Vinterbabyx2
Betatt av forumet
Er det andre som er helt utmattet (eller opplever andre plager), og vurderer å kontakte legen ifm. oppfølging og eventuelt sykemelding? Eller allerede er sykemeldt?
Sykemelding
- Trådstarter Vinterbabyx2
- Opprettet
Vinterbabyx2
Betatt av forumet
Det sitter så utrolig langt inne for meg å gjøre det, men jeg kjenner at for hver dag som går så blir det tyngre mentalt, med søvn og fysisk. Det skal sies at jeg akkurat var i gang med utredning for noe annet helserelatert, og skulle egentlig til MR og lignende når jeg fikk positiv test. Utredningen og operasjon er derfor satt på pause til etter fødselen, som også har negativ innvirkning på helsa og humør. Jeg jobber som leder og har medarbeidersamtaler, regnskap og lignende som skal ferdigstilles fremover. Så kjenner på at jeg egentlig ikke har mulighet til sykemelding. Samtidig så er jeg redd for at dette kan utvikle seg til depresjon, eller bare fortsette å være veldig tungt og lite glede, hvis jeg bare fortsetter å dundre på fremover. Har også en to-åring som trenger en mamma som ikke er helt zombie…
Vet ikke hva jeg vil med dette. Tror jeg bare trengte å lufte tankene mine og slippe inn andres tips eller erfaringer. Føler også på mye skam rundt dette, så setter pris på å kunne dele både oppturer og nedturer innpå her
Vet ikke hva jeg vil med dette. Tror jeg bare trengte å lufte tankene mine og slippe inn andres tips eller erfaringer. Føler også på mye skam rundt dette, så setter pris på å kunne dele både oppturer og nedturer innpå her
Jeg er på vei tilbake i jobb etter sykemelding. Har vært sykemeldt snart et år og må derfor tilbake i jobb. Jobber delvis denne uken og så er planen full jobb neste uke. Veldig spent på hvordan dette skal gå. Var først sykemeldt for en betennelse i skulderen som er der enda, så døde mamma brått og jeg fikk meg en knekk som gjorde meg sykemeldt raskt igjen. Og da var jeg allerede gravid.... jobbet delvis frem til Desember og uke 24 og har vært fullt sykemeldt siden. Kjenner at jobb er det sist stedet jeg burde være, men jeg må.
Helsen og babyen kommer først, ingen som takker oss om vi ødelegger oss på jobb. Og i det store perspektivet er det bare en kort del av arbeidslivet vårt vi er borte. Så om både du og legen mener du trenger det så er det ingen skam!
Her blir det nok søkt svangerskapspenger for meg etterhvert, men er ikke helt klar for å starte den prosessen enda.
Helsen og babyen kommer først, ingen som takker oss om vi ødelegger oss på jobb. Og i det store perspektivet er det bare en kort del av arbeidslivet vårt vi er borte. Så om både du og legen mener du trenger det så er det ingen skam!
Her blir det nok søkt svangerskapspenger for meg etterhvert, men er ikke helt klar for å starte den prosessen enda.
Vinterbabyx2
Betatt av forumet
Takk for at du deler
Huffameg, du og dere har virkelig hatt et tøft år… Håper at tiden fremover er god med dere, og at det oppleves som fint å være tilbake på jobb. Hvis ikke så håper jeg at du har en god lege og arbeidsgiver, som legger til rette og bistår med svangerskapspenger
For min del så blir det nok svangerskapspenger etterhvert. Men godt for hodet å jobbe litt. Poenget var, lytt til kroppen og sett din og babys helse førstTakk for at du deler
Når jeg skal snakke med nærmeste leder denne uka kommer jeg til å være veldig tydelig på at vi må forvente sykemelding på ett eller annet tidspunkt. Sist jobbet jeg for mye, for lenge, og det kjentes godt på kroppen da jeg traff veggen. Å lage et barn er allerede en jobb, og akkurat nå har den jobben hovedprioritet! Anbefaler sterkt å trappe ned før det går for langt. Kanskje har du mulighet til å jobbe noe, kanskje ikke. Begge deler er helt greit.
