svigers... er jeg hormonell?

Det der hadde jeg virkelig ikke orka..
Her var svigers veldig ivrige, men ikke i nærheten av det der.. De er fortsatt ivrige, men nå bare leverer jeg ungen til de og drar, for jeg orker ikke høre på maset dems ;)

Du må virkelig si ifra til de at de invaderer dere. Ungen er 4uker, og trenger DERE, ikke svigers og resten av familien.. De har mange år på å knytte seg til ungen, MÅ ikke gjøre det nå. Dette er deres tid, din og din manns.
 
Jeg hadde blitt smårar!! Du må si ifra før det går for langt! Kjempefint at de er ivrig, men det finnes da grenser spør du meg. Og de har jo nok av tid til å skape bånd med barnebarnet sitt hvis det er det mannen din er redd for.

Stakkars deg!!
 
Wow!!

Neeeejj...du er IKKE hormonell!!
Jeg hadde klikka for lenge siden!!

 
problemet er at sambo sier han vil at barnet vårt skal få være så mye med familien som mulig..... så jeg får liksom aldri fred... men i morgen begynner hverdagen hans igjen, han har hatt fri siden babyen kom, så nå blir det mer travelt.... forhåpentligvis blir det mindre besøk da...
 

Dollface skrev:
jeg hadde blitt lei... og ville nok satt ned foten... litt forsiktig så ingen tær blir tråkket på...

 

Sillien skrev:
problemet er at sambo sier han vil at barnet vårt skal få være så mye med familien som mulig..... så jeg får liksom aldri fred... men i morgen begynner hverdagen hans igjen, han har hatt fri siden babyen kom, så nå blir det mer travelt.... forhåpentligvis blir det mindre besøk da...

Men det trenger vel ikke skje fra dag 1?? de får jo nok tid framover uansett! =)
 
Hadde nok satt meg ned og tatt en prat med dem, sagt at det er utrolig hyggelig at de har lyst å være sammen med barnebarnet sitt, men at dere tre som familie trenger litt alenetid sammen også! Tid til å være en liten familie og bli kjent med den lille sønnen deres.Voksne mennesker burde ikke bli fornærmet pga dette hvis det blir sagt på en skikkelig måte. De tenker kanskje ikke over at de er der for mye, besteforeldre blir nok litt tussete :P Håper det ordner seg :)
 
Hjelp... Det der er da ikke helt normalt. Hvem har blitt foreldre, liksom? Nei, jeg synes overhodet ikke du skal finne deg i dette. Og samboeren din bør skjønne at dere nå har blitt en egen familie som også trenger tid sammen - uten innblanding av andre. Be svigers skygge banen litt. 

Min mor og samboeren bor bare ti minutter unna oss, men vi ser dem overhodet ikke så ofte som det der. De fortviler heller ikke når svigers (som bor lenger unna) kommer og bor her en langhelg nå og da. Tror kanskje ungene ser besteforeldrene sine på begge sider ca hver fjortende dag, kanskje litt mindre - i snitt... 
 
Å kjære vene! Jeg hadde blitt GAL! emoticon
 
Jeg skjønner godt at du føler at dere blir innvadert, jeg.. Jeg hadde nok blitt sprø til slutt, men jeg forstår at det kan være vanskelig å si ifra.. Du kan jo prøve og se hvordan det blir nå som hverdagen begynner ordentlig igjen.. Og om de ikke roer seg, så er det vel ikke stort annet å gjøre en å si ifra, desverre..
 
Haha! Ikke meningen å le, men jeg kjenner meg sååå igjen!

Den gangen vi fortalte at jeg var gravid var hun ikke veldig begeistret. Men da jenta var født klarte hun ikke gi slipp på henne, hun er høøøyt elsket av sin farmor og farfar!

Husker selv da hun var liten baby at hun gikk å hentet henne hvis sambo hadde henne. Eller at han ga henne til henne fordi han visste at hun ville holde.
Hadde jeg henne så satt hun bare å kikket på meg, helt syk etter å holde jenta:p

Men dere må få pusterom, det er viktig!

Vi var sammen med de ca 3-4 ganger i uken da hun var mindre, men da bodde vi nærmere også.

Ett tips er at dere drar å besøker de isteden for å ta i mot besøk hele tiden, for da bestemmer dere selv når dere vil dra:)

Jenta vår har ett super nært forhold til sin farmor i dag å det er jeg veldig glad for!
Det er kjempe godt å se at hun bryr seg så mye som hun gjør og stiller opp!

 
Dette har jeg opplevd, med mitt første barn, og du verden hvor slitsomt det er.. emoticon
Dette er heldigvis historie nå, de var mine svigerforeldre for leeeenge siden, men det du forteller gjør at jeg lett husker alt fra den tiden..

