Sykemelding/jobbe ut?

Hankapanka

Flørter med forumet
Jeg lurer på hvordan alle føler seg nå mot slutten av graviditeten? :angel5

Jeg har termin 4/september og går i utgangspunktet ut i permisjon 14/august.
Akkurat nå kjenner jeg at de få ukene som er igjen føles uendelig lenge :hungover:

Jeg jobbet 80% og var sykemeldt 20% store deler av graviditeten, først pga ekstrem kvalme og deretter pga bekkenet. Nå har jeg også sv.diabetes samt at jeg sover svært dårlig, ofte ikke mer enn noen få timer om natten.

Det jeg jobber med er ikke veldig krevende fysisk (ble tilrettelagt relativt bra med løfting og liknende i det siste), men det er høyt tempo og mye stress, samt en del overtid (som jeg verken får betalt for eller avspasert grunnet gradert sykemelding :bored:).

Og så har jeg en mann som forteller meg omtrent hver dag nå at jeg burde (prøve å) sykemelde meg fult for resten av perioden som er igjen. Og jeg har veldig lyst til det, da jeg stort sett ikke har energi til å få til noe annet enn å ligge på sofaen og stirre ut i luften etter jobb.

Men jeg føler at det ikke er innafor, da jeg per definisjon ikke er «syk», man hører jo overalt at å være gravid ikke er sykdom (noe jo er sant).

Samt at jeg har dårlig samvittighet og føler det er rar stemning på jobb også allerede pga den graderte sykemeldingen. Her er det bare superkvinner som jobber som bl.a. jobber nattevakt frem til fødsel og en har også gått gjennom en spontanabort med indre blødning ila en helgevakt, uten å avbryte vakten sin...
Så jeg regnes nok som en av de svakere allerede...

Hvordan er det med dere? Jobber dere fult? Hva ville dere gjort om dere var meg? :shy:
 
Vært delvis sykemeldt siden 6 januar (alt fra 50% til 80% sykemeldt, da mest 80% sykemeldt), og ble 23. Juni 100% sykemeldt. Kjenner ikke litt dårlig samvittighet en gang, og har det så mye bedre etter jeg ble 100% sm :p

Hadde jeg vært deg hadde jeg uten tvil sykemeldt meg, og brukt det lille du har av energi på deg selv! Selv om du ikke er «syk», så er det lov å kjenne på at kroppen sier stopp!
 
Jeg jobber som lærer, og jobbet fullt opp frem til sommerferien. Jeg har fire uker med jobb før jeg går ut i permisjon, og selv om jeg har hatt sommeren på meg til å hvile så har jeg ingen dårlig samvittighet for at jeg skal prøve å få sykmelding to dager i uken. Svangerskap er ingen sykdom, men tar mye energi. Det er absolutt ingen skam i å innrømme at man ikke klarer full jobb uten å bruke opp all energien man har, om du føler at du trenger hvile så sykmelder du deg. ;)
 
Jeg lurer på hvordan alle føler seg nå mot slutten av graviditeten? :angel5

Jeg har termin 4/september og går i utgangspunktet ut i permisjon 14/august.
Akkurat nå kjenner jeg at de få ukene som er igjen føles uendelig lenge :hungover:

Jeg jobbet 80% og var sykemeldt 20% store deler av graviditeten, først pga ekstrem kvalme og deretter pga bekkenet. Nå har jeg også sv.diabetes samt at jeg sover svært dårlig, ofte ikke mer enn noen få timer om natten.

Det jeg jobber med er ikke veldig krevende fysisk (ble tilrettelagt relativt bra med løfting og liknende i det siste), men det er høyt tempo og mye stress, samt en del overtid (som jeg verken får betalt for eller avspasert grunnet gradert sykemelding :bored:).

Og så har jeg en mann som forteller meg omtrent hver dag nå at jeg burde (prøve å) sykemelde meg fult for resten av perioden som er igjen. Og jeg har veldig lyst til det, da jeg stort sett ikke har energi til å få til noe annet enn å ligge på sofaen og stirre ut i luften etter jobb.

Men jeg føler at det ikke er innafor, da jeg per definisjon ikke er «syk», man hører jo overalt at å være gravid ikke er sykdom (noe jo er sant).

Samt at jeg har dårlig samvittighet og føler det er rar stemning på jobb også allerede pga den graderte sykemeldingen. Her er det bare superkvinner som jobber som bl.a. jobber nattevakt frem til fødsel og en har også gått gjennom en spontanabort med indre blødning ila en helgevakt, uten å avbryte vakten sin...
Så jeg regnes nok som en av de svakere allerede...

Hvordan er det med dere? Jobber dere fult? Hva ville dere gjort om dere var meg? :shy:


Sniker

Jeg har selv vært sykemeldt siden januar og har termin i august. Jeg har en kontorjobb som i bunn og grunn ikke krever tilrettelegging. Jeg var veldig dårlig til å begynne med, kastet opp hele tiden og sov omtrent ikke i det hele tatt så var totalt utmattet. Dette var grunn nok til at legen valgte å sykemelde meg 100%
Siden jeg sov dårlig om natta, så sovna jeg omtrent midt på dagen.

