Svigers vs egne foreldre

Solfrøkna

Betatt av forumet
I flere tråder irriterer mange seg over at svigers gjør ditt og svigers gjør datt. I andre kan derimot egne foreldre gjøre mye det samme og bli omtalt som herlig og fantastisk.
Jeg har to gutter og kommer bare til å bli "sviger" i fremtiden for en eller annen jente.
Hvorfor synes du at det er mer irriterende at svigers hjelper til osv vs dine egne foreldre?
 
Tenkt de samme tankene som deg og gruer meg til den dagen mine gutter får barn. Om jeg skal tenke på alt jeg har lest her inne er jeg ikke velkommen for å se barnebarnet mitt før lenge etter de har kommet fra sykehuset, jeg må ikke holde barnet for lenge, ikke gi noen råd, ikke hjelpe til for å avlaste osv. Jeg gruer meg veldig og håper ikke det blir sånn her :)
 
Jeg føler ærlig talt at forholdet til begge sider er like fint. Litt mer pes med svigermor i begynnelsen, men hun har en annen stil enn meg, og det var også første barnebarn. Føler hun har lært med nå og funnet sin rolle. Tenker også det er mer logisk med litt fler "småklinsjer" der siden hun bor nærmere.

Ting har altså kommet seg veldig, og svigers er supre besteforendre uansett.

Er til dels enig med deg da, virker som om mange har konflikter med svigers og sliter med å finne ut av det, og har bestemt seg for at svigers er monster og ferdig med det...
 
Jeg blir like irritert på moren min som svigermor [emoji23] det skal sies, men, selvfølgelig er jeg mer nære min mor enn min svigermor! Jeg snakker med mamma om det meste, alt rundt sv.skap og div andre ting, faller meg på ingen måte naturlig å snakke om slikt med moren til manne, at jeg føler det slik er vel bare naturlig, man er jo ofte nærmere sin egen mor enn svigermor
 
Forventer ikke at kommende partner til småen kommer til å være like nære meg som sin egen mor. Når det er sagt synes jeg svigers er supre! Ordentlig deilig å være på besøk der i sommer og få sove lenge mens de lekte mini :) Tenker mer på dem som bestefar og bestemor til mini enn som svigerforeldre til meg. Og besteforeldre er jo bare positivt!
 
Mine foreldre er minst like "ille" som svigers, men de er det lettere for meg å snakke med, og å si fra om noe irriterer meg/oss.
 
Elsker mi svigermor jeg. Like godt forhold meg både hu som til mine [emoji7]

Svigerfar er grei. Men mer innelukka personlighet og er tydelig mer vanskelig å prate med. Men grei og prøver sitt beste.

Han og svigermor er skilte.
 
Tenkt de samme tankene som deg og gruer meg til den dagen mine gutter får barn. Om jeg skal tenke på alt jeg har lest her inne er jeg ikke velkommen for å se barnebarnet mitt før lenge etter de har kommet fra sykehuset, jeg må ikke holde barnet for lenge, ikke gi noen råd, ikke hjelpe til for å avlaste osv. Jeg gruer meg veldig og håper ikke det blir sånn her :)
Samme hee
 
Tenkt de samme tankene som deg og gruer meg til den dagen mine gutter får barn. Om jeg skal tenke på alt jeg har lest her inne er jeg ikke velkommen for å se barnebarnet mitt før lenge etter de har kommet fra sykehuset, jeg må ikke holde barnet for lenge, ikke gi noen råd, ikke hjelpe til for å avlaste osv. Jeg gruer meg veldig og håper ikke det blir sånn her :)

Tenker det handler litt om grenser, det sier seg selv at ikke alle en komfortable med å dele samme ting med sin egen mor som
Med svigermor, betyr ikke at mannikke får holde og komme med råd av den grunn[emoji5]
 
Tenker det handler litt om grenser, det sier seg selv at ikke alle en komfortable med å dele samme ting med sin egen mor som
Med svigermor, betyr ikke at mannikke får holde og komme med råd av den grunn[emoji5]

Ingen har sagt at min fremtidige svigerdatter skal dele om sine private intimegrenser. Men her på babyverden så er ikke svigermor velkommen på sykehuset etter fødsel, ikke får hun holde barnet når hun møter det første gang, ikke kan hun spørre om hun kan hjelpe med noe, ikke kan hun ta en del av livet til barnebarnet sitt da trenger hun seg på og utfordrer intimsonene til sin svigerdatter.
Ser ikke hvorfor man ikke kan dele ting med svangerskapet med sin svigermor heller jeg, kunne hende det var en Ressursperson, isteden blir hun sett på som en stor byrde [emoji20]
 
