Svigermor

[Julybaby]

Trenger å få ut litt frustrasjonen rundt svigermor...

Det hele startet i sommer. 2 uker før termin bestemte hun seg for å arrangere grillfest hjemme hos oss med hele familien til samboeren min. Og ettersom svigermor jobber som vaskedame måtte jeg og samboeren da bruke 3t på å vaske og rydde huset slik at hun ble fornøyd. Men neida! Hun fant ting å kommentere på! For det første var det brødsmuler i kjøkkenskuffen, og for det andre var det støv rundt vasken på badet! Høygravid og proppfull av hormoner grein jeg meg selv til søvn etter den festen...

Nå som lillegutt har kommet til verden føler jeg at ting har eskalert. Istedenfor å spør fint om hun kan holde lillegutt så sier hun "nei, nå må jeg holde han!". For en uke siden begynte hun å hinte om å sitte barnevakt. Og senest idag da vi var på besøk hos dem begynte hun å mase om å sitte barnevakt. Og på toppen av alt skulle hun absolutt holde lillegutt mens han hylgrein av sult og jeg prøvde desperat å mate han!

Jeg er så utrolig frustrert og kjenner at jeg gruer livet av meg til julaften med henne hjemme hos oss!

 

[Ugleline]

Trenger å få ut litt frustrasjonen rundt svigermor...

Det hele startet i sommer. 2 uker før termin bestemte hun seg for å arrangere grillfest hjemme hos oss med hele familien til samboeren min. Og ettersom svigermor jobber som vaskedame måtte jeg og samboeren da bruke 3t på å vaske og rydde huset slik at hun ble fornøyd. Men neida! Hun fant ting å kommentere på! For det første var det brødsmuler i kjøkkenskuffen, og for det andre var det støv rundt vasken på badet! Høygravid og proppfull av hormoner grein jeg meg selv til søvn etter den festen...

Nå som lillegutt har kommet til verden føler jeg at ting har eskalert. Istedenfor å spør fint om hun kan holde lillegutt så sier hun "nei, nå må jeg holde han!". For en uke siden begynte hun å hinte om å sitte barnevakt. Og senest idag da vi var på besøk hos dem begynte hun å mase om å sitte barnevakt. Og på toppen av alt skulle hun absolutt holde lillegutt mens han hylgrein av sult og jeg prøvde desperat å mate han!

Jeg er så utrolig frustrert og kjenner at jeg gruer livet av meg til julaften med henne hjemme hos oss!

Jeg har et bedre forhold til svigermor, men fikk meg en støkk når hun kom på besøk for å se mine barn. Det er mine første, og litt sånn sensasjon fordi det er tvillinger og ingen andre har det så vært ekstra ståhei fra alle kanter med fjerne slektninger som plutselig melder sin interesse

Men! Her ble kræsjen at hun var altfor på når de var på besøk. Akkurat som din. Bare ikke på samme måten. Hun hang omtrent over meg om jeg hadde en av de. Spurte gjentatte ganger om å mate eller å skifte bleie selvom jeg sa nei. Ble rett og slett kjempe irriterrt! Og det var sårt når en av de gråter og så gir samboer babyen til svigers, altså hallo? Men han kunne ikke være tankeleser. I tillegg så var han altfor glad for å slippe ansvar og la noen andre ta det på det tidspunktet...

Det endte opp med at jeg eksploderte på svigermor siste dagen de var her. For da fikk jeg hun på enmannshånd. Sa det rett ut at dette her hadde vært et klassisk eksempel av hvordan et besøk ikke skulle være, og st jeg var helt utslitt. Hun beklaget da. det hele førte jo til at det tok lang tid før de kom igjen. Som forsåvidt var greit fordi jeg var irritert lenge.