Feks hadde jeg ikke rukket å dusje etter fødselen før de var på pletten med kake. Så når jeg kommer fra dusjen sitter de der med den lille nyfødte gutten min og jeg får ham ikke når jeg spør. Hadde hatt ham i 10 minutter på brystet etter fødselen, og that's it. Jeg var så lei meg, men klarte da ikke si noe som helst. Var så sliten.

Dette ble starten på svigerhelvete for min del. Ba de oss med på ferie og jeg sa til min daværende samboer at jeg hadde lyst til at vi skulle dra alene/finne på noe annet, var jeg utakknemlig.
Kom de og krevde gutten med seg (sånn at de sa: "Nå skal vi på hytta og tar med oss gutten"), og jeg protesterte forsiktig og sa det passet dårlig, så var jeg sur og grinete.

De prøvde tom å gi meg dårlig samvittghet for at gutten var så rolig og medgjørlig, at han spiste godt og sov mye. For det var nemlig ikke deres egen datter så heldig med mtp sitt eget barn som ble født litt før vår.

Det tæret veldig på forholdet vårt som samboere dete, for han skjønte ikke at jeg syntes det var problematisk.


Du er nødt til å si ifra tydelig. De kommer til å bli snurt, men du kan ikke svelge for mange kameler fra den kanten. Du kan komme til å bli helt på felgen hvis du lar det vedvare.

Føler veldig med deg, og ønsker deg forandring. Lykke til :o)



 

Madinka skrev:
Dette har jeg opplevd, med mitt første barn, og du verden hvor slitsomt det er.. emoticon
Dette er heldigvis historie nå, de var mine svigerforeldre for leeeenge siden, men det du forteller gjør at jeg lett husker alt fra den tiden..

Feks hadde jeg ikke rukket å dusje etter fødselen før de var på pletten med kake. Så når jeg kommer fra dusjen sitter de der med den lille nyfødte gutten min og jeg får ham ikke når jeg spør. Hadde hatt ham i 10 minutter på brystet etter fødselen, og that's it. Jeg var så lei meg, men klarte da ikke si noe som helst. Var så sliten.

Dette ble starten på svigerhelvete for min del. Ba de oss med på ferie og jeg sa til min daværende samboer at jeg hadde lyst til at vi skulle dra alene/finne på noe annet, var jeg utakknemlig.
Kom de og krevde gutten med seg (sånn at de sa: "Nå skal vi på hytta og tar med oss gutten"), og jeg protesterte forsiktig og sa det passet dårlig, så var jeg sur og grinete.

De prøvde tom å gi meg dårlig samvittghet for at gutten var så rolig og medgjørlig, at han spiste godt og sov mye. For det var nemlig ikke deres egen datter så heldig med mtp sitt eget barn som ble født litt før vår.

Det tæret veldig på forholdet vårt som samboere dete, for han skjønte ikke at jeg syntes det var problematisk.


Du er nødt til å si ifra tydelig. De kommer til å bli snurt, men du kan ikke svelge for mange kameler fra den kanten. Du kan komme til å bli helt på felgen hvis du lar det vedvare.

Føler veldig med deg, og ønsker deg forandring. Lykke til :o)



wow.... stakkar deg!!! det er heldigvis ikke i nærheten av dette!!! har aldri fått en frekk kommentar, det eneste er det at jeg føler svigermor passer på at jeg ikke holder han når han sover fordi jeg har sagt at han ikke skal sove i armene deres hele tiden for da vil han ikke ligge alene på natten.... jeg forstår at jeg må si fra på en eller annen måte, men de er faktisk veldig snill og jeg vil liksom ikke såre de eller skape ubehagelig stemning... får bare prøve å forimidle at vi vil ha litt mer fred... har også et håp om at det blir mindre nå som sambo skal begynne på skole og jobb, fordi da får han mindre tid med sønnen vår og får sikkert behov for å ha han litt for seg selv......

 men det er slik at jeg ikke rekker å invitere de eller noe fordi de enten inviterer seg selv eller inviterer oss dit..... og det verste er at de viser så kraftig at de vil være med han heeeeeele tiden, 24/7, så hver dag jeg IKKE inviterer de bort (de kommer som regel av seg selv anyways) får jeg dårlig samvittighet fordi jeg vet så godt at de helst vil ha han...... men ja..... det er MITT barn... mitt og sambo sitt.... og jeg vil at vi skal være en close liten familie, som kan dra på ferie bare oss tre, f.eks ( de ser sikkert for seg at vi skal feriere med de hvert år siden de da spanderer ferieturene og har allerede begynt å snakke om neste år)..... er ganske motløs no..... må liksom bare bestemme hva som er viktigst for meg, dårlig stemning i familien eller at jeg blir lei av for mye besøk..
 
Meg er det ikke synd på, jeg kom meg fra dette vettu ;-) Lærte masse av å stå i det og å etterhvert si ifra.

Men ha mot til å skape forandringer, det gagner til syvende og sist alle :-)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp