Svigermor

E

Ekstremtglad

Blir kjent med forumet
Svigermor fortalte en ansatt i barnehagen vår at **** skal bli storesøster og at vi var gravide. Vi har nettopp fortalt dem det selv fordi vi trodde vi var mye kortere på vei.... Vi har hatt en del blødninger, så ting har vært veldig usikkert og vanskelig denne gangen! Og det vet hun!
Bare så lei meg for at vi vil fortelle det til folk selv! ...når vi selv er klar! Og gjerne da etter oul pga situasjonen!
Hvordan hadde dere reagert? Hun sier det var et uhell, men hun annonserte jo, ikke noe hun sa i forbifarten
 
Hadde sagt klart i fra om hvor skuffet og trist jeg ble, og på samme tid sagt noe ala "neste gang er dere de siste som får vite noe", og det hadde jeg ment også.
 
Opplevde det samme selv, bare at hun fortalte det til hjemmesykepleien i kommunen som ikke akkurat er stor endte med at alle i bygda visste det før jeg fikk sagt noe, til å med på jobb.. jeg har ikke sagt noe til henne, men har bestemt meg for å ikke dele så mye henne.. tror hu skjønte at hu gikk over streken å
 
Det er jo fint lite man får gjort med det i ettertid dessverre. Men jeg hadde gjort det klart for svigermor (og uansett hvem det måtte gjelde) at det ikke er greit, og forklart når det eventuelt er offisielt nok til at hun får fortelle det.

Selv har jeg vært tydelig til de som fikk vite det først at graviditeten ikke er offisiell før jeg sier det og dermed bedt dem holde det for dem selv. Ved passerte 12 uker og tidlig ultralyd åpnet jeg opp for at de kan fortelle det til hvem de vil, jeg har ikke behov for å si det til andre selv. (Hadde da informert de det var viktig for oss å si det til selv)
 
Siadle skrev:
Hadde sagt klart i fra om hvor skuffet og trist jeg ble, og på samme tid sagt noe ala "neste gang er dere de siste som får vite noe", og det hadde jeg ment også.
Klikk for å utvide …

Skriver under på dette!

Her Ødela søskenbarnet mitt gleden i det ene svangerskapet. Hun røpet til hele slekta at vi skulle få en gutt til tross for at hun før jeg sa noe lovte på tro og ære og ikke si noe. Og hun som er politi er god på taushetsplikt sa hun :eek:
Når min Mor da fikk æren, og dele da dette var veldig stort for henne så fikk hun til svar vær gang at det har vi vist lenge :( For ***** har sa det :(
Nyheten om første, og enesre gutten av 9 barnebarn ble altså da en glede frarøvet både min mor og oss. Utrolig trist at folk ikke kan holde tett. Og forstå når det ikke er deres nyhet, og dele!
 
Siadle skrev:
Hadde sagt klart i fra om hvor skuffet og trist jeg ble, og på samme tid sagt noe ala "neste gang er dere de siste som får vite noe", og det hadde jeg ment også.
Klikk for å utvide …
Den oppgaven tok mannen på seg. Han tok opp telefonen da vi kom hjem. Vi ikke ville starte en opphisset diskusjon foran barna!
Trodde først han ikke reagerte, men han holdt det ikke pga barna var til stede.
 
Myttmytt skrev:
Opplevde det samme selv, bare at hun fortalte det til hjemmesykepleien i kommunen som ikke akkurat er stor endte med at alle i bygda visste det før jeg fikk sagt noe, til å med på jobb.. jeg har ikke sagt noe til henne, men har bestemt meg for å ikke dele så mye henne.. tror hu skjønte at hu gikk over streken å
Klikk for å utvide …
Så trist å høre! Jungeltelegrafen hun da altså! Huff! Det er en nyhet man ønsker å fortelle selv, er visst ikke allment det....
 
Augustinaen skrev:
Det er jo fint lite man får gjort med det i ettertid dessverre. Men jeg hadde gjort det klart for svigermor (og uansett hvem det måtte gjelde) at det ikke er greit, og forklart når det eventuelt er offisielt nok til at hun får fortelle det.