Men jeg har også snakket med svigermor om dette, etter en stund ringte jeg og forklarte hvorfor det ble så dumt. Det viste seg at hun var såpass på fordi hennes svigermor hadde ikke vært noe særlig interessert så hun hadde bestemt at sånn bestemor ville ikke hun være. Og det hjalp å få snakket om det. Vi har en bedre forståelse for hverandre. Ikke gitt at du får det med din, men ville prøvd å forklare frustrasjon eller sånn.

Si det mer eller mindre rett ut at tiden for barnevakt sikkert kommer, men at den ikke er nå. Si at du har behov for å styre når andre holder, fordi du må faktisk være klar for å "dele". Og ikke la hun holde om baby er sulten eller sånn, du kjenner baby best. Om hun er såpass ivrig at hun prøver å ta baby utav armene dine så hadde jeg trukket meg unna. Men når du snakker med henne om dette, vis også forståelse for at du skjønner at hun også har gledet seg til å møte barnebarnet. Og kanskje eventuelt forklart at besøk kommer til å bli vanskelig om hun river ungen utav hendene dine hver gang. Vi har jo en del hormoner i tillegg så kan gjøre at vi ikke vil dele med alle.

Og neste gang hun vil ha fest hos dere, ikke bli vaskehjelp hennes. Sett ned foten. Det er deres hjem og dere må ikke vaske til perfeksjon, da kan hun vaske selv(antar dere egentlig ikke vil ha det alternativet)eller ha festen en annen plass. Deres hus, dere bestemmer og dermed basta. Viktig å stå sammen om dette, og at du må få styre med baby.

 

[Julybaby]

Jeg har et bedre forhold til svigermor, men fikk meg en støkk når hun kom på besøk for å se mine barn. Det er mine første, og litt sånn sensasjon fordi det er tvillinger og ingen andre har det så vært ekstra ståhei fra alle kanter med fjerne slektninger som plutselig melder sin interesse

Men! Her ble kræsjen at hun var altfor på når de var på besøk. Akkurat som din. Bare ikke på samme måten. Hun hang omtrent over meg om jeg hadde en av de. Spurte gjentatte ganger om å mate eller å skifte bleie selvom jeg sa nei. Ble rett og slett kjempe irriterrt! Og det var sårt når en av de gråter og så gir samboer babyen til svigers, altså hallo? Men han kunne ikke være tankeleser. I tillegg så var han altfor glad for å slippe ansvar og la noen andre ta det på det tidspunktet...

Det endte opp med at jeg eksploderte på svigermor siste dagen de var her. For da fikk jeg hun på enmannshånd. Sa det rett ut at dette her hadde vært et klassisk eksempel av hvordan et besøk ikke skulle være, og st jeg var helt utslitt. Hun beklaget da. det hele førte jo til at det tok lang tid før de kom igjen. Som forsåvidt var greit fordi jeg var irritert lenge.

Men jeg har også snakket med svigermor om dette, etter en stund ringte jeg og forklarte hvorfor det ble så dumt. Det viste seg at hun var såpass på fordi hennes svigermor hadde ikke vært noe særlig interessert så hun hadde bestemt at sånn bestemor ville ikke hun være. Og det hjalp å få snakket om det. Vi har en bedre forståelse for hverandre. Ikke gitt at du får det med din, men ville prøvd å forklare frustrasjon eller sånn.

Si det mer eller mindre rett ut at tiden for barnevakt sikkert kommer, men at den ikke er nå. Si at du har behov for å styre når andre holder, fordi du må faktisk være klar for å "dele". Og ikke la hun holde om baby er sulten eller sånn, du kjenner baby best. Om hun er såpass ivrig at hun prøver å ta baby utav armene dine så hadde jeg trukket meg unna. Men når du snakker med henne om dette, vis også forståelse for at du skjønner at hun også har gledet seg til å møte barnebarnet. Og kanskje eventuelt forklart at besøk kommer til å bli vanskelig om hun river ungen utav hendene dine hver gang. Vi har jo en del hormoner i tillegg så kan gjøre at vi ikke vil dele med alle.