Jeg er sykemeldt 50% denne uken. Burde kanskje vært 100%, men har noen viktige ting jeg må gjøre på jobb som er siste frist denne uken. Så jeg jobber fra kl. 12 og utover. Er på grunn av kvalme og oppkast. Sliter veldig med kvalme på morgenen og det er en kamp om å få i meg mat. Tar fort 3 timer fra jeg står opp til kvalmen har begynt å avta. Så det går rett og slett ikke å jobbe tidlig på dagen. Legen er veldig grei med å gi sykemelding hvis jeg trenger. Hun slet mye med kvalme selv under svangerskapene sine, så får mye forståelse.
Ikke sykemeldt, men bør vel ta en vurdering dersom dette holder videre… Spyr mange ganger om dagen, får knapt i meg mat og drikke og gått ned en del kg. Var slank før, nå undervektig.. Vet ikke hvor mye som skal til, men det er sikkert litt avhengig av legen og type jobb også
Ble sykemeldt i 2,5 uke i dag, fram til første kontroll hos fastlegen. Hadde ikke trodd det skulle skje så tidlig, men har ikke en jobb det er mulig å stå i med det symptombildet jeg har nå. Er så utmattet at jeg knapt klarer å ta vare på ettåringen alene, langt mindre bære rundt på gardintrapper og kabeltromler og kjøre rundt i firmabilen. Holdt til uke 30 eller noe sist, nytt for meg å være så dårlig. Men det er jo litt ekstra med barn fra før også naturligvis, vi har ikke mye overskudd å gå på fra før i hus!
Hvordan går det med dere alle i forhold til jobb/ evnt sykmelding herinne? Har dere nok energi til å klare jobbe vanlig, eller er dere mindre effektive/får tilrettelagt og mer pauser osv selv om på papiret dere jobber 100 % fortsatt?
Jeg kjenner meg helt utmatta. Klarer ikke gi jernet på jobb lenger, må ha masse pauser. Og må dra hjem før vakta egentlig er over.
Blir litt stressa over det, fordi de prosentene jeg ikke klarer å gi nå blir lagt over på kollegaer som får mer å gjøre i stedet.
Jeg kjenner meg helt utmatta. Klarer ikke gi jernet på jobb lenger, må ha masse pauser. Og må dra hjem før vakta egentlig er over.
Blir litt stressa over det, fordi de prosentene jeg ikke klarer å gi nå blir lagt over på kollegaer som får mer å gjøre i stedet.
Jeg måtte ta egenmelding på mandag (i senga hele dagen). Klarte å jobbe i går (spydde bare etter middag, og la meg kl 19). Blir vel 60-80 % av normal ytelse på jobb i dag. Sjefen hsr sagt at det bare er å jobbe etter evne og ta pauser etter evne. Blir det veldig lite totalt så blir det nok delvis sykemelding, får se det an. Har ikke en jobb som gjør at det går vesentlig utover kolleger, så man må nok vurdere det ulikt i hver type jobb. Kanskje delvis sykemelding er bedre for deg, om det betyr at de kan få inn vikar/noen andre kan jobbe de timene du er borte?
Kjenner det er hardt å jobbe om dagen. Er helt pumpet når jeg kommer fra jobb. Merker at jeg ikke er like tålmodig som jeg pleier. Må telle til 10 noen ganger iløpet av en arbeidsdag. Jobber i barnehage, så tempoet går i 100 og jeg har null mulighet til å ta pauser. Håper jordmor finner ut at svangerskapspenger er det beste for meg.
Så dere står fortsatt intill videre i 100% stilling? All ære til dere, det er sterkt
Var ikke helt forberedt på hvor sliten jeg skulle bli.
Kvalmen og spyinga har kommet mye sterkere nå.
Men kjenner litt på skam, der alle rundt virker som de klarte seg fint første trimester på tross av masse symptomer.
Den «graviditet er ingen sykdom» sitter vel litt hardt i dessverre..:/
Og jeg aner jo ikke hvordan det blir senere.
Kanskje er dette bare starten? Da burde jeg jo spare litt på sykmeldingene liksom.
Er litt sensitiv av natur, så kjenner litt press på at jeg sikkert «bare skulle tatt meg sammen» og kommet seg gjennom det.
Var ikke helt forberedt på hvor sliten jeg skulle bli.
Kvalmen og spyinga har kommet mye sterkere nå.
Men kjenner litt på skam, der alle rundt virker som de klarte seg fint første trimester på tross av masse symptomer.
Den «graviditet er ingen sykdom» sitter vel litt hardt i dessverre..:/
Og jeg aner jo ikke hvordan det blir senere.
Kanskje er dette bare starten? Da burde jeg jo spare litt på sykmeldingene liksom.
