Svigermor og julegaver i år igjen

mkrago

mkrago

Elsker forumet
Jeg blir litt sprø.

Hun nekter å gi gavene til oss. De skal få de på andre dag når vi kommer på besøk.

Svigermor ble invitert hit på julaften. Ungene våre er 1,5 og 4 år og vi ønsker å begynne å skape våre egne tradisjoner. Jeg har flere ganger sagt at jeg ønsker å feire jul hjemme til de begynner på skolen.

Hun valgte selv å feire jul hjemme med svoger (han og kjæresten ble også invitert hit). Mine mor og mann kommer, sammen med søsteren min og hennes mann og barn. Søsteren min kommer langveis fra så jeg ønsker å feire med henne når hun for en gangs skyld kommer. Har ikke vært nedover til jul på 5 år.

Vi feiret bla jul med svigermor når eldstemann var 1 år.

Storebror gråt og gråt i fjor i bilen på vei hjem, han forstod ikke hvorfor farmor hadde gitt han gaver, det var jo ikke juleaften. (Dette kom han på selv, vi sa ingenting)

Han kommer til å se søskenbarna får gaver fra sin farmor. Men han får ingenting.

Vi har begge skilte foreldre, skal vi da for faen feire jul 4 ganger fordi alle må ha det på sin måte og se ungene åpne gaver. Hvordan skal hun gjøre det når svoger får unger? Dele opp til de hun feire med på julaften så alle får andre dag?

Vi inviterte på grøt i dag, vi foreslo at hun kunne komme i morgen tidlig og gi gavene og la de få åpne en da. Men alt må gjøres på hennes måte.

Hun holder også gaver fra resten av hennes familie gissel, ungene får ikke fra tanter og onkler, oldeforeldre osv heller.

Jeg får ingen støtte av gubben da han er livredd for å såre moren sin. Han forstår ikke at dette faktisk plager meg ekstremt, hun sårer barna mine og får de til å gråte.

Jeg sier til gubben at jeg og gutta ikke dra dit andre dag, det får han selv forklare og ta den diskusjonen. Han var enig med meg i fjor, men har fullstendig glemt den avtalen.

Jeg vet at det høres hardt og egoistisk ut, men jeg har ingen andre forslag til hvordan få henne til å forstå at vi faktisk mener det vi sier. Gubben har prøvd å prate med henne flere ganger, men hun er ekspert på å manipulere han til å gjøre akkurat det hun ønsker.

Redigert.............

Jeg innser jo at det kanskje ikke har kommet så tydelig frem, men mannen min er enig med meg. Han ønsker ikke dette, han sa det selv uten at jeg sa noe i bilen på vei hjem i fjor. Han er fortsatt enig, men klarer ikke å stå opp i forhold til moren sin.


Min mann innrømmer at han ikke har noe barndoms jul, han har ingen tradisjoner, ingen minner og ønsker som han vil bringe videre til våre barn. Han har bare feiret jul borte med alt stresset det innebærer, han ønsker å feire jul hjemme og skape vår jul og våre tradisjoner.

Jeg vet at dette setter han mellom oss, men stemningen blir faktisk verre av at jeg sitter der på andre dag og syder av sinne og frustrasjon over henne og hennes oppførsel.
 
Last edited:
Jeg ser ikkr helt problemet må jeg innrømme
Gjør det noe at de får gavene fra henne 2.dag?
Vi har gjort det sånn selv n0r vi skal til svigerfar i løpet av romjulen, sånn h an får se når barnebarnet pakker opp, vår får uansett nok gaver julaften

Resten er selvsagt ikke greit hun ikke vil gi da
 
Last edited:
Enten må han ta litt mot til seg, eller så får du bare gjøre som du har bestemt deg for nå.
Utrolig stygt med slik følelsesmessig utpressing. Min svigermor prøver seg stadig vekk selv, men har måttet "take a seat" fordi vi har satt ned foten.

Sånne folk skjønner bare hardt mot hardt.
 
Kengu skrev:
Jeg ser ikkr helt problemet må jeg innrømme
Gjør det noe at de får gavene fra henne 2.dag?
Vi har gjort det sånn selv n0r vi skal til svigerfar i løpet av romjulen, sånn h an får se når barnebarnet pakker opp, vår får uansett nok gaver julaften

Resten er selvsagt ikke greit hun ikke vil gi da
Klikk for å utvide …

Det er det faktum at guttungen ikke liker det, han ble forvirra og gråt. Han ble såra.