Og neste gang hun vil ha fest hos dere, ikke bli vaskehjelp hennes. Sett ned foten. Det er deres hjem og dere må ikke vaske til perfeksjon, da kan hun vaske selv(antar dere egentlig ikke vil ha det alternativet)eller ha festen en annen plass. Deres hus, dere bestemmer og dermed basta. Viktig å stå sammen om dette, og at du må få styre med baby.

Tusen takk for svar og forståelse! Og ikke minst tips!

Jeg har ikke klart å få et så godt forhold til svigermor at jeg kan være med henne på tomannshånd. Bakgrunnen for det er nok at jeg er veldig introvert, samt aldri fått den oppfølging jeg trengte av min egen mor, så da har jeg litt vansker med å slippe folk inn på meg.

Men jeg har sagt ifra til samboeren min akkurat hva jeg mener om ting, slik som at jeg misliker at folk forventer å få holde babyen og ikke spør. Og det at jeg er ikke komfortabel med barnevakt før han begynner med fast føde. Samboeren min er også drittlei av kommentarene vi får om renhold hjemme, så til jul kommer vi nok til å gi litt F. Svigermor må jo skjønne at det er ikke mulig å holde huset 100% rent og ryddig til en hver tid når vi til vanlig begge jobber 100%. Mot slutten av graviditeten så tilbydde hun seg faktisk å komme og vaske hos oss, men ikke søren om hun fikk lov til det! Da hadde jeg værtfall fått høre det! (det skal sies at jeg forstår at hun bare vil det beste for oss, det er bare holdningene hennes jeg ikke takler).

Kjenner jeg meg selv rett så er dette noe som kommer til å irritere meg i en stund, slik som deg. Så jeg tenker at neste gang samboeren vil på besøk til svigers, så sender jeg han og babyen alene.

 

[Ugleline]

Tusen takk for svar og forståelse! Og ikke minst tips!

Jeg har ikke klart å få et så godt forhold til svigermor at jeg kan være med henne på tomannshånd. Bakgrunnen for det er nok at jeg er veldig introvert, samt aldri fått den oppfølging jeg trengte av min egen mor, så da har jeg litt vansker med å slippe folk inn på meg.

Men jeg har sagt ifra til samboeren min akkurat hva jeg mener om ting, slik som at jeg misliker at folk forventer å få holde babyen og ikke spør. Og det at jeg er ikke komfortabel med barnevakt før han begynner med fast føde. Samboeren min er også drittlei av kommentarene vi får om renhold hjemme, så til jul kommer vi nok til å gi litt F. Svigermor må jo skjønne at det er ikke mulig å holde huset 100% rent og ryddig til en hver tid når vi til vanlig begge jobber 100%. Mot slutten av graviditeten så tilbydde hun seg faktisk å komme og vaske hos oss, men ikke søren om hun fikk lov til det! Da hadde jeg værtfall fått høre det! (det skal sies at jeg forstår at hun bare vil det beste for oss, det er bare holdningene hennes jeg ikke takler).

Kjenner jeg meg selv rett så er dette noe som kommer til å irritere meg i en stund, slik som deg. Så jeg tenker at neste gang samboeren vil på besøk til svigers, så sender jeg han og babyen alene.

Er litt kræsj mellom meg og svigermor også. Hun er utadvendt og impulsiv. Jeg er mer innadvendt og planlegger ting i litt større grad enn hun f.eks på ferie. Jeg har spøkte litt innad i min familie at hun var såpass på at om hun hadde kunnet ammet så hadde hun sikkert tilbudt seg der også litt satt på spissen men.
Her bunnet det i at jeg vil jo at svigers skal ha et forhold til tvillingene, men da må jeg og svigermor blir kjent På nytt. Fordi rollen som mor og bestemor er jo nytt for oss begge, og da må vi kunne samarbeide og ikke tråkke på hverandres tær. Hun er heldigvis med på den. Selvom jeg er ikke helt enig i at hun nå skal være passiv og vente på at jeg beordrer henne, hun kan spørre, men hun trenger ikke å spørre om det samme hver gang. Men det får jeg ta med henne neste gang, de skal komme en tur her snart så da vil jeg ha henne på tomannshånd sånn at vi kan snakke om ting bare vi to. Er jo heldig med at det går sånn sett!