Ville tatt en prat med legen om det, sånn at du kanskje føler deg mer uthvilt og klar for fødsel når den tid kommer. Håper det ordner seg for deg :Heartred
 
Bare gjør det! Mannen din kjenner deg best, og når han sier det bør du ta det på alvor (og det sier jeg basert på egen erfaring.) Jeg var akkurat som deg frem til et par uker siden, veldig sliten med lite søvn, men lot det gå så langt at jeg begynte å føle meg deppa. Da hadde samboer lenge vært pådriver på at jeg skulle sykmelde meg, fordi han så at det eskalerte når jeg ikke gjorde det. Jeg burde hørt på han før. Jeg mener ikke at alle er like, men om du kan slippe å få den erfaringen jeg fikk så unner jeg deg det.
 
Man bør ta sin egen helse seriøst, det er ingen som takker deg om man går på en smell og sliter seg ut dessverre :( Jeg har termin om 10 dager og har vært 100% sykemeldt 5 uker før permisjon startet, og 8 uker med 100%/80% de 8 første uken pga ekstrem kvalme kom i uke 6. Ellers har jeg jobbet 50%/60% hele svangerskapet. Mao har jeg vært sykemeldt siden uke 6 fra kontorjobb siden jeg har vært kvalm/oppkast hele svangerskapet, bekkenløsning og utmattelse. Utmattelsen henger også sammen med at jeg ble alvorlig utbrent for noen år siden og er ikke helt frisk fra det enda.. jeg skjønner hva du mener med at det er ubehagelig å spørre om sykemelding jeg har vært der jeg også og derfor ble jeg syk, men nå kommer min helse først. Så har ikke dårlig samvittighet, det gagner meg ikke å bruke energi på det - det vil bare gjøre det verre.

Du har bare noen uker igjen til permisjon starter, og fødsel kan jo skje når som helst. Er du sliten så snakk med legen din om det! Det er så viktig å ta sin egen helse seriøst, det er ingen andre som kan gjøre det for deg :shy:
 
Jeg har bestilt time hos legen for å diskutere gradert sykemelding de siste fire ukene frem til permisjon :) Graviditet er ingen sykdom, nei, så man blir ikke direkte sykemeldt pga at man er gravid. Men man kan bli sykemeldt på grunn av plagene som kommer av at man er gravid :) Så hvis man har plager som kan bli bedre av å redusere arbeidsmengden, så er det en super løsning :):) Er helt sant som det skrives over her at ingen takker deg for å slite deg ut, så for all del tenk på deg selv og babyen :Heartred Jeg synes som de over her at du med god samvittighet kan bestille legetime for å diskutere sykemelding :Heartred
 
Jeg jobbet med brukket arm og svangerskapskvalme de første par månedene :depressed:burde egentlig vært sykmeldt, men når man vet at det går utover nære kollegaer på jobb syntes jeg det var vanskelig å ta imot sykemeldingen. Jeg ble «heldigvis» permittert i 6 uker i april/mai, så det hjalp veldig på kroppen og formen. Og med hjemmekontor/fleksitid på jobb og ferie i ettertid har det vært ganske vennlig for svangerskapet. Men jeg syntes absolutt ikke man bør pushe seg for mye, så var helt tullete at jeg gjorde det. For min del «reddet» corona meg.
 
Sniker.. Ikke gjør som meg, jeg presset meg selv alt for lenge, var utslitt når det ble fødsel. Ble så tungt mot slutten, og var allerede så sliten etter å ha jobbet så hardt og lenge at jeg hadde ikke sjans til å hente meg inn igjen.
Høres ut som du ikke er helt i form, synes det er helt innafor at du sykemelder deg. Graviditet i seg selv er ikke en sykdom, men er mye som kan følge med som gjør at man rett og slett blir syk. Prøv å ikke tenke så mye på hva andre mener akkurat nå, og ta hensyn til deg selv og babyen i magen :Heartred
 
Jeg synes det er helt innafor å sykemelde seg dersom det er slik at du ikke har noenting igjen når du kommer hjem fra jobb. Selv var jeg sykemeldt fra uke 7-14, jobbet deretter 60 % frem til korona stengte barnehagene, og hadde hjemmekontor frem til bhg åpnet igjen. Da ble det full sykemelding igjen, frem til permisjon. Dette pga bekkenplager, null energi og diverse annet som tilsammen gjorde at jeg aldri ville klart å holde tempoet i en bhg-hverdag. Og jeg er så glad for at det ble slik, for formen har virkelig vært laber:confused: Det er uansett bare for en kort periode i det store og hele, og både før og etter svangerskap har jeg gått og skal gå i 100% jobb. Så jeg har ikke dårlig samvittighet:bag:
 