I tillegg hadde hun valget om å feire jul sammen med oss. Og vi hadde samme diskusjonen i fjor om at vi ikke ønsker dette. Mannen er enig, men tør ikke si henne imot.
 
Last edited:
Uff! Høres ikke noe hyggelig å ut å ha det på denne måten. Jeg tenker det viktigste må være at ungene har en fin jul. Kanskje forberede eldste på at han får gaver hos bestemor andre dag? Når dere vet det skjer har dere muligheten til å hjelpe han med å håndtere det. Foreldrene mine er fremdeles gift, men det hendte vi kun fikk noen av gavene på julaften vi skulle bort og ikke ønsket å ta med alt. Ble bare kos med ekstra gaver i romjulen :santa
 
Skjønner frustrasjonen din, og at situasjonen er lei. Dessverre får du jo ikke gjort så mye med det. Iom at du vet om denne situasjonen kan du jo forklare til 4 åringen at pakkene fra farmor får de to dager etter jul? At du velger å ikke møte opp med unga 2. Juledag synes jeg kanskje blir smålig :) Be the bigger person. Du setter nok samboeren din i en ugrei situasjon også.
 
Ville bare møtt opp 2 juledag, men kanskje forklart på ett senere tidspunkt hvordan du føler. Men i grunn er det din mann som bør si ordentlig ifra. Prøve å forklare 4 åringen også.
 
Du skrev det selv: hun holder gavene som gissel. Jeg tipper hun frykter hun ikke får besøk av dere i julen hvis hun ikke holder tilbake gavene.. Kanskje hun er redd for å sitte ensom og alene hele romjulen om dere (og andre i familien) ikke har ett "lokkemiddel" for å komme til henne?

Nå er det jo litt for sent til å sette seg ned å ta en prat om dette, men hva med å ta opp dette på nyåret? Sett dere ned med henne å fortell hva dere føler, mener og syntes, og la henne få fortelle det samme, og kom deretter til en løsning for neste jul som dere alle kan leve med. Man må gi og ta. :)
 
Frk.Blom88 skrev:
Ville bare møtt opp 2 juledag, men kanskje forklart på ett senere tidspunkt hvordan du føler. Men i grunn er det din mann som bør si ordentlig ifra. Prøve å forklare 4 åringen også.
Klikk for å utvide …

Har snakket med henne flere ganger, men hun ønsker ikke å høre.
 
Forumansvarlig Tamara skrev:
Du skrev det selv: hun holder gavene som gissel. Jeg tipper hun frykter hun ikke får besøk av dere i julen hvis hun ikke holder tilbake gavene.. Kanskje hun er redd for å sitte ensom og alene hele romjulen om dere (og andre i familien) ikke har ett "lokkemiddel" for å komme til henne?

Nå er det jo litt for sent til å sette seg ned å ta en prat om dette, men hva med å ta opp dette på nyåret? Sett dere ned med henne å fortell hva dere føler, mener og syntes, og la henne få fortelle det samme, og kom deretter til en løsning for neste jul som dere alle kan leve med. Man må gi og ta. :)
Klikk for å utvide …

Har snakket med henne flere ganger, men hun kom med dette i går kveld. Hun er ikke til å rikkke. Nekter å høre på oss. Vi snakket om det i fjor, hadde nøyaktig samme situasjon da. Snakker og snakker og snakker, men hun må ha det på sin måte. Hadde ikke vi invitert henne kunne jeg faktisk kanskje forstått, men hun valget selv bort julefeiring med barnebarna, ikke vi som nekter.

Vi hadde jo planlagt besøk lenge før denne diskusjonen oppsto.
 
Huff synes det er trist å ha slike diskusjoner og iallefall trist vist hun holderen igjen andre gaver fra andre enn seg selv.

Jeg ser igrunn ikke problemet med å åpne en gave 2. Juledag og 4 åringen forstår det om du forklarer at bestemor ikke kunne komme på julaften, men hun hadde fremdeles gave til deg. Det blir mange gaver på julaften uansett og ikke alltid at barnet tenker over hvem pakkene kommer fra.
Selvom 4 åringen gråt i fjor er det ikke sikkert han reagerer negativt i år.
Det hadde kanskje vært greit å komme i bunns i hvorfor hun gjør det slik, son at dere kanskje kan ha litt mer forståelse for hennes følelser. Kanskje dere hadde kommet litt bedre overens da.

