Svigers er aller verst

[knotte81]

Har hatt noen ugler til svigerforeldre jeg og men det er fortida så dem gir jeg f** i, har svigermor nå og og hun er kjempe koselig. Eneste hun er litt sånn som bare tenker på seg selv men går greit..

 

[Freja78]

Ja det forholdet du beskriver her, har alle mine venner med sine svigerforeldre! Skjønner godt at du savner det!
Har til tider lurt på om det er meg det er noe galt med, som ikke kommer overens med svigers. Siden alle andre har så gode forhold. Men er nok bare at jeg er maks uheldig! Kjenner litt på savnet/misunelsen når jeg får høre om hvor gode og snille andres svigerforeldre er hele tiden.
Har måttet være alene med svigermor et par kvelder hun har vært hos oss på besøk, da mannen måtte jobbe. Måtte sitte hele kvelden og høre på sutring, klaging og sladder om mennesker jeg aldri har hørt om. Følte jeg måtte gjøre meg selv dummere for å i det hele tatt føre en sammenhengende samtale! Så jentekveld med henne er vel ikke mitt høyeste ønske! Hehe


Sent from my iPad using BV Forum

Å ja, alle de historiene om folk de kjenner i hjemlandet! Jeg aner jo ikke hvem noen av de er, men de legger ut og legger ut. Viser bilder og greier. Samme med folk her i Norge, og alle er jo idioter omtrent. Eneste jeg har fått møte av alle de rundt dem er kusina til svigerfar og mannen hennes, og de behandlet meg som luft. Satt og prata på tysk hele tida (jeg kan ikke tysk), og da mannen og søstra hans prøvde å dra det over på engelsk for min del, så ignorerte de det glatt og bare fortsatte på tysk. Og jeg som avlyste drømmekonsert for det besøket! Så jeg svelger kameler, jatter med, smiler og er høflig, også spyr jeg ut irritasjonen min til mamma etterpå

 

[Appelsinpiken]

Svigermor er i grunn ikke så værst, men er fryktelig intens, og må lage lyd HELE tiden. Har hun ikke noe å si, så traller hun.. Veldig snill, men det blir litt for mye av det gode rett og slett. Hun har en fæl svigermor selv, så hun skulle iallefall ikke bli slik men problemet vårt er at jeg kan være ganske rett fram, og hun blir såret og lei seg og begynner å grine for ingenting..

Hjelper ikke at mannen synes hun er et nek.. Hun er heldigvis gift med verdens beste mann, som er mer bestefar enn mannens far. Som forøvrig mannen hater, svigerfar kommer kun innom for å hilse på barna (og dt er jo hyggelig det), kritisere oss voksne eller låne noe/kreve noe. Får aldri noe hjelp eller noe tilbake.

 

[Rutla]

Svigermora mi var verdens beste, jeg var og på besøk med ungene uten sambo, ungene våre var livet hennes og hu gjorde alt for dem og oss. Desverre døde hun for en mnds tid siden etter lang tid med sykdom alt for ung..


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[tuttifrutti]

mine, er mine beste venner <3

 

[Mama Bear]

Litt godt å høre at jeg ikke er alene om det! tør ikke si i fra jeg, da blir hun så sint!! Å sutrer som et barn når vi ikke kan bruke all vår tid sammen med henne. Ikke tør jeg å la henne passe lillegutt alene heller, siden hun ikke kan å bry seg om andres behov. Men det er jammen vanskelig å finne på nye unskyldninger hver gang hun vil passe! Har ikke så lyst å fortelle henne at jeg mener hun er uegnet som barnevakt heller. Så må vi entn droppe å ha barnevakt, eller passe på at hun ikke finner det ut. Det er ikke alltid så lett! Hun prøver alltid å spille på andres følelser, så vi skal synest synd på henne å gi henne viljen sin.
Har du råd for hvordan man skal si i fra kanskje?



Sent from my iPhone using BV Forum

Tro meg, det tok mange år før jeg endelig bestemte meg for at dette bare ikke går lenger. Hun kan ikke bare få valse over alle og enhver som hun vil. Jeg har alltid vært veldig flink til å stå opp for meg selv, men tok liksom aldri kampen med henne. Jeg bestemte meg i bryllupet til mannen og meg. Da begynte hun å slenge dritt og krangle under bryllupsmiddagen fordi hun ikke fikk sitte rett ved siden av mannen min. Jeg sa da klart ifra at dette ikke var hennes bryllup og at hun fikk sitte der hun var plassert, dette skulle bli en fin dag og at vi ikke var interessert i å krangle eller ta en diskusjon da. Mannen min fikk selv velge om han ville ha faren eller moren ved siden av seg under middagen, og han valgte faren. (de er gift på nytt igjen begge 2)Hun ble så furten at hun ikke snakket med oss resten av kvelden eller turen (vi giftet oss i Kroatia, og hun sa ikke engang hadet når de dro).