Selv har jeg vært tydelig til de som fikk vite det først at graviditeten ikke er offisiell før jeg sier det og dermed bedt dem holde det for dem selv. Ved passerte 12 uker og tidlig ultralyd åpnet jeg opp for at de kan fortelle det til hvem de vil, jeg har ikke behov for å si det til andre selv. (Hadde da informert de det var viktig for oss å si det til selv)
Klikk for å utvide …
Ja, fryktelig skuffet! Vi ville vente til etter oul for å fortelle det til barnehagen pga blødningene!
Jeg har vanskeligheter for å konfrontere! De må jo gjerne si det til sine nære, men vi må få muligheten til å si det til våre!
Vi trodde jo for underkant av tre uker siden at vi ventet barn i juli/august..
 
Lykkespire<3 skrev:
Skriver under på dette!

Her Ødela søskenbarnet mitt gleden i det ene svangerskapet. Hun røpet til hele slekta at vi skulle få en gutt til tross for at hun før jeg sa noe lovte på tro og ære og ikke si noe. Og hun som er politi er god på taushetsplikt sa hun :eek:
Når min Mor da fikk æren, og dele da dette var veldig stort for henne så fikk hun til svar vær gang at det har vi vist lenge :( For ***** har sa det :(
Nyheten om første, og enesre gutten av 9 barnebarn ble altså da en glede frarøvet både min mor og oss. Utrolig trist at folk ikke kan holde tett. Og forstå når det ikke er deres nyhet, og dele!
Klikk for å utvide …
Så trist å høre!:-(
Hvordan tok du det?:-/ og moren din?
Vi er utrolig skuffet, mannen min tok et oppgjør! "Men det var jo bare *** som hørte det"...........
 
Jeg hadde sagt det var skikkelig skuffende å ikke få dele en slik nyhet selv, og at du til en annen gang vil være veldig forsiktig med hvem du deler det med.. skikkelig dårlig gjort!
 
Jeg blir så sint av at folk deler slike nyheter, men fordi jeg lever etter regelen "Du kan aldri undervurdere dem nok!" har vi sagt til alle at vi ikke er klare for at dette fortelles til alle enda, at vi trenger å få si det til de som vi setter høyest selv først og at samtaleemnet "Piffin er gravid" er tilgjengelig på markedet fra 1.januar 2018. Så nå er det greit - for nå er jula overstått og vi har sett alle som bor langt unna oss til vanlig. Dette har heldigvis gått bra - eneste som har fortalt videre var en som hadde snappet opp på fest at jeg var gravid, og han sa det til et felles vennepar som jeg antagelig ikke ville fortalt det før i april til uansett.. det var nå greit nok. Og da jeg ba ham ikke si det til flere la han seg langflat. Deilig når folk er sånn!
 
Hadde blitt skuffa og lei meg og hadde reagert med å aldri dele viktige nyheter først. Men svigers her i gården er snill og med gode sosiale antenner (noe annet enn sin søster som la ut bilde av sin datter med nyfødt barn på facebook før hun fikk annsonsert nyheten selv). Men min familie i utlandet er derimot ett kapittel for seg selv, forteller jeg noe til en, vet alle det ila ett par dager (og vi er spredd over hele jordkloden). Så min far og mine besteforeldre fikk ikke vite noen ting ganske nylig.
 
Ååh, så vanskelig å irriterende når folk gjør slik! Min mor «glemte» seg, og fortalte det til flere, i flere omganger. Selv om jeg gav streng beskjed om at ikke en sjel skulle få vite det før uke 12. Veldig skuffende, og resulterte i at når vi kom hjem til juleferie (bor på andre siden av landet) og skulle fortelle at første barnebarn/ oldebarn i slekten var på vei visste alle det.. hun hadde også brodert ut om hvor syk jeg var, å brukte derfor juleferien på å høre kjerringråd som ikke funka, av gud og hvermann:bag:
 
Det er vel litt av grunnen til at vi ventet lenge med å informere folk. Ingen fikk vite noen før uke 12.
 
Ekstremtglad skrev:
Så trist å høre!:-(
Hvordan tok du det?:-/ og moren din?
Vi er utrolig skuffet, mannen min tok et oppgjør! "Men det var jo bare *** som hørte det"...........
Klikk for å utvide …

Jeg bet det i meg, men har ikke delt en ting med henne siden. Men har passet på, og informere om at hun ikke er til å stole på med sånne ting. Samme hvordan hun lover. Mor ble skikkelig skuffet, og lei seg selvsagt. Og man får jo aldri en sånn stor 1.gangs nyhet tilbake :( Jeg får vondt inni meg bare av og tenke på det. Og på hvor skuffet Mor også ble...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp