Svigermor strikes again :(

*Tåka*

Elsker forumet
Noen som har erfaringer å dele med meg som har vært eller er i samme bås?

På mandag ble jeg videre sykemeldt helt til januar pga hyperemesis. Blodprøvene mine var dårlige, det samme med blodtrykk, og vekten var gått enda mer ned. Det ble sendt henvisning til sykehuset. Jeg ble veldig lei meg pga dette, for jeg vil jo selvsagt at alt skal være bra.

På tirsdag var svigermor rett innom i døra. Jeg fortalte henne at jeg var blitt videre sykemeldt, grunnen til det, og at jeg var veldig lei meg pga dette. Jeg fikk jeg følgende svar: "Selvsagt må du bli sykemeldt når du ikke klarer å holde hjemmet ditt ordentlig!" Jeg svarte at det var jo ikke derfor jeg var blitt sykemeldt, men pga dårlige blodverdier og sånn som kommer av all oppkasten og dårlig matinntak. Men det var visst ikke så viktig.
Kjenner jeg er veldig såret, men mannen min sier at hun mener det ikke vondt.

Sånn som dette har det vært siden jeg begynte å være dårlig for over 12 uker siden. Jeg gjøre det jeg klarer hjemme, og mannen er kjempeflink. Allikevel må svigermor kommentere hver gang vi møtes at jeg skal vel gjøre litt husarbeid den dagen også?!. Det ligger litt ting rundt her, men det flyter ikke, og det er alltid rent. Det ser bare ikke ut som en utstilling.

Jeg har sagt til mannen min at nå er det nok og at han får snakke med henne, for jeg gir beskjed til henne hver gang hun lirer av seg slike ting. Det går bare ikke inn... Til vanlig ville jeg ikke brydd meg, men er ekstra hormonell for tida, og da går ting litt mer innpå meg.
 
Noen som har erfaringer å dele med meg som har vært eller er i samme bås?

På mandag ble jeg videre sykemeldt helt til januar pga hyperemesis. Blodprøvene mine var dårlige, det samme med blodtrykk, og vekten var gått enda mer ned. Det ble sendt henvisning til sykehuset. Jeg ble veldig lei meg pga dette, for jeg vil jo selvsagt at alt skal være bra.

På tirsdag var svigermor rett innom i døra. Jeg fortalte henne at jeg var blitt videre sykemeldt, grunnen til det, og at jeg var veldig lei meg pga dette. Jeg fikk jeg følgende svar: "Selvsagt må du bli sykemeldt når du ikke klarer å holde hjemmet ditt ordentlig!" Jeg svarte at det var jo ikke derfor jeg var blitt sykemeldt, men pga dårlige blodverdier og sånn som kommer av all oppkasten og dårlig matinntak. Men det var visst ikke så viktig.
Kjenner jeg er veldig såret, men mannen min sier at hun mener det ikke vondt.

Sånn som dette har det vært siden jeg begynte å være dårlig for over 12 uker siden. Jeg gjøre det jeg klarer hjemme, og mannen er kjempeflink. Allikevel må svigermor kommentere hver gang vi møtes at jeg skal vel gjøre litt husarbeid den dagen også?!. Det ligger litt ting rundt her, men det flyter ikke, og det er alltid rent. Det ser bare ikke ut som en utstilling.

Jeg har sagt til mannen min at nå er det nok og at han får snakke med henne, for jeg gir beskjed til henne hver gang hun lirer av seg slike ting. Det går bare ikke inn... Til vanlig ville jeg ikke brydd meg, men er ekstra hormonell for tida, og da går ting litt mer innpå meg.
Uff, det hørtes ikke hyggelig ut.
Her er jeg ryddig og svigermor rotete så jeg får nok aldri den kommentaren.

Men hadde det vært meg hadde jeg sagt klart og tydelig fra at slike kommentarer ikke er greit!
 
Hvis hun bare dropper innom, så får hun tåle at det er litt rotete, si det til henne, og at sånn er det bare! ;) tåler hun ikke det så er det virkelig hennes problem.
 
Noen som har erfaringer å dele med meg som har vært eller er i samme bås?

På mandag ble jeg videre sykemeldt helt til januar pga hyperemesis. Blodprøvene mine var dårlige, det samme med blodtrykk, og vekten var gått enda mer ned. Det ble sendt henvisning til sykehuset. Jeg ble veldig lei meg pga dette, for jeg vil jo selvsagt at alt skal være bra.

På tirsdag var svigermor rett innom i døra. Jeg fortalte henne at jeg var blitt videre sykemeldt, grunnen til det, og at jeg var veldig lei meg pga dette. Jeg fikk jeg følgende svar: "Selvsagt må du bli sykemeldt når du ikke klarer å holde hjemmet ditt ordentlig!" Jeg svarte at det var jo ikke derfor jeg var blitt sykemeldt, men pga dårlige blodverdier og sånn som kommer av all oppkasten og dårlig matinntak. Men det var visst ikke så viktig.
Kjenner jeg er veldig såret, men mannen min sier at hun mener det ikke vondt.

Sånn som dette har det vært siden jeg begynte å være dårlig for over 12 uker siden. Jeg gjøre det jeg klarer hjemme, og mannen er kjempeflink. Allikevel må svigermor kommentere hver gang vi møtes at jeg skal vel gjøre litt husarbeid den dagen også?!. Det ligger litt ting rundt her, men det flyter ikke, og det er alltid rent. Det ser bare ikke ut som en utstilling.

Jeg har sagt til mannen min at nå er det nok og at han får snakke med henne, for jeg gir beskjed til henne hver gang hun lirer av seg slike ting. Det går bare ikke inn... Til vanlig ville jeg ikke brydd meg, men er ekstra hormonell for tida, og da går ting litt mer innpå meg.
Da får mannen din ta ansvar og stille opp for deg!
 
Hvis hun bare dropper innom, så får hun tåle at det er litt rotete, si det til henne, og at sånn er det bare! ;) tåler hun ikke det så er det virkelig hennes problem.

Helt enig i denne :)
 
Da hadde jeg sagt "Husarbeid er vel det minste jeg bryr meg om nå" og smilt :) Så hadde jeg bare parert oppfølgingskommentarene hennes med "jaja..." eller "oida!" Så tar hun nok hintet etterhvert :) Ikke la denne ugla ødelegge dagen din :)
 
Skikkelig dårlig gjort å lire av seg slike kommentarer hver gang, virker jo som hun har veldig lite medfølelse. Tror jeg hadde kommet med en like gørr kommentar tilbake. Ellers syns jeg mannen din skal støtte deg litt og gi beskjed
 
Hun mener det ikke vondt? Mener hun det godt da? Har du behov for å bli trykket mer ned nå liksom?
Hehe ja samme tenkte jeg, hvordan får slike kommentarer blitt godt ment? :-P
 
Det kan hende hun mente at man bør bli sykemeldt fra jobb hvis man ikke klarer hverdagen hjemme?

Moren min er også sånn. Jeg sier bare klart i fra. Hjelper bare akkurat der og da. Det får bare være. Men det kan jo hende det går inn dersom samboeren din sier at hun må slutte å kritisere deg hele tiden. Jeg tror jeg ville svart at "nei jeg er syk så det får sønnen din gjøre".
 
Du kan også si til henne at hvis det ikke er rent og ryddig nok for henne så får hun enten gjøre det selv eller gå et annet sted :)
 
Det kan hende hun mente at man bør bli sykemeldt fra jobb hvis man ikke klarer hverdagen hjemme?