Etter dette har hun blitt bittelitt bedre, men det kommer kommentarer i ny og ne, og hun fikser ikke at andre ikke er enige med henne. Det er ikke slik at vi noengang kommer opp i høylytte krangler (hun er ekstremt høylytt), men jeg har begynt å si hva JEG mener. Hun får ikke bestemme over vårt familieliv eller hvordan vi skal gjøre ting. Jeg tror det er veldig viktig å faktisk si hva man mener, og sette ned foten. Om man alltid får viljen sin så trenger man jo ikke ta hensyn til andre, slik hadde vel de fleste mennesker vært. Men, det er ikke slik den virkelige verden fungerer. Jeg merker ihvertfall at jeg respekterer de menneskene som kan si meg imot mer enn de som alltid er enige med meg.

Jeg begynte som sagt med å si ifra under bryllupet, da ble jeg fly forbannet fordi hun valgte å skulle krangle under vår store dag som jeg hadde brukt 2 år på å planlegge. (Og det ENESTE hun klarte å tenke på var at hun ikke fikk sitte der HUN ville). Etter dette har det blitt slik at jeg sier at "nei, vi har ikke mulighet for å komme idag, vi har andre planer, ferdig med det!" (Når vi blir invitert til noe der så inviterer de alltid kvelden før, og bare går utifra at vi kommer) Når vi er der så har jeg for det første begynt å si meg uenig dersom jeg er dette, samt at jeg faktisk har begynt å respektere tider. Før kunne vi bli der i evigheter fordi jeg ikke turte å si at vi nå burde dra hjem. (mannen kan være litt sosete innimellom og følger ikke med på klokken Han snakker så mye med alt og alle, hehe) Nå tør jeg å si foran alle at vi må komme oss hjem. I tillegg har hun og egentlig de fleste i hans familie klaget på at vi aldri kommer på besøk, nå tør jeg faktisk å si at det også går ann for de å besøke oss. Det er slike småting, ting man tenker det er normalt å si og ting man har blitt litt irritert på seg selv for etterpå at man ikke turte å si. Nå sier jeg de til henne Jeg tror ikke hun helt klarer å skjønne(eller vil ikke skjønne) at sønnen hennes nå ikke gjør ALT for henne lenger og at han har det supert sammen med sin "nye" familie. At vi er viktigere enn henne.
Hun kan også være ganske så slem mot mannen min, og viser klart og tydelig gang på gang at det ikke er mannen min som er favorittsønnen hennes. Dette klarer jeg bare ikke og forsvarer han gang på gang. Mannen er så bekymringsløs og bryr seg ikke, men jeg får så vondt på hans vegne.

Før skulle hun også bestandig krangle om hvor mannen og jeg skulle feire julaften. Vi feiret annenhvert år hos min familie og annenhvert år hos hans, men i hennes øyne burde vi være oftere sammen med hans familie. Dette skulle hun alltid diskutere med meg rett før jul, og sendte meg ufine sms'er, ofte lille julaften. Jula har alltid vært veldig viktig for meg og jeg ble knust når denne dama skulle ødelegge jula mi på denne måten. Vi bestemte oss derfor for at vi nå skulle feire jula hjemme hos oss selv og invitere fra begge familier, så fikk alle bestemme selv om de ville feire sammen med oss. På denne måten slapp vi kranglene (for da velger de selv) og vi får også laget våre egne tradisjoner som gjestene må følge. Vi har gjort dette de siste 2 årene og julen har endelig blitt koselig igjen

Jeg føler det på akkurat samme måte som deg når det gjelder barnepass. Nå venter vi vårt første barn, men jeg kjenner at jeg allerede gruer meg helt voldsomt til hun skal passe gutten vår. Hun er så vimsete, rotete og ego og jeg får helt vondt i magen av å tenke på om det skulle skjedd noe når lillegutt er der. Men, vi kan jo ikke gjøre forskjell heller, min mamma gleder seg uvirkelig mye til å passe allerede nå, og passer hun, må farmor også få passe. Vi får bare gjøre det slik at lillegutt ikke får sove der ihvertfall før han er stor nok til å si ifra om behovene sine med ord.

 

[*Lykkelig82*]

Etter å ha lest denne tråden her, føler jeg med ett at min svigermor er en engel i forhold. Haha. Og hun er ikke miss.feilfri akkurat ;-p

Sent from my GT-N7100 using BV Forum mobile app

 

[Prox]

Har hatt store problemer med svigers, og sønnen deres har sagt ifra mangemange ganger men de har ikke villet hørt etter og sagt rett ut at de som foreldre får lov å so hva de vil til oss.. Men da jeg tok saken i egne hender og sa at vi ikke kom til å ta mer kontakt før de hørte etter på det vi sa og trakk seg litt mer tilbake fikk pipa en annen lyd, og siden den dagen har de ikke tatt kontakt med oss..



Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Mama Bear]

Jeg har gitt opp å være forsiktig og liste meg på tå. Nå gir jeg faan og sier akkurat hva jeg mener. Forholdet mellom meg og særlig svigermor blir ikke bedre av det, men har ikke blitt verre heller. Derimot så hjelper det masse på min egen selvfølelse.

Sign