Ingen har sagt at min fremtidige svigerdatter skal dele om sine private intimegrenser. Men her på babyverden så er ikke svigermor velkommen på sykehuset etter fødsel, ikke får hun holde barnet når hun møter det første gang, ikke kan hun spørre om hun kan hjelpe med noe, ikke kan hun ta en del av livet til barnebarnet sitt da trenger hun seg på og utfordrer intimsonene til sin svigerdatter.
Ser ikke hvorfor man ikke kan dele ting med svangerskapet med sin svigermor heller jeg, kunne hende det var en Ressursperson, isteden blir hun sett på som en stor byrde [emoji20]

Slikt inntrykk har heldigvis ikke jeg[emoji5]

Men for å ta det med svangerskap. Det syns jeg er veldig privat og intimt, seøvfølgelig har svigermor mye å bidra med, men for meg blir det for privat så slike ting tar jeg med min egen mor[emoji5]
 
Slikt inntrykk har heldigvis ikke jeg[emoji5]

Men for å ta det med svangerskap. Det syns jeg er veldig privat og intimt, seøvfølgelig har svigermor mye å bidra med, men for meg blir det for privat så slike ting tar jeg med min egen mor[emoji5]

Har lest det mang enn gang her inne. Hva er så privat med at det vokser ett barn inni deg da?Alle ser jo at du er gravid? Igjen, ingen har sagt man skal dele alt det litt "griste" med svangerskapet. Men jeg fant mye jeg kunne dele med svigermor med svangerskapet jeg uten å gå inn på intime deler av min kropp ;)
 
Mine foreldre er like irriterende som svigers, men her bunner alt i avstand.
Svigers bor så langt unna at de gangene vi møtes må det planlegges ukesvis i forveien og besøkene varer i flere sager hvor vi bor oppå hverandre, så ALT blir mer intenst.
Mine foreldre bor "borti gata" og vi kan gå hjem etter en time, så det blir litt mindre intenst.

Det sagt; jeg hadde antagelig giftet meg med mannen uansett, for han har samme forhold til sine foreldre som jeg har. Han blir lei han og. Akkurat som vi begge blir lei mine foreldre. Nøkkelen for oss er å snakke om det.

Og det er der man kan legge grunnlaget som mor (uansett kjønn); man kan lære barna sine om åpenhet, ærlighet og kommunikasjon i forhold, så de vet hva de kan vente seg.
Men jeg tror også at mye kommer an på hvilket forhold sønnene har til egne mødre også. Jeg har hatt en kjæreste som var veldig nær med sin mor, og hun var en drøm å ha som svigermor (synd sønnen ikke var drømmen å starte familie med), og jeg har hatt en kjæreste som hadde et håpløst forhold til sin mor (flyttet hjemmefra mens foreldrene var på jobb og de merket det ikke før det hadde gått et par uker), hvor svigermor var et mareritt.

Nå er jeg gift med en fyr som er nær nok med sin mor, men som kanskje føler litt på at mora konsekvent omtaler meg som "mor til barnebarnet" eller "bare inngiftet" og jeg tror det sårer han så mye at han rett og slett ikke vil ha et nærmere forhold enn de har nå.

Men det er bare mine tanker, aner ikke hvordan det faktisk funker altså. Jeg bare tror at det er lettere å være svigerbarn (uansett kjønn) hvis den man er sammen med har et realistisk og nært forhold til sine foreldre som samsvarer litt med de forventningene man selv har til å få ny familie.
 
Har lest det mang enn gang her inne. Hva er så privat med at det vokser ett barn inni deg da?Alle ser jo at du er gravid? Igjen, ingen har sagt man skal dele alt det litt "griste" med svangerskapet. Men jeg fant mye jeg kunne dele med svigermor med svangerskapet jeg uten å gå inn på intime deler av min kropp ;)

Veldig mye privat og intimt med et svangerskap... i hvertfall for meg, det skjer mye i kroppen også intime ting[emoji51]
 
Tenkt de samme tankene som deg og gruer meg til den dagen mine gutter får barn. Om jeg skal tenke på alt jeg har lest her inne er jeg ikke velkommen for å se barnebarnet mitt før lenge etter de har kommet fra sykehuset, jeg må ikke holde barnet for lenge, ikke gi noen råd, ikke hjelpe til for å avlaste osv. Jeg gruer meg veldig og håper ikke det blir sånn her :)

Sitter med de samme tankene.
Får håpe vi er heldige med kommende svigerdøtre!
 