Moren min er også sånn. Jeg sier bare klart i fra. Hjelper bare akkurat der og da. Det får bare være. Men det kan jo hende det går inn dersom samboeren din sier at hun må slutte å kritisere deg hele tiden. Jeg tror jeg ville svart at "nei jeg er syk så det får sønnen din gjøre".
Signerer :)
 
Hadde blitt kjempe skuffet... opplevde litt det samme sist helg. Mannen hadde vært på julebord natten i forveien og skulle møte sin mor på ett kjøpesenter ganske tildlig Lørdag morgen. Og han var jo ikke kjørbar! Så når svigermor ringte og hørte hvor han ble av var han på vei til bussen. Hun ble irritert over at jeg ikke kunne kjøre han bort! Jeg som ikke har vært utenfor huset på 4 uker....
 
Hadde blitt kjempe skuffet... opplevde litt det samme sist helg. Mannen hadde vært på julebord natten i forveien og skulle møte sin mor på ett kjøpesenter ganske tildlig Lørdag morgen. Og han var jo ikke kjørbar! Så når svigermor ringte og hørte hvor han ble av var han på vei til bussen. Hun ble irritert over at jeg ikke kunne kjøre han bort! Jeg som ikke har vært utenfor huset på 4 uker....
Herlighet :o
 
Hadde blitt kjempe skuffet... opplevde litt det samme sist helg. Mannen hadde vært på julebord natten i forveien og skulle møte sin mor på ett kjøpesenter ganske tildlig Lørdag morgen. Og han var jo ikke kjørbar! Så når svigermor ringte og hørte hvor han ble av var han på vei til bussen. Hun ble irritert over at jeg ikke kunne kjøre han bort! Jeg som ikke har vært utenfor huset på 4 uker....

Alt man skal forvente... Syns det er urimelig av henne å bli irritert over noe sånt!! God bedring forresten :)
 
Tusen takk for gode svar :) Jeg får bare fortsette å gi beskjed til henne, det er jeg ikke redd for. Men merker at ting stikker mer nå som jeg er så full i hormoner. Gleder meg til det er borte, og jeg ikke er så sensitiv lenger :p

Hun mener det ikke vondt? Mener hun det godt da? Har du behov for å bli trykket mer ned nå liksom?
Ja, jeg stusset litt over den kommentaren hans. Jeg sa jo til henne at jeg var langt nede, men et lite stikk må hun komme med...

Det kan hende hun mente at man bør bli sykemeldt fra jobb hvis man ikke klarer hverdagen hjemme?

Moren min er også sånn. Jeg sier bare klart i fra. Hjelper bare akkurat der og da. Det får bare være. Men det kan jo hende det går inn dersom samboeren din sier at hun må slutte å kritisere deg hele tiden. Jeg tror jeg ville svart at "nei jeg er syk så det får sønnen din gjøre".

Takk for svar :) Med holde hjemmet mener hun å holde det rent og ryddig, det er noe hun har hengt seg oppi siden vi flyttet sammen for 5 år siden, da vi aldri har det så sterilisert som henne, og venter med å rydde lekene til gutten vår har lagt seg. Hmm, tror jeg får si det til henne neste gang. Den var fin :)
 
Har hørt mye slikt jeg også. Vel og merke ikke av min svigermor men min stemor..

Da jeg gikk gravid med minsten ble jeg plaget med gallesteinsanfall. Hun sa jeg ikke måtte bli gravid flere ganger for det hadde ikke jeg helse til..
Forholde våres har blitt bedre med årene, noen ting lar jeg gå inn det ene øret og ut det andre, mens noen ting sier jeg klart i fra om..

Mannen er yrkesskadet i ryggen og kneet, da fikk jeg beskjed om å ta meg en utdannelse for det var jo jeg som måtte forsørge familien.. Eller guttungen som hører dårlig, da var det bare at vi måtte snakke mer til han for han henger nok litt etter...
Man blir jo lei av å høre på alt hun klarer å lire ut av seg..
Noen ganger så sier jeg i fra, noen ganger lar jeg det ligge. Og noen ganger sender jeg linker med info på mail til henne.. enkelte ting virker å komme av uvitenhet, da må de oppdateres!
 
Back
Topp