Bare gjør det! Mannen din kjenner deg best, og når han sier det bør du ta det på alvor (og det sier jeg basert på egen erfaring.) Jeg var akkurat som deg frem til et par uker siden, veldig sliten med lite søvn, men lot det gå så langt at jeg begynte å føle meg deppa. Da hadde samboer lenge vært pådriver på at jeg skulle sykmelde meg, fordi han så at det eskalerte når jeg ikke gjorde det. Jeg burde hørt på han før. Jeg mener ikke at alle er like, men om du kan slippe å få den erfaringen jeg fikk så unner jeg deg det.
Det har du faktisk helt rett i, han kjenner meg nok bedre enn jeg kjenner meg selv, da jeg er nokså sta og lider av «flink pike syndrom» :shy:
 
Dere har så rett alle sammen, tusen takk for støttende ord, det i seg selv hjelper jo når man føler seg litt nedfor :Heartred
Helt sant at ingen takker for at vi anstrenger oss og sliter oss ut rett før fødsel og barseltid. Vanskelig å innse det, men så sant.
Legetime er nå bestilt til uken, så får jeg se hvordan det blir :happy:
 
Jeg jobbet med brukket arm og svangerskapskvalme de første par månedene :depressed:burde egentlig vært sykmeldt, men når man vet at det går utover nære kollegaer på jobb syntes jeg det var vanskelig å ta imot sykemeldingen. Jeg ble «heldigvis» permittert i 6 uker i april/mai, så det hjalp veldig på kroppen og formen. Og med hjemmekontor/fleksitid på jobb og ferie i ettertid har det vært ganske vennlig for svangerskapet. Men jeg syntes absolutt ikke man bør pushe seg for mye, så var helt tullete at jeg gjorde det. For min del «reddet» corona meg.
Jøss det hørtes slitsomt ut :hungover: Men kjenner litt på drt samme, mindre jobb på meg betyr mere jobb/flere vakter for noen andre...
 
Jobber fullt(sykehjem), men har tatt kontakt med legen i dag, så jeg tror det blir sykemelding. Jeg har ikke vært sykemeldt i svangerskapet. Skulle hatt sykemelding i 2. trimester. Hadde så vondt i bekkenet og symfysen, var helt ødelagt. Hadde nedpress også. Men legen mente det var for tidlig :mad::bored::rolleyes: Etter noen mnd gikk det plutselig helt over av seg selv. Har vært fin frem til de siste dagene. Jeg har drevet inne på kottet, stått bøyd og løftet tungt. Så nå er jeg vondt i bekkenet, ryggen og hoftene. Begynt å få nedpress igjen også. Jeg er 34+0 i dag. Hadde nok holdt ut lenger om det ikke hadde vært for at jeg skulle rydde på kottet og finne frem babyutstyr/klær :wacky:

Jeg får litt dårlig samvittighet for arbeidsplassen sin del. I forrige uke kom sjefen bort til meg og sa det var utrolig at jeg fortsatt stod i full jobb. Hun synes det var godt gjort. Og så svarte jeg tilbake at jeg var overrasket selv, men at formen var bra. Så det blir flaut å levere sykemelding nå liksom :hilarious: Men hun sa også at det fort kan snu, så hun har nok forståelse for det.

Begynner permisjon 21. august. Har to små barn å ta meg av fra før av. De er 3 og 4 år.

Edit:
Fikk sykemelding fram til 16. august.
 
Last edited:
Jeg er ganske sta og bestemt, så jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle jobbe frem til permisjon, men nå når ferien min snart er ferdig, kjenner jeg på kroppen at det ikke blir å gå. Har blitt 50% sykemeldt intil videre. Legen sa at jeg skulle bare ringe kontoret dersom jeg kjente at jeg trengte 100%. Hun ble lettet da jeg ba om 50% sykemelding, for hun hadde lyst å foreslå 100% pga veldig lavt blodtrykk. Så får vi se hvordan det går fra mandag av.
 
Update: var hos legen i går og han var heldigvis ikke i tvil om at jeg kunne/skulle sykemeldes. Så sikkert lite fresh ut etter 2x10 timer på kveldsvakt i helgen rett før. :) Og det kjennes så godt å kunne slappe av og hvile kroppen med god samvittighet. Takk for gode råd :Heartpink
 
Update: var hos legen i går og han var heldigvis ikke i tvil om at jeg kunne/skulle sykemeldes. Så sikkert lite fresh ut etter 2x10 timer på kveldsvakt i helgen rett før. :) Og det kjennes så godt å kunne slappe av og hvile kroppen med god samvittighet. Takk for gode råd :Heartpink
Så bra!! Håper du får føle på et lite overskudd nå før fødsel og barseltid. Det er gull verdt :happy:
 
Update: var hos legen i går og han var heldigvis ikke i tvil om at jeg kunne/skulle sykemeldes. Så sikkert lite fresh ut etter 2x10 timer på kveldsvakt i helgen rett før. :) Og det kjennes så godt å kunne slappe av og hvile kroppen med god samvittighet. Takk for gode råd :Heartpink


Så bra at du får litt tid å slappe av før det blir full action.
 
Jeg har vært 100% sykmeldt fra starten av. Jobben går ingensteder. Tenker min og babys helse er det viktigste. Har vært veldig dårlig i svangerskapet.
 
Back
Topp