Gruer meg jo til jul der, men det er heldigvis et år til! Så det får jeg ta opp når det nærmer seg

En annen ting! Det er heeeelt lovlig å ha besøk som vil se babyen men at de ikke trenger å holde f.eks. det går an å si i invitasjonen eller sånn. " dere kan godt komme på besøk, men jeg er ikke komfortabel med å la andre holde babyen hele tiden" Eller noe i den duren.

Jeg er en sånn særing som aldri har skjønt hvorfor alle absolutt skal holde babyen til andre. Kan skjønne familie og til dels vennere. Men f.eks kolleger? Syns jeg er rart kanskje ikke så rart at jeg ble eiesjuk med svigermor og at jeg ikke vil at de skal vandre fra ene armen til den andre på jobb eller andre anledninger men de er veldig ønsket og etterlengtet og ting har vært tøft med to på en gang så er jo sånt som spiller inn også

Du er heldig som har en samboer som støtter deg, litt verre med det hos meg for han er blind på egen familie håper hvertfall det ordner seg! Lov å sette grenser etter hva en er komfortabel med

 

[Rugekassa]

Åh, disse svigermødrene altså min har ikke vært så intens, men med første barn kan jeg huske at folk gjerne ville holde baby, men de fikk panikk med en gang hu lagde en lyd og ga henne tilbake til meg så fort de kunne alle bortsett fra svigermor... Virker som hun prøvde hardt å bevise at hun ikke ble skremt av litt lyder og gråt, og ville kanskje demonstrere at hun hadde peiling og erfaring med babyer? Ikke vet jeg, men når jeg hørte at babyens gråt gikk over til den intense og stressa varianten så måtte jeg selv si at nok er nok og "nå roper hu på meg". De første gangene hun kom for å hjelpe meg så bør bare alt verre for min del og jeg gråt av utmattelse da hun dro.

Jeg har inntrykk av at min svigermor prøver å finne balansen mellom å ikke være påtrengende, men likevel stille opp og hjelpe til som en avlaster. Utfordringen er at de tingene hun gjerne finner på som avlastning kan gjøre meg mer stressa og ukomfortabel. Som feks at hun vil holde ungen så jeg kan spise, men ungen blir stressa og vil tydelig til sin trygge havn. Hun kunne heller ha laget noen brødskiver til meg og latt meg ta meg av ungen.

Nå har vi fått nr 2, så jeg føler meg mye tøffere når det kommer til å si ifra om mine behov. Noen dager vil jeg ha hjelp med baby så jeg kan tilbringe tid med treåringen, andre ganger omvendt. Noen ganger trenger vi barnevakt så vi kan kose oss med middagsprosjekter eller gjøre husarbeid, andre ganger trenger vi at de fikser middag eller handler for oss.

Jeg tror at svigermødrene våre i utgangspunktet ønsker å hjelpe oss, men innser kanskje ikke at våre behov er annerledes enn de behovene de selv hadde for 30 år siden. Med litt guiding fra oss så kan de kanskje bidra mer fremfor å gjøre vondt verre?

 

[Julybaby]

Er litt kræsj mellom meg og svigermor også. Hun er utadvendt og impulsiv. Jeg er mer innadvendt og planlegger ting i litt større grad enn hun f.eks på ferie. Jeg har spøkte litt innad i min familie at hun var såpass på at om hun hadde kunnet ammet så hadde hun sikkert tilbudt seg der også litt satt på spissen men.

