Sykemeldt?

MarthaK

Glad i forumet
Septemberlykke 2021
Er du i god form og i jobb fremdeles, eller er du sykemeldt?
Selv er jeg 20 uker i dag, og jobber 100%

Det har ikke vært en lett graviditet, med først ekstrem kvalme, etterfulgt av vonde kynnere og bekken/isjassmerter.

Arbeidsgiver er veldig forståelsesfull, og tilrettelegger så godt de kan :Heartred
Men legen min er av sorten "graviditet er ingen sykdom". Så hun krysser fingrene for at jeg snart blir bedre.

Møtes dere på en forståelsesfull måte av arbeidsgiver, familie, lege etc?
 
17+4 og har jobbet 100% hele tiden og fortsetter nok slik en god stund til.

Har en grei lege som uten å komme med pekefingeren gir meg sykemelding om det er det jeg trenger.
Arbeidsgiver er og forståelsesfull. Vi har f.eks regler om hvor mange som kan få fri samtidig. I vinterferien var antallet nådd, men siden jeg slet sånn med hodepine fikk jeg bruke avspasering og, slik at jeg slapp å eventuelt bli verre og i verste fall sykemeldt da studentene kom tilbake barnehagen.
 
Jobber 100%, 19+1 i dag. Får sykemelding hvis jeg trenger det av legen. Men deilig å jobbe, da jeg synes ventetiden flyr avgårde! Så håper på å jobbe så lenge som mulig, og at formen tillater det :)
 
17+6 og i 100% jobb. Håper å være det lengst mulig. Ble 50% sykemeldt de siste 3 ukene før permisjon sist pga tendenser til høyt blodtrykk.
Arbeidsplassen er super fleksibel. Så lenge jeg leverer det jeg skal, så styrer jeg dagene mine selv. Har jeg behov for å legge med nedpå litt ila dagen, så gjør jeg det. Også helt OK å gå til kiropraktor i arbeidstid (lønnet fravær). vi blir også oppfordret til å ta en halvtimes gåtur ila arbeidsdagen. Så har liksom ikke grunnlag for sykemelding selv om formen er så som så til tider...
 
Jeg var sykemeldt i begynnelsen, pga. kvalme og sliten/trøtt. 100% i 2 uker, så 50% i 1 mnd og til slutt 25% i 2 uker. Veldig fornøyd med legen min. Han har også sagt at graviditet ikke er en sykdom, men har gitt meg sykemelding når jeg har trengt det allikevel. Er 17+5 i dag.
Nå er formen mye bedre, føler meg liksom normal igjen :) Så håper det holder seg sånn fremover.
Jeg skal søke 20% svangerskapspenger iløpet av denne uka da, sånn at jeg ikke skal jobbe dagvaktene mine lenger. Det er pga. utagering/utfordrende atferd hos en bruker. På kveldsvaktene og helga kan det tilrettelegges ved at jeg er på en annen bruker som ikke utagerer.
Fornøyd med sjefen min også, som nå tilrettelegger på den måten :)
 
Denne gangen kom bekkenløsningen skikkelig tidlig. Vært 100% sykemeldt siden uke 12. Har en sjef som har stått i samme situasjon selv, og viser veldig forståelse. Legen min er den som foreslår sykemelding om det er noe. Har alltid hatt vansker for å sykemelde meg, og nekter sykemelding og jeg føler at jeg ikke kreperer :angelic:
 
Jobber 50 % og har gjort det en stund. Som kontaktlærer og mamma til en 2-åring, så følte jeg ikke at jeg strakk til på noe som helst og den mentale helsa ble skikkelig dårlig. Siden jeg jeg begynte å jobbe redusert, så føler jeg at jeg mestrer tilværelsen:) Graviditet er ingen sykdom, men å nekte for at det er psykisk og fysisk belastende i mange tilfeller blir for dumt:wacky:
 
Jeg er sykemeldt 100%. Ble det med en gang pga. kvalme og oppkast. Så jobbet jeg 60% i 4 uker (uke 12-15) men besvimte på jobb og fungerte ikke i det hele tatt. Så nå er jeg 100% igjen. Veldig fin og forståelsesfull lege og ledelse på jobb, så det går fint. Håper jeg kan få til litt jobb igjen etterhvert. Jobber som lærer i 1.klasse.
 
Jeg jobber 100% i altfor travel jobb som butikksjef (med klassisk lavt lønnsbudsjett så må gjøre det meste selv, står lange dager på jobb alene etc. uten mulighet for pause sålenge det er kunder i butikken - noe som såklart er umulig for meg å styre).. Sa ifra tidlig til mine ansatte at jeg er gravid, for jeg var så utrolig kvalm de første mndene og jeg sleit med å få unnagjort alt - dvs de måtte jobbe enda raskere for å ta igjen det jeg ikke klarte (heldigvis er de gode som gull alle sammen! ❤️ ) .