Her kjente vi en dame som aldri ville komme i julebesøk. Hun likte å få selvskap men ikke å være rundt mange mennesker, iallefall ikke som man ikke kjenner. Ikke alle er like sosiale og det er godt mulig hun er ensom. Det er for noen enkelte å forholde seg til andre mennesker om det ikke er så mange der. Selv egen familie ville hun ikke ha store besøk fra.
Noen ganger ble det litt frustrasjon. Men nå er denne personen død. Man angrer på at man ikke besøkte oftere og hvorfor det skulle være problematisk å respektere hennes ønske.
Jrg håper dere besøker henne alle sammen 2. Juledag slik at barna skal få minner med henne. En dag er hun kanskje borte, da er det trist om dem ikke fikk bli kjent med henne.

Barna vil også merke om du viser at du misliker henne og kan dermed reagere pga deg. Mulig det skjedde i fjor også. Selvom du ikke sa noe, kan det være barnet reagerte på kroppsspråket dit.

Håper dere får en fin jul
 
mkrago skrev:
Jeg blir litt sprø.

Hun nekter å gi gavene til oss. De skal få de på andre dag når vi kommer på besøk.

Svigermor ble invitert hit på julaften. Ungene våre er 1,5 og 4 år og vi ønsker å begynne å skape våre egne tradisjoner. Jeg har flere ganger sagt at jeg ønsker å feire jul hjemme til de begynner på skolen.

Hun valgte selv å feire jul hjemme med svoger (han og kjæresten ble også invitert hit). Mine mor og mann kommer, sammen med søsteren min og hennes mann og barn. Søsteren min kommer langveis fra så jeg ønsker å feire med henne når hun for en gangs skyld kommer. Har ikke vært nedover til jul på 5 år.

Vi feiret bla jul med svigermor når eldstemann var 1 år.

Storebror gråt og gråt i fjor i bilen på vei hjem, han forstod ikke hvorfor farmor hadde gitt han gaver, det var jo ikke juleaften. (Dette kom han på selv, vi sa ingenting)

Han kommer til å se søskenbarna får gaver fra sin farmor. Men han får ingenting.

Vi har begge skilte foreldre, skal vi da for faen feire jul 4 ganger fordi alle må ha det på sin måte og se ungene åpne gaver. Hvordan skal hun gjøre det når svoger får unger? Dele opp til de hun feire med på julaften så alle får andre dag?

Vi inviterte på grøt i dag, vi foreslo at hun kunne komme i morgen tidlig og gi gavene og la de få åpne en da. Men alt må gjøres på hennes måte.

Hun holder også gaver fra resten av hennes familie gissel, ungene får ikke fra tanter og onkler, oldeforeldre osv heller.

Jeg får ingen støtte av gubben da han er livredd for å såre moren sin. Han forstår ikke at dette faktisk plager meg ekstremt, hun sårer barna mine og får de til å gråte.

Jeg sier til gubben at jeg og gutta ikke dra dit andre dag, det får han selv forklare og ta den diskusjonen. Han var enig med meg i fjor, men har fullstendig glemt den avtalen.

Jeg vet at det høres hardt og egoistisk ut, men jeg har ingen andre forslag til hvordan få henne til å forstå at vi faktisk mener det vi sier. Gubben har prøvd å prate med henne flere ganger, men hun er ekspert på å manipulere han til å gjøre akkurat det hun ønsker.
Klikk for å utvide …
Jeg hadde faktisk da blitt hjemme og nekta svigermor å se barna i jula. Dersom hun ikke er villig til å fire på kravene sine i det hele tatt så kan hun bare ha det så godt synes jeg. Sånt er utrolig barnslig oppførsel av en voksen dame! Ungene skal da for f**n få åpne julegavene på julaften, at hun selv ikke gidder å feire med dere er jo ikke ungenes feil. Kjenner jeg blir skikkelig hissig her jeg sitter!
 
Eliz92 skrev:
Huff synes det er trist å ha slike diskusjoner og iallefall trist vist hun holderen igjen andre gaver fra andre enn seg selv.

Jeg ser igrunn ikke problemet med å åpne en gave 2. Juledag og 4 åringen forstår det om du forklarer at bestemor ikke kunne komme på julaften, men hun hadde fremdeles gave til deg. Det blir mange gaver på julaften uansett og ikke alltid at barnet tenker over hvem pakkene kommer fra.
Selvom 4 åringen gråt i fjor er det ikke sikkert han reagerer negativt i år.
Det hadde kanskje vært greit å komme i bunns i hvorfor hun gjør det slik, son at dere kanskje kan ha litt mer forståelse for hennes følelser. Kanskje dere hadde kommet litt bedre overens da.