Er litt sensitiv av natur, så kjenner litt press på at jeg sikkert «bare skulle tatt meg sammen» og kommet seg gjennom det.
Hadde jeg ikke måtte jobbe 100% så hadde jeg nok takket ja til sykemelding. Iallefall delvis. Mitt problem er at jeg har brukt opp sykemeldingsperioden min. Har dessverre vært en rekke ting som gjør at jeg har vært delvis borte fra jobb i 1 år. Har ikke vært borte 100% i et år, men noen perioder med 100% sykemelding og så lengre perioder med 20 og 40% sykemelding. Og det er sant at graviditet i seg selv ikke er en sykdom, men alle de tingene som følger med kan definitivt kjennes ut som sykdom. Helsen til deg og bebis førstSå dere står fortsatt intill videre i 100% stilling? All ære til dere, det er sterkt
Var ikke helt forberedt på hvor sliten jeg skulle bli.
Kvalmen og spyinga har kommet mye sterkere nå.
Men kjenner litt på skam, der alle rundt virker som de klarte seg fint første trimester på tross av masse symptomer.
Den «graviditet er ingen sykdom» sitter vel litt hardt i dessverre..:/
Og jeg aner jo ikke hvordan det blir senere.
Kanskje er dette bare starten? Da burde jeg jo spare litt på sykmeldingene liksom.
Er litt sensitiv av natur, så kjenner litt press på at jeg sikkert «bare skulle tatt meg sammen» og kommet seg gjennom det.
Ingen skam å ikke klare å stå i 100% jobb.Er reglene at om du har brukt noen prosentandel sykmelding over ett år (uavhengig om det har vært 10 % el 100%) så faller retten til fortsatt sykmelding bort? Eller er det lagt sammen over tid selv med perioder tilbake i full jobb imellom?
Ja, du har jo rett i det. Helsa først. Er bare litt vanskelig å vite hvor mye man skal tenke det er innafor å utfordre/presse segselv
Ja, du har jo rett i det. Helsa først. Er bare litt vanskelig å vite hvor mye man skal tenke det er innafor å utfordre/presse segselv
Hva slags jobb har du? Snakket med leder om formen din og tilrettelegging?Så dere står fortsatt intill videre i 100% stilling? All ære til dere, det er sterkt
Var ikke helt forberedt på hvor sliten jeg skulle bli.
Kvalmen og spyinga har kommet mye sterkere nå.
Men kjenner litt på skam, der alle rundt virker som de klarte seg fint første trimester på tross av masse symptomer.
Den «graviditet er ingen sykdom» sitter vel litt hardt i dessverre..:/
Og jeg aner jo ikke hvordan det blir senere.
Kanskje er dette bare starten? Da burde jeg jo spare litt på sykmeldingene liksom.
Er litt sensitiv av natur, så kjenner litt press på at jeg sikkert «bare skulle tatt meg sammen» og kommet seg gjennom det.
I mine to første svangerskap var 1. trimester helt klart verst. 2. trimester fantastisk, 3. trimester fint men litt tyngre + litt sure oppstøt (og enda flere tissepauser). Det er vel det som er standard, men det vet man jo ikke før man har vært igjennom det.
Min lege har uttrykt at det er lettere å sykemelde noen som har barn (spesielt om de er helt/delvis alene med barna), siden de barna også skal ivaretas. Men har man mulighet til å hvile seg etter jobb så er terskelen høyere. Altså sykemelding utifra behov. Min samboer leverer/henter unger, lager middag, rydder opp og gjør egentlig 95 % av husarbeid nå siden jeg er så dårlig. Mens de er på skole/barnehage jobber jeg etter evne. Bruker enhver anledning på ettermiddag/helg på å være litt med ungene, når formen tillater det. Om en måneds tid er nok denne perioden over, heldigvis
Husk at alle de gravide du ser som ser ut til å klare seg fint, er de som er ute blant folk. Tenk på alle de som ligger hjemme med spybøtte i umiddelbar avstand, sover etc.