Her bunnet det i at jeg vil jo at svigers skal ha et forhold til tvillingene, men da må jeg og svigermor blir kjent På nytt. Fordi rollen som mor og bestemor er jo nytt for oss begge, og da må vi kunne samarbeide og ikke tråkke på hverandres tær. Hun er heldigvis med på den. Selvom jeg er ikke helt enig i at hun nå skal være passiv og vente på at jeg beordrer henne, hun kan spørre, men hun trenger ikke å spørre om det samme hver gang. Men det får jeg ta med henne neste gang, de skal komme en tur her snart så da vil jeg ha henne på tomannshånd sånn at vi kan snakke om ting bare vi to. Er jo heldig med at det går sånn sett!

Gruer meg jo til jul der, men det er heldigvis et år til! Så det får jeg ta opp når det nærmer seg

En annen ting! Det er heeeelt lovlig å ha besøk som vil se babyen men at de ikke trenger å holde f.eks. det går an å si i invitasjonen eller sånn. " dere kan godt komme på besøk, men jeg er ikke komfortabel med å la andre holde babyen hele tiden" Eller noe i den duren.

Jeg er en sånn særing som aldri har skjønt hvorfor alle absolutt skal holde babyen til andre. Kan skjønne familie og til dels vennere. Men f.eks kolleger? Syns jeg er rart kanskje ikke så rart at jeg ble eiesjuk med svigermor og at jeg ikke vil at de skal vandre fra ene armen til den andre på jobb eller andre anledninger men de er veldig ønsket og etterlengtet og ting har vært tøft med to på en gang så er jo sånt som spiller inn også

Du er heldig som har en samboer som støtter deg, litt verre med det hos meg for han er blind på egen familie håper hvertfall det ordner seg! Lov å sette grenser etter hva en er komfortabel med

Tror jeg ble litt ekstra overbeskyttende da det viste seg at lillegutt hadde favorittside og måtte holdes/bæres på en bestemt måte for å vende han av å ligge mot favorittsiden.

Men jeg irriterer meg fortsatt grønn over at svigermor, samt min egen mor, forventer å få holde han, og spør ikke om lov først. Men jeg må nok bare si ifra hvis det blir for mye for meg som du seier.

 

[Julybaby]

Åh, disse svigermødrene altså min har ikke vært så intens, men med første barn kan jeg huske at folk gjerne ville holde baby, men de fikk panikk med en gang hu lagde en lyd og ga henne tilbake til meg så fort de kunne alle bortsett fra svigermor... Virker som hun prøvde hardt å bevise at hun ikke ble skremt av litt lyder og gråt, og ville kanskje demonstrere at hun hadde peiling og erfaring med babyer? Ikke vet jeg, men når jeg hørte at babyens gråt gikk over til den intense og stressa varianten så måtte jeg selv si at nok er nok og "nå roper hu på meg". De første gangene hun kom for å hjelpe meg så bør bare alt verre for min del og jeg gråt av utmattelse da hun dro.

Jeg har inntrykk av at min svigermor prøver å finne balansen mellom å ikke være påtrengende, men likevel stille opp og hjelpe til som en avlaster. Utfordringen er at de tingene hun gjerne finner på som avlastning kan gjøre meg mer stressa og ukomfortabel. Som feks at hun vil holde ungen så jeg kan spise, men ungen blir stressa og vil tydelig til sin trygge havn. Hun kunne heller ha laget noen brødskiver til meg og latt meg ta meg av ungen.

Nå har vi fått nr 2, så jeg føler meg mye tøffere når det kommer til å si ifra om mine behov. Noen dager vil jeg ha hjelp med baby så jeg kan tilbringe tid med treåringen, andre ganger omvendt. Noen ganger trenger vi barnevakt så vi kan kose oss med middagsprosjekter eller gjøre husarbeid, andre ganger trenger vi at de fikser middag eller handler for oss.

