Svigermor

Jeg har en super svigermor :) Hun er veldig flink med barna og kjempe koselig å skravle med!
 
Mega koselig og glafugl av en svigemor, alltid en latter på lur og det elsker jeg :) Og uansett stress takler hun det fint :) skulle ønske jeg også var en slik glafis :D Finnes ikke nok av slike personer.
 
Kjenner jeg er rimelig klar til å kutte svigers ut av livet vårt. Svigerfar var veldig hard mot ungene sine med både fysisk og psykisk vold, og som resultat av dette har mannen min mye nerve problemer og har slitt mye med selvmordstanker. Dette har bedra seg mye siden vi ble sammen, selvmord har han heldigvis ikke tenkt på. Men hver gang han snakker med foreldrene sine blir han deprimert av at ingenting han gjør er bra nok og at han i deres øyne tuller bort livet sitt siden han har en hobby og ikke lever bare for å jobbe. For sånn de ser det er det slutt på å leve når man får unger... I tillegg snakker de dritt om meg, jeg er ikke en god nok husmor, jeg er uansvarlig med penger og div andre ting. Det er samme leksa hver gang, stort sett bare dritt, men de sier ingenting direkte til meg da, og mannen min blir lei seg og er som regel ikke seg selv igjen før dagen etter. Jeg vil droppe dem, men mannen min har jo et lite håp om at ting kan bedre seg, det er så trist å se han bli skuffa gang på gang. Og de bruker penger som pressmiddel, guttene deres får alltid mye rart, jeg har sagt at de bør si nei for da får foreldrene deres makt over dem, men det går visst ikke inn. Jeg er driiit lei de folka, de virker som verdens søteste ansikt til ansikt, men jeg vet at de snakker dritt om meg og prøver så godt de kan å få mannen min til å være enig, dermed blir han fanga i midten:(

Oisann, ble lang klage det her:p

10.04.14 Klor deg fast lille spire <3
 
Kjenner jeg er rimelig klar til å kutte svigers ut av livet vårt. Svigerfar var veldig hard mot ungene sine med både fysisk og psykisk vold, og som resultat av dette har mannen min mye nerve problemer og har slitt mye med selvmordstanker. Dette har bedra seg mye siden vi ble sammen, selvmord har han heldigvis ikke tenkt på. Men hver gang han snakker med foreldrene sine blir han deprimert av at ingenting han gjør er bra nok og at han i deres øyne tuller bort livet sitt siden han har en hobby og ikke lever bare for å jobbe. For sånn de ser det er det slutt på å leve når man får unger... I tillegg snakker de dritt om meg, jeg er ikke en god nok husmor, jeg er uansvarlig med penger og div andre ting. Det er samme leksa hver gang, stort sett bare dritt, men de sier ingenting direkte til meg da, og mannen min blir lei seg og er som regel ikke seg selv igjen før dagen etter. Jeg vil droppe dem, men mannen min har jo et lite håp om at ting kan bedre seg, det er så trist å se han bli skuffa gang på gang. Og de bruker penger som pressmiddel, guttene deres får alltid mye rart, jeg har sagt at de bør si nei for da får foreldrene deres makt over dem, men det går visst ikke inn. Jeg er driiit lei de folka, de virker som verdens søteste ansikt til ansikt, men jeg vet at de snakker dritt om meg og prøver så godt de kan å få mannen min til å være enig, dermed blir han fanga i midten:(

Oisann, ble lang klage det her:p

10.04.14 Klor deg fast lille spire <3
Uff da. Det hørtes ikke koselig ut! Synes virkelig synd på deg og ikke minst mannen din. Sterke dere er som i det hele tatt orker å ha noe med de å gjøre og har håpet på at ting vil forandre seg. Tenker meg at mannen din vil bli den beste/ er den beste pappaen for deres unge. Lærer mye av erfaringer :)
 
Hehe min svigemor er veldig grei, men hun behandler mannen min som han er hennes "lille gutt" ennå. Vi kommer begge to fra Island og vi flyttet til Norge for nesten 4 år siden. Når vi ble kjent med hverandre bodde han alene og hun kom altid hjem til han og ryddet,vasket klærne hans og brettet dem sammen. Når vi skulle flytte til Norge da skulle hun vise meg hvordan jeg MÅTTE brette sammen sokkene hans, fordi det måtte jeg gjøre på en spesiell måte hehe...
 
Back
Topp