Jeg tenker at dette er som en slags "prøvelse" før fødsel og tida etter, som vi ja må akseptere og komme oss igjennom. Men ikke til enhver pris selvfølgelig. Perioder av småbarnstida har ærlig talt vært mye verre, de periodene man er helt utslitt av søvnmangel etc. og bare griner og er skamfull og sint. Men det også gikk over
Last edited:
Hvis du starter en sykemeldingsperioden 01.januar så kan du være sykemeldt til 31.desember, uavhengig om det er 1 eller 100% sykemelding, For å tjene opp en ny periode med sykemelding(365 dager) så må man jobbe 26(?) uker.Er reglene at om du har brukt noen prosentandel sykmelding over ett år (uavhengig om det har vært 10 % el 100%) så faller retten til fortsatt sykmelding bort? Eller er det lagt sammen over tid selv med perioder tilbake i full jobb imellom?
Ja, du har jo rett i det. Helsa først. Er bare litt vanskelig å vite hvor mye man skal tenke det er innafor å utfordre/presse segselv
Jobber innenfor formidling (sier det litt generelt her, dersom det skulle finnes kjentfolk herHva slags jobb har du? Snakket med leder om formen din og tilrettelegging?
I mine to første svangerskap var 1. trimester helt klart verst. 2. trimester fantastisk, 3. trimester fint men litt tyngre + litt sure oppstøt (og enda flere tissepauser). Det er vel det som er standard, men det vet man jo ikke før man har vært igjennom det.
Min lege har uttrykt at det er lettere å sykemelde noen som har barn (spesielt om de er helt/delvis alene med barna), siden de barna også skal ivaretas. Men har man mulighet til å hvile seg etter jobb så er terskelen høyere. Altså sykemelding utifra behov. Min samboer leverer/henter unger, lager middag, rydder opp og gjør egentlig 95 % av husarbeid nå siden jeg er så dårlig. Mens de er på skole/barnehage jobber jeg etter evne. Bruker enhver anledning på ettermiddag/helg på å være litt med ungene, når formen tillater det. Om en måneds tid er nok denne perioden over, heldigvis
Husk at alle de gravide du ser som ser ut til å klare seg fint, er de som er ute blant folk. Tenk på alle de som ligger hjemme med spybøtte i umiddelbar avstand, sover etc.
) men tempoet er tidvis ganske høyt, og det er ikke mulig å pauser når man behøver alltid. Men det største problemet jeg kjenner på er at vi allerede er kraftig underbemannet, så at jeg ikke kan yte vanlig 100 % nå går veldig utover arbeidsmengden til de andre.
Vi har en ledelse som ikke nødvendigvis dekker opp underskuddet ved sykmeldinger, aktivt velger pauser mellom ansettelsesforhold osv for å spare penger.
Så det sitter litt langt inne det å ikke kunne bidra som vanlig nå.
Sjefen min er veldig fin da, så skal prøve å snakke med henne og se hva hun sier/tenker.
Takk for oppklaring!
Uff, slitsomt med sånn taktikk på arbeidsplassen. Kjente veldig på det samme da jeg jobba som lærer (var ikke snakk om å få inn vikarer, bare omrokkere på folk).Jobber innenfor formidling (sier det litt generelt her, dersom det skulle finnes kjentfolk her
Men det største problemet jeg kjenner på er at vi allerede er kraftig underbemannet, så at jeg ikke kan yte vanlig 100 % nå går veldig utover arbeidsmengden til de andre.
Vi har en ledelse som ikke nødvendigvis dekker opp underskuddet ved sykmeldinger, aktivt velger pauser mellom ansettelsesforhold osv for å spare penger.
Så det sitter litt langt inne det å ikke kunne bidra som vanlig nå.
Sjefen min er veldig fin da, så skal prøve å snakke med henne og se hva hun sier/tenker.
Høres lurt ut å snakke med sjefen da. Det lønner seg for arbeidsgiver også å tilrettelegge, for kjører man på så kan man ende opp som 100 % sykemeldt, som ihvertfall ikke gagner arbeidsgiver (og heller ikke helsa til din og babyen). Kanskje arbeidsgiver også foretrekker f.eks. 30 % sykemelding fremfor ingen men lavere prestasjon. Ville forklart det du skrev lenger opp ang. samvittighet ovenfor kolleger etc., min erfaring er at det lønner seg å være åpen om sånt. Men alltid ubehagelig å ta opp, meg måtte psyke meg opp for å fortelle det til sjefen selv forrige uke, men gikk finfint
Mine nærmeste 5 kolleger (i samme avdeling) vet det også nå, og tar litt mer hensyn når arbeidsoppgaver blir fordelt - jeg får ikke store hastesaker siden jeg tidvis er dårlig, og stress trigger kvalmen.