Trodde dog jeg hadde skjult det godt for alle andre, men en senter-ansatt kom og spurte meg om jeg er gravid for ca en mnd siden - hun hadde gått og lurt på det lenge fordi hun såg at det alltid såg ut som at det var like før jeg skulle kaste opp :p

Kjenner på mange måter at jeg bør roe ned... Mye smerter i bekken og rygg, kraftig hodepine nesten daglig.. Men for det første så er jeg veldig glad i jobben min, og kollegene mine (og det betyr veldig mye for det sosiale, spesielt nå når vi ellers sjeldent treffer andre..) og for det andre har jeg ikke hatt jobben såå lenge så vil vel på mange måter vise at jeg duger og gir alt jeg kan... Hadde det vært opp til jordmor ville jeg hatt gradert sykemelding, og legen min er neppe vanskelig å be om jeg spør, men kjenner det sitter litt langt inne enda... :bag:

Samtidig er det vel ikke det beste for mestringsfølelsen og psyken ellers at jeg går og kjenner at hverdagen i seg selv er ganske tung å komme gjennom... Enten er jeg helt ødelagt i kroppen av å løpe rundt fra morgen til kveld, eller så tar jeg det med ro fysisk men holder istedet på å stresse vettet av meg med alt jeg ikke har fått gjort som må taes igjen... :(
 
Jeg er fortsatt i permisjon etter forrige, men om jeg hadde jobbet hadde jeg ikke klart å jobbe 100% kjenner jeg. Har 3 små under 7 år som krever sitt, kjenner at kroppen er veldig sliten når de har lagt seg, og som regel kapitulerer jeg på sofaen i 21/22 tiden hver kveld:p
 
Har ikke vært sykemeldt, jobber i 70% stilling. Føler meg veldig heldig!! Har en mann som er bortreist på jobb hver uke man-tors, og har 3 barn hvor eldste er 7 år, og jammen får jeg trent 4 dager i uka og. Så jeg klager ikke på formen:D Er såklart veldig sliten når kvelden kommer og ungene er i seng, men annet kan man vell ikke regne med:) ingen vondter hvertfall:D 17+6 idag:happy:
 
Er sykemeldt 20 % pga ryggsmerter og sover dårlig. Føler da at jeg mestrer hverdagen og klarer å trene litt, for å holde ryggsmertene i sjakk☺️
 
Var sykemeldt i ca tre uker når kvalmen herjet som verst. Etter det har jeg vært 100 prosent i jobb og håper å holde det sånn!
 
Jobber bare 20% nå. Sliter med høyt blodtrykk og bekkenløsning. Legen ønsker 100% sykemelding, men jeg synes det er så godt å komme seg på jobb 2 halve dager bare for å føle jeg gjør noe annet. Er 20+5 nå :) Har en lege og en sjef som passer godt på meg, tar hensyn og er forståelsesfulle. Føler meg heldig :)
 
Er du i god form og i jobb fremdeles, eller er du sykemeldt?
Selv er jeg 20 uker i dag, og jobber 100%

Det har ikke vært en lett graviditet, med først ekstrem kvalme, etterfulgt av vonde kynnere og bekken/isjassmerter.

Arbeidsgiver er veldig forståelsesfull, og tilrettelegger så godt de kan :Heartred
Men legen min er av sorten "graviditet er ingen sykdom". Så hun krysser fingrene for at jeg snart blir bedre.

Møtes dere på en forståelsesfull måte av arbeidsgiver, familie, lege etc?
Jeg er 20+4 i dag, jobber 100% og jeg syns det er tungt. Jeg har hatt noen drittdager i det siste, med lavt energinivå. Orker ikke så mye annet enn jobb og så hjem å ligge på sofaen. Skal faktisk til legen i overimorgen og diskutere nettopp dette. Legen min er mer forståelssfull enn lederen på jobb. Hun mener at det ikke er meningen at man tilrettelegger på jobb såpass tidlig og skjønner ikke hvorfor jeg trenger noen til rettelegging siden jeg bare er 5 mnd gravid. Hun sier mye som ikke er greit og der gjør jo det enda vanskeligere for meg.. Jeg jobber som kontaktlærer på 7.trinn, så det er mye overføring til ungdomsskole, kartlegging, møter, leirskole osv. Som lærer er det ogås svært få muligheter til pauser. Jeg har 12 vakter i uka, ute med elevene i friminuttene. 3 dager i uka har jeg 10 minutter å spise på og gå på do. Heldigvis er de på teamet mitt verdens beste, så de tilpasser alt de kan.. Men det er tungt når lederen ikke skjønner at det er tungt..
 
Last edited:
Har vært veldig plaget med både kvalme, vonde kynnere og bekkensmerter, men er fortsatt i 100% jobb. Har en fantastisk arbeidsgiver og kollegaer å takke for det, møter mye forståelse og vilje til tilrettelegging hele veien. Håper å fortsette slik så lenge som mulig :)
 
Har vært 100% sykemeldt siden starten av februar på grunn av voldsom kvalme og svimmelhet, har endelig kommet meg dit at jeg nå er på jobb i 20%. Problemet er at jeg nå etter to halve dager på jobb har store smerter i bekkenet:arghh:
Har heldigvis en herlig sjef som støtter meg veldig, og en helt fersk lege som egentlig bare går med på det jeg og jordmor sier​
 
Skal jeg være helt ærlig kjenner jeg at jeg blir litt stressa av å lese gjennom denne tråden.
Jeg blir lettere provosert av utsagnet om at graviditet ikke er en sykdom. Synes det er et diskriminerende utsagn som gjør av man potensielt blir tatt mindre seriøst fordi man er gravid kvinne.
Jeg tror det får mange til å presse seg gjennom mest mulig smerte og plager bare for å bevise for seg selv eller andre at man er sterk, eller fordi det forventes av en, plager vi for alt i verden hadde gått til legen og sykemeldt oss med om de hadde oppstått når man ikke var gravid.

