¤Woolfmother¤
Forumet er livet
Vi var i Spania i midten av denne mnd. Og første natta starta med et SKIKKELIG astmaanfall for minsten. Jeg hadde jo med ventoline, tilfelle han skulle få behov for det, så vi satte oss rolig ned å tok den. Men det funka ikke! Han heiv etter pusten, brakk seg og hosta.... Ikke noe hjalp. Så gikk vi ut å satt der. Der roa han seg ganske bra ned og klarte å sovne på brystet mitt. Men det holdt i ca 15 minutter før det var på han igjen. Han kava og sleit så fælt! Jeg ga på med ventoline i håp om at det skulle ha virkning. Men den gang ei...
Ringte etterhvert legevakt her hjemme bare for å høre om han hadde noen tips til meg og jeg ble sjokkert over svaret "du får bare prøve å ta det med ro så får du se hvordan det går, lykke til!" ja jeg vet at han ikke fikk gjort noe fra Norge når vi var i Spania, men jeg er jo så dum at jeg tror at legen kanskje har et tips eller to! Astma er ikke akkurat en sykdom man ikke vet noe om...
Jeg satt altså ute med minsten til kl var ca 5.30 før vi beveget oss inn igjen. Han sleit fremdeles med pusten men var så sliten at han roet seg litt ned. Kl 08 ringte jeg respesjonen på hotellet som ga meg nr til en privatklikk i byen. Der fikk jeg komme inn med en gang, og legen som var fra Nederland var utrolig koselig. Hun fikk tak i en pustemaskin til oss og medisiner. Minsten var overlykkelig da han endelig fikk luft igjen.
Utrolig ekkel opplevelse!
Det gikk jo bra, men mens det sto på var jeg faktisk redd! Han fikk ikke puste! Og det var ikke krupp...
Ringte etterhvert legevakt her hjemme bare for å høre om han hadde noen tips til meg og jeg ble sjokkert over svaret "du får bare prøve å ta det med ro så får du se hvordan det går, lykke til!" ja jeg vet at han ikke fikk gjort noe fra Norge når vi var i Spania, men jeg er jo så dum at jeg tror at legen kanskje har et tips eller to! Astma er ikke akkurat en sykdom man ikke vet noe om...
Jeg satt altså ute med minsten til kl var ca 5.30 før vi beveget oss inn igjen. Han sleit fremdeles med pusten men var så sliten at han roet seg litt ned. Kl 08 ringte jeg respesjonen på hotellet som ga meg nr til en privatklikk i byen. Der fikk jeg komme inn med en gang, og legen som var fra Nederland var utrolig koselig. Hun fikk tak i en pustemaskin til oss og medisiner. Minsten var overlykkelig da han endelig fikk luft igjen.
Utrolig ekkel opplevelse!
Det gikk jo bra, men mens det sto på var jeg faktisk redd! Han fikk ikke puste! Og det var ikke krupp...