Äiti
Blir kjent med forumet
Har slitt med en sinnsyk kvalme hele svangerskapet og har inntil nylig gått på afirpran. Får mer hos legen, men til nå har jeg knasket i meg over 100 piller, så ville gjerne prøve uten nå når jeg er over 13 uker.
Det går dårlig og vekten går ned. Men hodet mitt ble også totalt bomull på pillene (ekstremt trøtt).
Jobber som tilkallingsvikar ved siden av studiene, men feks nå er jeg «fast ansatt» ut skoleåret (jobber som lærer). Jobber kortere og lengere vikariater ettersom hvordan det passer med studiene.
Tenker at jeg er utslitt av formen, og trenger mer energi til hus, barn og mann etterhvert. Men at jeg i første omgang trenger å konsentrere meg om å få mat i meg.
Likevel drukner jeg i samvittigheten min, da elevene er sårbare og jeg har enkelt timer med noen elever for å ivareta deres opplæringstilbud i løpet av uken. I utdanningen min har jeg fokusert særlig på disse vanskene og har kompetansen til å ivareta dem. Jeg bekymrer meg over hvem som blir vikaren eller om de får vikar da. Det er så viktig at vi får til noen ting nå.
Bekymrer meg også for det økonomiske, har man rett på sykepenger i det hele tatt? For inntekten trenger vi jo.
Alt dette har gjort at jeg har holdt ut lengre enn jeg egentlig er i stand til. Tenker det er uheldig når vekten også går tilbake og formen daler
Det går dårlig og vekten går ned. Men hodet mitt ble også totalt bomull på pillene (ekstremt trøtt).
Jobber som tilkallingsvikar ved siden av studiene, men feks nå er jeg «fast ansatt» ut skoleåret (jobber som lærer). Jobber kortere og lengere vikariater ettersom hvordan det passer med studiene.
Tenker at jeg er utslitt av formen, og trenger mer energi til hus, barn og mann etterhvert. Men at jeg i første omgang trenger å konsentrere meg om å få mat i meg.
Likevel drukner jeg i samvittigheten min, da elevene er sårbare og jeg har enkelt timer med noen elever for å ivareta deres opplæringstilbud i løpet av uken. I utdanningen min har jeg fokusert særlig på disse vanskene og har kompetansen til å ivareta dem. Jeg bekymrer meg over hvem som blir vikaren eller om de får vikar da. Det er så viktig at vi får til noen ting nå.
Bekymrer meg også for det økonomiske, har man rett på sykepenger i det hele tatt? For inntekten trenger vi jo.
Alt dette har gjort at jeg har holdt ut lengre enn jeg egentlig er i stand til. Tenker det er uheldig når vekten også går tilbake og formen daler