Sist graviditet var jeg bortimot frisk og rask hele graviditeten og hadde ikke behov for sykemelding. Kjekt for meg og kjekt for arbeidsgiver. Denne graviditeten har jeg derimot slitt med det ene etter det andre og hatt behov for både hel og delvis sykemelding. Er nå i uke 20 og fortsatt delvis sykemeldt. Er utrolig glad for at jeg har både lege og arbeidsgiver som er forståelsesfulle og ikke prøver å gi meg dårlig samvittighet eller føle meg som en dårligere kvinne fordi jeg har det tøft. Og jeg prøver så godt jeg kan å ikke tenke slik- men må innrømme at jeg mange dager har gått på jobb selv om jeg kjenner at jeg nok egentlig burde bli hjemme, og fått kjenne konsekvensene av det senere på dagen.

Æsj, vet ikke helt hvor jeg vil hen med dette, men dere som er sykemeldte og dere som ikke er, men kanskje burde vært det, ikke ha dårlig samvittighet, og hør på kroppen når den sier stopp. Vær ærlig med deg selv, lege og arbeidsgiver om hvordan du har det, og hvis du har en lege som er teit nok til å ikke ta deg seriøst, så bytt lege!

*dagens utblåsning*
 
Skal jeg være helt ærlig kjenner jeg at jeg blir litt stressa av å lese gjennom denne tråden.
Jeg blir lettere provosert av utsagnet om at graviditet ikke er en sykdom. Synes det er et diskriminerende utsagn som gjør av man potensielt blir tatt mindre seriøst fordi man er gravid kvinne.
Jeg tror det får mange til å presse seg gjennom mest mulig smerte og plager bare for å bevise for seg selv eller andre at man er sterk, eller fordi det forventes av en, plager vi for alt i verden hadde gått til legen og sykemeldt oss med om de hadde oppstått når man ikke var gravid.

Sist graviditet var jeg bortimot frisk og rask hele graviditeten og hadde ikke behov for sykemelding. Kjekt for meg og kjekt for arbeidsgiver. Denne graviditeten har jeg derimot slitt med det ene etter det andre og hatt behov for både hel og delvis sykemelding. Er nå i uke 20 og fortsatt delvis sykemeldt. Er utrolig glad for at jeg har både lege og arbeidsgiver som er forståelsesfulle og ikke prøver å gi meg dårlig samvittighet eller føle meg som en dårligere kvinne fordi jeg har det tøft. Og jeg prøver så godt jeg kan å ikke tenke slik- men må innrømme at jeg mange dager har gått på jobb selv om jeg kjenner at jeg nok egentlig burde bli hjemme, og fått kjenne konsekvensene av det senere på dagen.

Æsj, vet ikke helt hvor jeg vil hen med dette, men dere som er sykemeldte og dere som ikke er, men kanskje burde vært det, ikke ha dårlig samvittighet, og hør på kroppen når den sier stopp. Vær ærlig med deg selv, lege og arbeidsgiver om hvordan du har det, og hvis du har en lege som er teit nok til å ikke ta deg seriøst, så bytt lege!

*dagens utblåsning*

Så enig i det du skriver her! I mitt forrige svangerskap var jeg plaget med ekstrem kvalme som vart til uke 24, og fra uke 18 var jeg flere ganger på legevakt og sykehus med vonde kynnere. Jeg var sykemeldt 100 prosent i over to måneder fra uke 19, og etter de to mnd jobbet jeg «bare» 40 prosent til jeg gikk ut i permisjon.

Dette svangerskapet var jeg helt ute i to uker pga kvalme og jobbet redusert i en-to uker. Etter det har jeg vært ganske ok form, men fått betydelig roligere arbeidsdag med hjemmekontor som har hjulpet veldig. Det verste er at jeg føler meg så mye «flinkere» denne gangen enn forrige kun fordi jeg ikke er sykemeldt. Jeg føler at jeg denne gangen beviser at jeg ikke er en pyse som sykemeldes i hist og pist - noe som egentlig er helt tullerusk fordi jeg var virkelig dårlig forrige gang, og er heldig denne gangen. Det er ikke noe jeg gjør annerledes eller kan ta æren for. Presset på gravide om å dure på som før man ble gravid er helt vanvittig. Man skal mestre jobb, se fin og glødende ut, holde huset i hold, følge opp barn om man har det, opprettholde sexliv og i tillegg trene??? Nei, fy altså. Det blir for mye!
 
100% sykemeldt ut svangerskapet her. Prøvde meg på litt jobb i noen uker nå men det gikk ikke.
 
Back
Topp