Jeg tror at svigermødrene våre i utgangspunktet ønsker å hjelpe oss, men innser kanskje ikke at våre behov er annerledes enn de behovene de selv hadde for 30 år siden. Med litt guiding fra oss så kan de kanskje bidra mer fremfor å gjøre vondt verre?

Samme her! Lillegutt begynte å grine mens hun holdt han, og hun prøvde alt mulig for å roe han ned, mens jeg satt og trippet etter å få han tilbake!

Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde et godt forhold til henne, slik at hun kunne bidratt mer, men sånn som det er nå klarer jeg ikke tanken på å ha henne over på en kaffe engang, for da må jeg vaske ned hele huset først. Skulle ønske jeg kunne gitt mer faen i akkurat det.

Av og til får jeg faktisk følelsen av at hun ikke liker meg... Husker en gang for noen år siden at hun kom med en kommentar om ikke jeg kunne legge vekk strikketøyet mitt snart, som om det var en plage for henne at jeg satt og strikket..

 

[Ugleline]

Tror jeg ble litt ekstra overbeskyttende da det viste seg at lillegutt hadde favorittside og måtte holdes/bæres på en bestemt måte for å vende han av å ligge mot favorittsiden.

Men jeg irriterer meg fortsatt grønn over at svigermor, samt min egen mor, forventer å få holde han, og spør ikke om lov først. Men jeg må nok bare si ifra hvis det blir for mye for meg som du seier.

Skal sies at nå hadde vi besøk av dem denne uka, og det var så tydelig at svigerfar han har mer babyteket enn svigermor.

Nå spør jo heldigvis svigermor før hun plukker opp, for hin er redd for å gjøre feil. Men ærlig talt, selvom jeg sier nå er ene tvillingen trøtt og han vil være i fred og ha ro da, så driver hun å snakker med han osv så han vrir seg og skriker til slutt må jeg bare si at jeg tar han og da blir han rolig med en gang. Kanskje de ikke er så begeistra for svigermor de heller

Her har også tvilling 2 en favorittside/låsning, så skal noen holde så pirker jeg hele tiden om jeg ikke er fornøyd med hvordan han ligger. Men selvfølgelig er det ukomfortabel å la noen som man ikke helt er trygg på holde. Du må bare si i fra, at du er ikke klar for å la andre holde helt enda, eller noe i den duren, det må folk respektere enten de er i slekt med deg eller ikke.

Tror også ammehjelpen har en artikkel om dette her med forventninger og sånt som andre har.

Til partner: Hva er vanlig å oppleve i barseltiden? - Ammehjelpen

Denne teksten skrevet for kretsen rundt den ammende mammaen - aller mest for pappa og medmamma. Men den er også nyttig for andre som ønsker et innblikk i barseltiden.

ammehjelpen.no

 

[Ugleline]

Samme her! Lillegutt begynte å grine mens hun holdt han, og hun prøvde alt mulig for å roe han ned, mens jeg satt og trippet etter å få han tilbake!

Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde et godt forhold til henne, slik at hun kunne bidratt mer, men sånn som det er nå klarer jeg ikke tanken på å ha henne over på en kaffe engang, for da må jeg vaske ned hele huset først. Skulle ønske jeg kunne gitt mer faen i akkurat det.

Av og til får jeg faktisk følelsen av at hun ikke liker meg... Husker en gang for noen år siden at hun kom med en kommentar om ikke jeg kunne legge vekk strikketøyet mitt snart, som om det var en plage for henne at jeg satt og strikket..

Sånne ting kan du også si! Istedenfor å irritere deg så bare si det rett ut

"Det er ikke noe særlig fristende å be deg over når du bare kritiserer hvordan jeg gjør ting" f.eks. kan være en mulighet

Kan hende hun følte du ikke var med i samtalen når du strikket, så jeg kan på en måte skjønne kommentaren. Er vell kanskje fordi hun ikke strikker selv og tenker det er altoppslukende?