Jeg har et veldig godt forhold til svigermor. Ikke nært sånn som med min egen mor, men jeg er glad i hun og trives i hennes selskap. Vi skal 1 uke til tenerife med svigermor i januar, så krysser fingrene for at jeg fortsatt liker hun etterpå :D
 
Veldig mye privat og intimt med et svangerskap... i hvertfall for meg, det skjer mye i kroppen også intime ting[emoji51]

Finnes masse i svangerskap som ikke er intimt også. Deler ikke hva som kom i trusa eller om jeg fikk hemorider eller ikke med min mor heller. Men deler spark, liv, hikke, rier, magen som vokser, bekkensmerter, kvalme osv. Er det for intimt for at farmor kan ta en del av, så handler vel det egentlig om at dere har stor avstand mellom dere. Synes mange glemmer at farmor, på lik linje med mormor er like mye i slekt og far til barnet er barnet til farmor ;)
 
Finnes masse i svangerskap som ikke er intimt også. Deler ikke hva som kom i trusa eller om jeg fikk hemorider eller ikke med min mor heller. Men deler spark, liv, hikke, rier, magen som vokser, bekkensmerter, kvalme osv. Er det for intimt for at farmor kan ta en del av, så handler vel det egentlig om at dere har stor avstand mellom dere. Synes mange glemmer at farmor, på lik linje med mormor er like mye i slekt og far til barnet er barnet til farmor ;)

Alt det du nevner er for meg veldig privat og intimt, det er ting som skjer med min kropp og som jeg velger å kun dele med mine nærmeste. Og nei, svigermor kommer aldrig til å bli like nære som mannen min og min egen mor, hadde vært unaturlig om hum hadde krevd/forventet det. Handler på ingen måte om avstand for vi har et godt forhold, men ting som skjer med min kropp angår i grunn bare meg så det kunne jeg aldrig delt med henne.
 
Jeg har ikke sett disse fæle svigerdøtrene som blir beskrevet her, jeg? Noe jeg har misset?

Mine svigerforeldre er flotte besteforeldre. :) Iblant er hun nesten litt for snille med ungene, men det er jo et luksusproblem nesten. :p De respekterer meg selv om vi ikke alltid er enige, men de kritiserer ikke. I hvert fall ikke direkte til meg. :p Eneste som plager meg er dette sukkerpresset. Ungene skal jo trykkes i is og kake før de runder ett år...

Mine foreldre er veldig flinke de også! Mamma respekterer mer mitt syn på snop til ungene for jeg sa det veldig tidlig hva jeg ville og ikke ville. Hun spør mer enn det svigers gjør.
 
Alt det du nevner er for meg veldig privat og intimt, det er ting som skjer med min kropp og som jeg velger å kun dele med mine nærmeste. Og nei, svigermor kommer aldrig til å bli like nære som mannen min og min egen mor, hadde vært unaturlig om hum hadde krevd/forventet det. Handler på ingen måte om avstand for vi har et godt forhold, men ting som skjer med min kropp angår i grunn bare meg så det kunne jeg aldrig delt med henne.

Og det er det som er trist at avstanden mellom svigermor og svigerdatter er så stor at svigermor ikke engang kan få vite at det er liv i magen, eller at fødselen er i gang. Hun er ikke blant de nærmeste i familien. Jeg gruer meg enormt til den dagen mine gutter får en kjæreste og familie om jeg ikke får en svigerdatter som også føler svigermor er en del av familien da. Jeg tror jeg kommer til å få en stor sorg over at jeg som farmor er en så uviktig del slik min svigerdatter kanskje vil se det. Jeg skal i alle fall fortelle min datter at man må huske at også svigermor er like glad i sinn sønn som jeg er glad i min datter. Ser ikke hvorfor svigermor skal holdes utenfor. Om ikke du vil dele med svigermor at i dag sparket babyen for førstegang, eller nå er riene i gang så vil garantert mannen dele dette med sin mor. Jeg ville ikke hindrer min mann i å dele ting med sin mor for det er intimt for meg.
 
Back
Topp