Hankapanka
Flørter med forumet
Jeg lurer på hvordan alle føler seg nå mot slutten av graviditeten?
Jeg har termin 4/september og går i utgangspunktet ut i permisjon 14/august.
Akkurat nå kjenner jeg at de få ukene som er igjen føles uendelig lenge
Jeg jobbet 80% og var sykemeldt 20% store deler av graviditeten, først pga ekstrem kvalme og deretter pga bekkenet. Nå har jeg også sv.diabetes samt at jeg sover svært dårlig, ofte ikke mer enn noen få timer om natten.
Det jeg jobber med er ikke veldig krevende fysisk (ble tilrettelagt relativt bra med løfting og liknende i det siste), men det er høyt tempo og mye stress, samt en del overtid (som jeg verken får betalt for eller avspasert grunnet gradert sykemelding ).
Og så har jeg en mann som forteller meg omtrent hver dag nå at jeg burde (prøve å) sykemelde meg fult for resten av perioden som er igjen. Og jeg har veldig lyst til det, da jeg stort sett ikke har energi til å få til noe annet enn å ligge på sofaen og stirre ut i luften etter jobb.
Men jeg føler at det ikke er innafor, da jeg per definisjon ikke er «syk», man hører jo overalt at å være gravid ikke er sykdom (noe jo er sant).
Samt at jeg har dårlig samvittighet og føler det er rar stemning på jobb også allerede pga den graderte sykemeldingen. Her er det bare superkvinner som jobber som bl.a. jobber nattevakt frem til fødsel og en har også gått gjennom en spontanabort med indre blødning ila en helgevakt, uten å avbryte vakten sin...
Så jeg regnes nok som en av de svakere allerede...
Hvordan er det med dere? Jobber dere fult? Hva ville dere gjort om dere var meg?
Jeg har termin 4/september og går i utgangspunktet ut i permisjon 14/august.
Akkurat nå kjenner jeg at de få ukene som er igjen føles uendelig lenge
Jeg jobbet 80% og var sykemeldt 20% store deler av graviditeten, først pga ekstrem kvalme og deretter pga bekkenet. Nå har jeg også sv.diabetes samt at jeg sover svært dårlig, ofte ikke mer enn noen få timer om natten.
Det jeg jobber med er ikke veldig krevende fysisk (ble tilrettelagt relativt bra med løfting og liknende i det siste), men det er høyt tempo og mye stress, samt en del overtid (som jeg verken får betalt for eller avspasert grunnet gradert sykemelding ).
Og så har jeg en mann som forteller meg omtrent hver dag nå at jeg burde (prøve å) sykemelde meg fult for resten av perioden som er igjen. Og jeg har veldig lyst til det, da jeg stort sett ikke har energi til å få til noe annet enn å ligge på sofaen og stirre ut i luften etter jobb.
Men jeg føler at det ikke er innafor, da jeg per definisjon ikke er «syk», man hører jo overalt at å være gravid ikke er sykdom (noe jo er sant).
Samt at jeg har dårlig samvittighet og føler det er rar stemning på jobb også allerede pga den graderte sykemeldingen. Her er det bare superkvinner som jobber som bl.a. jobber nattevakt frem til fødsel og en har også gått gjennom en spontanabort med indre blødning ila en helgevakt, uten å avbryte vakten sin...
Så jeg regnes nok som en av de svakere allerede...
Hvordan er det med dere? Jobber dere fult? Hva ville dere gjort om dere var meg?