svigermor er veldig grei... det er de hele gjengen... men etter babyen kom til så har jeg issues som plager meg, men det siste jeg vil er så si noe fordi vi har et såpass godt forhold... min egen familie bor 14 timer unna med bil, så svigers får jo MASSE tid med sønnen vår, men de vil virkelig være med han hele tiden hver dag, og hvis noen i min familie kommer på besøk f.eks en helg så blir de helt desperat fordi da får de ikke vært med han så mye den helgen... jeg syns det er utrolig kjekt at de er så giret, men syns det blir alt for mye..
føler de sniker til seg tid med han, som f.eks når svigermor ba om å få ta en trilletur, og jeg sa at det kan du godt, supert hvis du er tilbake om senest halvannen time, for da skal han ha mat.. så ringer hun etter halvannen time og forteller at hun trillet hjem til dem, og no var han sulten, så for å slippe å trille tilbake mens han gråt så kunne jeg jo kjøre dit og amme han.. jeg gjorde jo det, hva ellers kunne jeg gjort liksom.. når jeg har ammet han sier hun at no skal han jo ikke ha mat før om tre timer, så da trengte hun jo ikke trille hjem med han før da..(ett av mange eksempler).
nå har vi vært på en helgetur med dem, og jeg har lært at hvis jeg gir sønnen vår til sambo så tar svigermor han uansett, fordi hun er moren hans og dermed tør å gjøre slikt. altså har jeg så vidt fått holde han selv hele helgen, og sambo har ikke fått holde han i det hele tatt.
de kommer hit til oss hele tiden, og selvom de har vært her i 5 timer så vil de fremdeles at vi skal komme til de og spise middag. sambo syns det er kjempekjekt og sier at han vil at sønnen vår ska få være mest mulig med familien sin. jeg syns at selvom de er greie, så får det være grenser.
jeg ønsker ikke noe frekke kommentarer her, jeg er bare en førstegangsmor, men vil gjerne vite om dere syns jeg bare er hormonell og kanskje litt sjalu på at de får masse tid med han mens min egen familie ikke får. jeg vet at jeg hadde ikke blitt like lei om det var min egen mamma, men hadde nok blitt lei etter hvert der og ;)
føler de sniker til seg tid med han, som f.eks når svigermor ba om å få ta en trilletur, og jeg sa at det kan du godt, supert hvis du er tilbake om senest halvannen time, for da skal han ha mat.. så ringer hun etter halvannen time og forteller at hun trillet hjem til dem, og no var han sulten, så for å slippe å trille tilbake mens han gråt så kunne jeg jo kjøre dit og amme han.. jeg gjorde jo det, hva ellers kunne jeg gjort liksom.. når jeg har ammet han sier hun at no skal han jo ikke ha mat før om tre timer, så da trengte hun jo ikke trille hjem med han før da..(ett av mange eksempler).
nå har vi vært på en helgetur med dem, og jeg har lært at hvis jeg gir sønnen vår til sambo så tar svigermor han uansett, fordi hun er moren hans og dermed tør å gjøre slikt. altså har jeg så vidt fått holde han selv hele helgen, og sambo har ikke fått holde han i det hele tatt.
de kommer hit til oss hele tiden, og selvom de har vært her i 5 timer så vil de fremdeles at vi skal komme til de og spise middag. sambo syns det er kjempekjekt og sier at han vil at sønnen vår ska få være mest mulig med familien sin. jeg syns at selvom de er greie, så får det være grenser.
jeg ønsker ikke noe frekke kommentarer her, jeg er bare en førstegangsmor, men vil gjerne vite om dere syns jeg bare er hormonell og kanskje litt sjalu på at de får masse tid med han mens min egen familie ikke får. jeg vet at jeg hadde ikke blitt like lei om det var min egen mamma, men hadde nok blitt lei etter hvert der og ;)