Her kjente vi en dame som aldri ville komme i julebesøk. Hun likte å få selvskap men ikke å være rundt mange mennesker, iallefall ikke som man ikke kjenner. Ikke alle er like sosiale og det er godt mulig hun er ensom. Det er for noen enkelte å forholde seg til andre mennesker om det ikke er så mange der. Selv egen familie ville hun ikke ha store besøk fra.
Noen ganger ble det litt frustrasjon. Men nå er denne personen død. Man angrer på at man ikke besøkte oftere og hvorfor det skulle være problematisk å respektere hennes ønske.
Jrg håper dere besøker henne alle sammen 2. Juledag slik at barna skal få minner med henne. En dag er hun kanskje borte, da er det trist om dem ikke fikk bli kjent med henne.

Barna vil også merke om du viser at du misliker henne og kan dermed reagere pga deg. Mulig det skjedde i fjor også. Selvom du ikke sa noe, kan det være barnet reagerte på kroppsspråket dit.

Håper dere får en fin jul
Klikk for å utvide …

Jeg kjenner min sønn såpass godt at jeg vet at dette kommer til å plage han. Han er en super intelligent liten gutt som forventet at regler og forventninger skal følges til punkt og prikke. Julegaver skal åpnes på julaften, basta.

Nå må det legges til at guttungen er ekstremt følsom. Vi hadde kjøpt julegaver til våre hunder og til hunden til en nabo som de får gaver fra hunden til, men ikke til hunden til søsteren min som har hundepass hjemme. Da ble han kjempe lei seg, snakket om det i flere timer etter. Og han gråt fordi det var synd på den stakkars hunden.

Da min far hadde misforstått noe ang bursdagen hans og dobbeltbukket og besøkte søsteren min istedenfor, da snakket han om det i flere uker. Han gråt og gråt og trodde morfar aldri skulle komme på bursdagsbesøk til han.

Hvis ikke vi tar ett oppgjør med dette kommer det til å fortsette til hun dør. En ting hadde faktisk vært å holde igjen en pakke, men ikke alle.

Jeg misliker henne ikke, jeg hadde faktisk endelig begynt å like henne, men så gjør hun dette tullet.

Hun er den besteforeldren som ser barnebarna desidert mest, jeg overser alt, aksepterer alt og gjør så sinnsykt godt som jeg kan nettopp fordi jeg ikke ønsker å bli den hurpa av en svigerdatter som sabotere og ødelegger forholdet mellom farmor og barnebarna.

Gubben vokste opp med å feire jul enten hos farmor eller mormor med opptil 20 gjester så kan ikke fatte at det er menneskemengden som gjør noe, da er det i så fall bare fordi det er min familie og så vondt ønsker jeg ikke å tenke om henne. Tror bare det er at hun ønsker å være i sentrum. Vi har 4 sett foreldre så det er ikke noe alternativ at vi bare feire med et sett i året. Og skulle alle holdt på med dette tullet ville det blitt jul i en uke.
 
mkrago skrev:
Jeg kjenner min sønn såpass godt at jeg vet at dette kommer til å plage han. Han er en super intelligent liten gutt som forventet at regler og forventninger skal følges til punkt og prikke. Julegaver skal åpnes på julaften, basta.

Nå må det legges til at guttungen er ekstremt følsom. Vi hadde kjøpt julegaver til våre hunder og til hunden til en nabo som de får gaver fra hunden til, men ikke til hunden til søsteren min som har hundepass hjemme. Da ble han kjempe lei seg, snakket om det i flere timer etter. Og han gråt fordi det var synd på den stakkars hunden.

Da min far hadde misforstått noe ang bursdagen hans og dobbeltbukket og besøkte søsteren min istedenfor, da snakket han om det i flere uker. Han gråt og gråt og trodde morfar aldri skulle komme på bursdagsbesøk til han.

Hvis ikke vi tar ett oppgjør med dette kommer det til å fortsette til hun dør. En ting hadde faktisk vært å holde igjen en pakke, men ikke alle.

Jeg misliker henne ikke, jeg hadde faktisk endelig begynt å like henne, men så gjør hun dette tullet.

Hun er den besteforeldren som ser barnebarna desidert mest, jeg overser alt, aksepterer alt og gjør så sinnsykt godt som jeg kan nettopp fordi jeg ikke ønsker å bli den hurpa av en svigerdatter som sabotere og ødelegger forholdet mellom farmor og barnebarna.

Gubben vokste opp med å feire jul enten hos farmor eller mormor med opptil 20 gjester så kan ikke fatte at det er menneskemengden som gjør noe, da er det i så fall bare fordi det er min familie og så vondt ønsker jeg ikke å tenke om henne. Tror bare det er at hun ønsker å være i sentrum. Vi har 4 sett foreldre så det er ikke noe alternativ at vi bare feire med et sett i året. Og skulle alle holdt på med dette tullet ville det blitt jul i en uke.
Klikk for å utvide …

Tenker at du må forklare og snakke skikkelig med sønnen din om dette. For motgang og uforutsette ting vil han møte i livet og slik er livet. Dette er noe han trenger hjelp fra dere til å takle.
Mine barn åpner gaver fra min familie på julaften, så reiser vi til svigers 1 juledag, og åpner alle gavene fra pappan sin side der. Dette fordi de er amerikansk og har med seg den tradisjonen med å feire 1 juledag. Dvs barna våre får mindre på julaften mtp de andre søskenbarna, fordi de får halvparten dagen etter.. dette er noe de må ha godtatt, nå setter de pris på å ha "2" julaftener.
Sønnen din kan glede seg til å få gaver 2!! Ganger, han er superheldig! Vri på det slik at han føler han er ekstra heldig!

Svigermoren din må skjønne at du også har en familie som vil feire sammen med dere. Når sønnen hennes har fått egen familie, er det naturlig at det kan bli annenhver jul med hver fam. Slik er det bare. Om hun ikke tåler det og vil ha monopol på dere er det hennes problem.
Ikke bruk energi på henne.
Kos deg sammen med fam din i jula
 
Jeg hadde sagt at farmor kunne ikke komme i år selv om hun hadde veldig lyst. Vi skal åpne gavene hos farmor for da blir hun så glad i hjertet sitt.. Hun vil jo se om du liker gavene.
 
Vet hun at sønnen din gråt og ble lei seg av dette i fjor? Hva er det med svigermødre egentlig? Er det bare meg, eller er mannens mor alltid værst? [emoji23] Synes det er en gjenganger at menns mødre gjør sånne ting. Er det noe med at en føler en mister sønnen sin litt når han får egen familie mens våre mødre ikke føler det slik når vi finner oss en partner? Synes det er så typisk med sånne sjalu og krevende svigermødre som må ha det på sin måte nesten bare på trass. Og at det hele tiden blir en slags konkurranse mellom svigermor-og datter.
 
vårbarn:) skrev:
Vet hun at sønnen din gråt og ble lei seg av dette i fjor? Hva er det med svigermødre egentlig? Er det bare meg, eller er mannens mor alltid værst? [emoji23] Synes det er en gjenganger at menns mødre gjør sånne ting. Er det noe med at en føler en mister sønnen sin litt når han får egen familie mens våre mødre ikke føler det slik når vi finner oss en partner? Synes det er så typisk med sånne sjalu og krevende svigermødre som må ha det på sin måte nesten bare på trass. Og at det hele tiden blir en slags konkurranse mellom svigermor-og datter.
Klikk for å utvide …

Ja, vi fortalte det i fjor og igjen nå i år når hun kom med dette kravet.
 
Junigull18 skrev:
Jeg hadde sagt at farmor kunne ikke komme i år selv om hun hadde veldig lyst. Vi skal åpne gavene hos farmor for da blir hun så glad i hjertet sitt.. Hun vil jo se om du liker gavene.
Klikk for å utvide …

Jeg ser ikke hvorfor hun skal få lov til å diktere våre tradisjoner og hvordan vi ønsker å oppdra våre barn, bare fordi hun kjefter og lager mest mulig drama. Dette er bare en liten ting av alt hun gjør med våre barn der hun bare overkjører oss og våre ønsker. De andre tingene har jeg faktisk klart å ikke bry meg så mye om. Men akkurat nå ble det for mye innblanding. Hun valget bort julefeiring med barnebarna helt og holdent frivillig, ingen som tvinger henne. Vi invitert også flere andre mennesker fordi hun ønsket det.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp