kommer først.
En annen ting er at på sikt så hjelper det ingen hvis du sliter deg ut. Ikke vits å pine seg gjennom jobb fordi man på død og liv skal jobbe fult eller ikke være sykemeldt. Du skal få en baby til slutt og før babyen kommer skal du føde. Er kroppen veldig sliten så blir det en tøffere fødsel. Og etterpå så skal en baby tas vare på.
Totalt sett i en arbeidskarrieren så tiden man går gravid veldig liten. Så gjør det kroppen din trenger

 

[Barnehagelæreren]

Jeg har vært 100% sykmeldt siden uke 7, og er 100% sykmeldt til 10.januar. Har hatt hyperremesis som jeg holder på å komme meg fra, men fungerer ikke før ca 12 om dagen. Har også høy risiko for ny prematurfødsel, så min lege har fra dag en forberedt meg på at det blir lite jobbing i svangerskapet.

Jeg er i utgangspunktet en som synes det er vanskelig å være sykmeldt, og føler mye på at jeg må tilbake på jobb om jeg har en god dag. Samtidig lærte jeg en del under forrige svangerskap, at det å presse kroppen kan få store konsekvenser mtp prematuritet. Så denne gangen har jeg bestemt meg for å stole på det legene sier, og faktisk ta litt vare på meg selv. Da vet jeg at om det blir prematur, har jeg gjort alt jeg kunne. Nå er kanskje den prematurgreia ikke et like stort tema for deg, men jeg synes uansett at det er viktig for alle å lytte til kroppen
Ingen er tjent med at du sliter deg helt ut!! Regner ikke med du skal gå for ti unger heller, så det er snakk om en veldig kort del av ditt yrkesaktive liv. I forhold til det du skriver, høres det på ingen måte ut som du skal trappe opp, heller ned. <3 og, tar du vare på deg selv nå, kan det være du holder lenger i tilrettelagt arbeid enn du ville gjort om du makser deg nå. Masse lykke til!

100 % sykemeldt siden ca uke 7 her også. Litt merkelig å være hjemme men greier ikke jobbe stor nok prosent til at jeg greier å holde meg oppdatert og da velger jeg heller å være sykemeldt. Legen er enig. Setter ikke liv i fare fordi jeg på død og liv skal jobbe.

Også vet jeg at om jeg går på jobb så har jeg så vondt i bekkenet når jeg kommer hjem at jeg ikke vil være en god mamma for snuppa på 10 mnd eller 4 åringen. Og de kommer først.
En annen ting er at på sikt så hjelper det ingen hvis du sliter deg ut. Ikke vits å pine seg gjennom jobb fordi man på død og liv skal jobbe fult eller ikke være sykemeldt. Du skal få en baby til slutt og før babyen kommer skal du føde. Er kroppen veldig sliten så blir det en tøffere fødsel. Og etterpå så skal en baby tas vare på.
Totalt sett i en arbeidskarrieren så tiden man går gravid veldig liten. Så gjør det kroppen din trenger

Helt enig med de to her!! Var det jordmor sa til meg også. Graviditeten er en så liten del av livet, og da må man ta vare seg selv først. Spesielt viktig når man har flere som skal ha mammaen sin

 

[Spiredrøm]

Helt enig med de to her!! Var det jordmor sa til meg også. Graviditeten er en så liten del av livet, og da må man ta vare seg selv først. Spesielt viktig når man har flere som skal ha mammaen sin

Jeg er også veldig enig i det, men når jeg plutselig har en av de gode dagene, innhentes jeg av dårlig samvittighet. Samtidig sier jo fornuften at de gode dagene kommer av nettopp muligheten til å ikke være mer sliten enn jeg allerede er... nei man må t vare på helsa nå. Jeg tror det er en god investering. Ikke minst når man har barn hjemme å ta vare på i tillegg. Bare lurer på om når jeg er tilbake 100% hvis det i hele tatt blir...

 

[Luskings]

Jeg har vært i ulønnet permisjon nå med mini, begynner å jobbe igjen på torsdag. Jeg vet at jeg kommer til å bli sykemeldt ganske tidlig, men jeg må jobbe i 4 uker for å ha krav på sykepenger. Har hatt et par ekstravakter nå i høst og bekkenet var helt ødelagt etter en halv vakt. Var faktisk slik jeg skjønte at jeg var gravid igjen!

 

[Spiredrøm]

Du får to tette da? men du rekker vel å tjene opp rettighetene til foreldrepenger da? Huff du får holde ut de fire ukene:/

 

[Spiredrøm]

.

 

[B-gjengen]

Har jobbet 100% hele tiden. Jeg sover ekstremt dårlig om natta, har hodepine og er konstant utslitt, men har som mål å komme meg igjennom uten sykemelding denne gangen også.

Men jeg har kontor jobb, jeg kan sitte og stirre ut i lufta en time om nødvendig. Det blir veldig anderledes enn en aktiv jobb hvor man ikke kan hvile.

Jeg har vært lik som deg. Nå har vi dog fått en ubrukelig sjef på jobb, og jeg merker at jeg ikke er klar for å strekke meg like langt for ham som jeg har gjort for mine tidligere, gode sjefer. Han tillater ikke at man er mindre produktiv enn vanlig, for å si det sånn... Så nå går jeg og drømmer om 50 % sykmelding

 

[ChristinaW]

Jeg har vært sykemeldt siden uke 15. Er nå uke 23.
Sliter med bekkenet, kynnere og blødning. Jobber i bhg som er vanskelig å tilrettelegge.
Sover ikke på natten, kanskje 30 min. Så sover toppen 1,5 time hver dag. Er heilt kaputt, og absolutt ingenting å gi 1 åringen i hus.
Ville nok kjent etter hva du får til, evt snakka med sjefen om tilrettelegging, og gjerne en redusert sykemeldting Lykke til!

 

[BlomsterEjlis]

Jeg er også veldig enig i det, men når jeg plutselig har en av de gode dagene, innhentes jeg av dårlig samvittighet. Samtidig sier jo fornuften at de gode dagene kommer av nettopp muligheten til å ikke være mer sliten enn jeg allerede er... nei man må t vare på helsa nå. Jeg tror det er en god investering. Ikke minst når man har barn hjemme å ta vare på i tillegg. Bare lurer på om når jeg er tilbake 100% hvis det i hele tatt blir...

Har også gode dager der jeg ikke helt har skjønt hvorfor jeg er sykemeldt. Men ofte har jeg da tatt i litt for mye. Feks fått en litt for lang tur, gjort litt for mye hjemme eller lignende og har endt opp med å svi dagen etterpå. Så selv om det er kjipt å være lenge borte fra jobb og man til tider kan føle seg litt som en snylter så kan det være det beste for helsa. Selv om ikke hode alltid er enig

 

[Spiredrøm]

Har også gode dager der jeg ikke helt har skjønt hvorfor jeg er sykemeldt. Men ofte har jeg da tatt i litt for mye. Feks fått en litt for lang tur, gjort litt for mye hjemme eller lignende og har endt opp med å svi dagen etterpå. Så selv om det er kjipt å være lenge borte fra jobb og man til tider kan føle seg litt som en snylter så kan det være det beste for helsa. Selv om ikke hode alltid er enig

Nei skjønner hva du mener og får faktisk smertelig erfare det nå. Er på jobb etter nok en natt med for lite søvn, og jeg har feberfølelse i kroppen og føler jeg knekker hvis noen snakker til meg.. jeg må bare si det som det er til legen

 

[BlomsterEjlis]

Nei skjønner hva du mener og får faktisk smertelig erfare det nå. Er på jobb etter nok en natt med for lite søvn, og jeg har feberfølelse i kroppen og føler jeg knekker hvis noen snakker til meg.. jeg må bare si det som det er til legen

jeg gruet meg veldig til å gå til legen første gangen. Og når jeg først var der satt jeg og gråt. Helt grusomt å ha vondt men samtidig liker jeg ikke å være den som «ikke kan». Men legen sa med en gang. Du kan ikke jobbe sånn du er nå. Fikk 14 dager 100 % sykmelding for å se hvordan det hjalp og siden bekkenet ble bedre men reagerte så mye ved bevegelse så har jeg fortsatt å være sykemeldt.